Training to become a better runner; Update.

God lørdag!

Jeg sitter her og kjenner hvordan en tung treningsuke føles i kroppen. Så da tenkte jeg like så godt jeg kunne fortelle litt om hvordan det har gått så langt med treningsopplegget. 

Jeg startet med 5 uker med normal treningsmengde, det vil si 4 treninger totalt i uken inkludert overkroppsøkten. Det er en treningsmengde jeg er veldig vandt meg, og noe jeg som regel får til uansett hvordan uken ser ut. Det har gått veldig greit og kroppen har vært med hele veien. Det å ha en plan som forteller meg hva jeg skal trene har fått meg til å gjennomføre alle økter jeg har satt opp. Foruten overkroppsøktene som har en tendens til å falle ut etter som den kommer utenom treningsplanen for å bli en bedre løper. 

Jeg har lært en del om hva forskjellige treningstyper innebærer, og kjenner endelig at jeg har skjønt hva eksplosiv trening vil si kontra max styrke. Jeg har og lagt merke til at det er mye gøyere å løpe og kjøre løpeøkter når det blir variert og ikke bare den samme joggerunden hele tiden. Jeg løper intervall, kjører hastighetstrening og langkjør økter. Jeg varierer med å løpe på mølle, ute, og hva jeg velger å fokusere på. Og det er så gøy! Jeg var veldig glad i å løpe før, men nå er det en lidenskap. Jeg merker det spesielt på hvor entusiastisk jeg blir når temaet løping kommer frem i samtaler. 

Etter 5 uker med normal treningsmengde skal jeg i følge planen å ha 2 tunge uker. Det vil si at jeg kjører på med enten en ekstra løpekøkt eller en ekstra styrkeøkt i uken. Jeg er snart ferdig med min første tunge uke og må si jeg har taklet denne tunge uken mye bedre en hva jeg så for meg at jeg skulle. Jeg er riktig nokk sliten og trøtt i kroppen, og den har nokk fått seg en liten overraskelse. Jeg legger merke til at jeg  får ikke gjort like mye hjemme, men det er bare for 2 uker så det går fint. Det er viktig å slappe av når jeg kan merker jeg.

Likevel kjenner jeg på en helt spesiell mestringsfølelse. Jeg klarer mer langt mer enn jeg tror og jeg er positivt overrasket over meg selv. Det føles innmari godt å ha en kropp som fungerer så bra. Også er det veldig deilig når trening er gøy å gjennomføre!

Stretch out

Hei og god fredag!

Jeg skal snart dra å  gjøre ukas siste arbeidsinnsats før det blir helg på meg og. Det skal bli litt deilig å ha fri imorgen, og da vurderer jeg å stikke å gjøre ukas siste treningsøkt. Bare for å ha det gjort. Noen ganger sitter det rett og slett langt inne å komme seg på trening på en søndag. Da er det ofte styrkeøkten på overkropp som faller bort, og det er jo litt dumt.

Ellers er femte uke med treningsplan snart overstått, og jeg føler fortsatt at det går veldig bra. Jeg merker fremgang og det er en kjempemotivasjon. Neste uke kommer den første av to tunge treningsuker og jeg er spent på om det kommer til å gå bra. Så langt har jo treningsplanen min motivert meg til å gjennomføre, det er bare å krysse fingrene for at den hjelper meg de neste ukene også.

Etter en økt med langkjør på tirsdag og en økt med eksplosiv styrke i går, var det veldig godt å kjøre på med en restitusjons økt idag. Det ble 25 min på ellipsemaskin med lett motstand, og masse bøy og tøy etterpå. Innimellom alle de intense øktene er det veldig godt å kunne kjøre en rolig økt. Og det er iallfall godt å løsne litt opp på de musklene som begynner å bli støle etter gårdagens økt ;)

The joy of running after 6 months

God fredags formiddag! Denne gangen kan jeg faktisk skrive; snart er det helg! Jeg har nemlig frihelg, og jeg ser så utrolig frem til det! Har foreløbig ikke store planene, men det får jeg fort ordnet. Og det blir nokk ukens siste treningsøkt i løpet av helgen. Skal ikke se bort ifra at jeg tar meg en tur ut i marka igjen. For det er det jeg skal fortelle dere om idagens innlegg; gårsdagens tur opp til og rundt theisendammen.

For når fysioterapeuten min sier at jeg nå kan begynne å gå turer i marka hvor jeg legger inn små økter med 2-3 min lett løping - så gjør jeg jo akkurat det. Dagen etterpå. Om ikke det sier hvor mye jeg ønsker å komme meg tilbake til min favoritt type innen kondisjonstrening så vet ikke jeg. Etter jobb stoppet jeg på solsiden senter for å stikke innom Clas Ohlson for å kjøpe meg en knestøtte. Og etter at jeg hadde fått kommet meg hjem og spist noe mat gjorde jeg meg klar med kompresjonsstrømper og knestøtte. Bedre å være forberet og gi kneet ordentlig støtte, enn å ende opp med å få vondt, sant?

