tirsdag, mai 31, 2016

I don't want to blog about this

Jeg har slettes ikke lyst å skrive om akkurat dette, men jeg kommer meg inne videre uten. Jeg orker ikke gå rundt å si det til hver enkelt, og jeg orker ikke å svare på "hvordan klarte du det?!" flere ganger. Jeg orker i hvertfall ikke å måtte forklare meg ovenfor kommentaren "klarer du ikke ta vare på tingene dine?!". 

For denne gangen må jeg bare velge å tro at det går ann å være så forbanna uheldig. Jeg har to dager dvelet over hva jeg kunne gjort annerledes. Hva om jeg var enda mer forsinket? Hva om jeg faktisk var i tide og ikke stresset? Hva om det ikke hadde begynt å regne? Hva om ditt og hva om datt. Å analysere etter svar på hva jeg kunne gjort funker ikke. Jeg ble ikke mindre lei meg av det. Så jeg har tatt et valg, jeg var forbanna uheldig. Så enkelt er det. 

For på søndag deiset den nyreparerte telefonen min rett ned i asfalten og fikk to fine sprekker i skjermen. Og det resulterte i at touchen i skjermen ikke fungerer. Så ja. Jeg bare knuste telefonen som ble reparert for 3 uker siden. Tenk dere så kult. Tenk dere følelsen av å kaste bort 2500 spenn. Tenk dere å hvordan det føles. Ja, jeg kunne like så godt bare kjøpt meg ny i stedet for å reparere den. Men da kunne det vært den jeg knuste. Hva er kjipest. Ikke vet jeg. 

Det jeg vet er at den nye telefonen jeg skal ha skal ha et ekstra beskyttelseslag av herdet glass. Den skal og ha ett ganske så greit deksel, om ikke etui. Ja, den skal definitivt ha mobilforsirking. Den skal være fuckings bulletproof ass. Og jeg, jeg skal lære meg å være i tide. Lære meg å slutte å stresse. Lære meg å legge telefonen på ett trygt sted. 

Også lar vi det ligge. Ok. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Gjerne legg igjen en kommentar her! ;)