Det er riktig nokk hoften som er problemet, og som skaper friksjon mellom i-båndet og kneledd, men det skader jo ikke å gi kneet støtte. Jeg velger nå å tro at det var med på å hindre utløsning av smerter. For da jeg kom meg av asfalt og på stien opp Iladalen klarte jeg ikke å motstå å løpe. Jeg prøvde å være streng med meg selv og satte som mål at jeg skulle høre en halv sang, så løpe resten av sangen. Der etter en pause med rask gange før jeg gjentok det samme med en ny sang. Men løpegleden tok kanskje litt overhånd? Løpegleden ser du i øynene mine på bildet under, haha.

Løpegleden kom som et rent adrenalin og lykkesjokk. For det gikk så utrolig bra! Etter 6 måneder med løpestopp må jeg jobbe en del med teknikken, men jeg har like vell ikke havnet helt på trynet. Så i går var jeg veldig nøye med å passe på å bruke fotene som ett springblad istedet for å lande på hælen, og jeg passet også på avstanden mellom beina. Jeg har vært en løper som har løpt med beina alt for tett i og med at kneene har en tendens til å falle innover fordi jeg ikke har en fullstendig bue under fotbladet. Så terping på teknikk er viktig de gangene jeg løper. 

Etter en runde rundt vannet tok jeg meg en liten kort pause og sjekket hvordan ståa var med kneet ved å gå i nedoverbakke. Ingen problemer med å bøye kneet og ingen smerter! Her holdt jeg nesten på å felle en tåre. Fysioterapien funker. Jeg lyver totalt, så klart felte jeg noen tårer. Dette er favorittsporten min, og jeg begynner endelig å se ett lys i tunellen. Det som blir kjempe viktig nå er å ikke starte for hardt. Og når jeg får klarsignal til å kunne begynne å trene opp til halvmaraton skal jeg få terapeuten min til å hjelpe meg med å legge opp en plan, slik at jeg ikke starter for brått igjen. 

Etter ett par gledestårer var det på tide å snu og komme seg hjemover. Det begynte å bli litt for mørkt for min komfortsone og det er ikke gatelys langs stien rundt dammen. Det var likevell nokk folk rundt løypene til at jeg ikke følte meg utrygg. Jeg er nemlig litt pysete ute i skog når det blir for mørkt. 

Vell hjemme igjen og null smerter opp og ned trappa hadde jeg en date med foam rollern. Jeg tok meg innmari god tid, så derfor hadde jeg unnet meg nyeste utgave av Det Nye hvor man fikk med Det Nye Shape up. Dermed hadde jeg lesestoff mens jeg rullet. Jeg kjenner enda ikke noe til å være stiv og støl, noe som er kjempebra med tanke på at det er første gangen på lenge at jeg har brukt musklene slik man gjør under løping. 

Nå er jeg og veldig spent på om det vil være noe smerter eller ubehag når jeg går ned trappa. Men det finner jeg ut når jeg skal til jobb. Jeg krysser fingrene for at det vil være minimalt. 

Fy flate, jeg er så lykkelig!

Something new & pink

I skrivende stund koser jeg meg med en kopp mocca latte fra kapselmaskinen min og høy musikk på anlegget. Jeg hold på å sovne her i sted da jeg skulle kose med største pus som hadde krøllet seg så fint oppå sengen. Alarmbjellene burde jo ha ringt. Jeg kom meg utrolig nokk opp halv 8 idag, og hadde nettopp vært på trening.

Apropo trening så ble det en rygg økt med gubben i dag. Jeg dro jo han selvfølgelig å Clas Ohlson for å kjøpe meg et headset før trening. Det var nesten uutholdelig og ikke ha noe motivasjons musikk på øret da jeg trente i går, så jeg måtte bare ha tak i det og grep sjansen på vei til 3T. Det ble Clas Ohlsons egne Stereo Headset. Vil jo helst ha Apple Earpods etter som jeg er utrolig fornøyd med dem, men de er litt dyrere. Og jeg har nettopp mistet et relativt nytt et. Likevell, må si jeg fallt for den knæsje rosafargen, og at ledningen var flat og bred. Nå trenger jeg bare noe smart å surre dem rundt slik at jeg ikke ødelegger eller mister dem.

Dagens trening var som sagt en økt på rygg, og biceps selvfølgelig. Gubben trener 3 splitt, noe som fungerer helt greit for meg. Bortsett fra at jeg har med alternative ben/rumpe øvelser på bryst og triceps økta. Ben 2 ganger i uken må til! Det kjentes iallefall godt å ta 50 kg i markløft i dag. Ble 37 kg på ro, og der vet jeg at jeg egentlig klarer 40. Men grepet var ikke helt med. NESTE GANG! :P Fikk perset meg på hang-ups med lilla strikk, endelig lagt fra meg det grønne - hurra! Jeg fikk og økt litt på vekta under nedtrekk med bred og smal grep. Føler det hjalp veldig å ha motivasjons musikk på øret altså!

Det er og foresten bare til å bli vandt med oppdateringer om trening! Det er godt å fortelle om noe jeg brenner for, og det er godt for meg selv å ha et lite referat å se tilbake til. Samtidig er det for å motive meg selv til å pushe litt ekstra. Det er så godt hver gang jeg klarer ett av de små målene jeg setter meg, og fremgang er så utrolig viktig. 50 kg på mark var virkelig en milepæl for meg, noe som jeg klarte litt før påske. Og da savnet jeg å ha et sted jeg kunne fortelle gladnyheten på.

Nå skal jeg ha i meg resten av kaffen og lete fram støvsugeren. Med langhårete katter er vi nøgd til å støvsuge 2 ganger i uken. Etter det må jeg handle meg noe middag! Dagen går unna her med andre ord, og jeg skal komme meg tidlig i seng etter som jeg skal på jobb til kl 8 imorgen!

Hvordan har din start på uken etter påska vært? :)

- Vi snakkes

All I want to do is to RUN

God morgen! Jeg tenkte at jeg kunne fortelle litt om denne løpinga som jeg ikke kan gjøre. Men først og fremst, hvorfor løping? Det har jeg faktisk ikke helt svaret på. Det var treningsformen jeg fant og likte andre året på videregående. Det var da jeg begynte å trene og løpe ofte. Jeg satte musikk i ørene og gikk ut døra og løp en times tid, og det var befriende.

 

Da jeg etter to år flyttet til Trondheim implementerte jeg et par økter med yoga og en sjelden økt med styrke, men i hovedsak var det løping jeg gjorde. Jeg løp mye i oppoverbakker, oppover persaunveien spesielt, og hadde først første pause oppå toppen. Etterhvert hadde jeg ikke pause i det hele tatt. Jeg løp ikke så fort i gjennomsnittet, men jeg hadde utholdenhet som fy. 

Men etter hvert begynte den faste timeslange løypa mi å bli for kort. Jeg løp den på under en time, og måtte stadig vekk forlenge den. Løypa ble lengre og lengre etter hvert som jeg ble raskere. Og jeg løp i all slags vær. Jeg løp på brennhete sommerdager, i pissregn om høsten og i snøstorm og 16 minusgrader. Selvfølgelig var ikke bitende kald luft så godt å få ned i lungene, men det var bare å kle seg etter været. De kaldeste vinterdagene tok jeg på meg en hals og dro opp over munnen, for løpe skulle jeg uansett.

Det er som om når du skrur på høy musikk hjemme og rydder i klesskapet, tar oppvask eller svinger deg en runde med moppen og lar tankene fly. Eller når du gjør det du virkeleig elsker og havner i en boble der tid og folk rundt deg forsvinner. Det er du, musikken og løpeprestasjonene som gjelder.

Og så kom tiden da jeg følte jeg så ut som en A. Jeg hadde fine faste bein, men overkroppen var slapp. Dermed begynte jeg meg styrketrening i for av kroppsvektsøvelser. Og gjerne yoga og pilates. Jeg løp forstatt 1-2 ganger i uken. Dette var mitt beste treningsår noen sinne. Men så skulle jeg over dammen å studere sistet året på bacheloren min i england. Og her forsvant treningsrutinene helt. Å være student med alt av lesestoff på enkelsk var tidskrevende. De første ukene hadde jeg kraftig hodepine dagen lang. Etterhvert som ting ble litt lettere prøvde jeg å få tid til en og annen treningsøkt, men du har ikke akkurat så mye tid til overs når du er på siste året. Så jeg gikk fra å ha det beste treningsåret og formen til det værste. 

Bedre ble det ikke da jeg kom hjem heller. Jeg prøvde, men all jobbsøkingeng og den negative kroppsformen som kom av å surre hjemme og ikke vite om jeg hadde råd til å bli i trondheim eller ikke, tok all energien i fra meg. Jeg sank langt ned. Og da jeg fikk min første jobb ble ikke trening en prioritet. Jeg måtte prioritere å få meg selv på bena igjen, få energien til de hverdagslige gjøremålene. Jeg var så sliten da jeg kom hjem fra jobb at å lage middag eller ta oppvask var et ork å få til. 

Jeg begynte etter hvert å trene litt smått, en økt her og en økt der. Men det tok flere måneder før jeg klate å få noe hjevn rytme. Jeg begynte å bli med gubben når han skulle til 3T for å trene, og det hjalp å ha han som en dra kraft. Litt etter litt kom energien tilbake igjen, og det er først nå de siste ukene jeg endelig føler at jeg klarer å få til 3-4 treningsøkter per uke igjen. 

Så med energien tilbake igjen bestemte jeg meg i Januar for at jeg måtte ta opp løpingen igjen. Jeg satte meg som mål å skulle komme meg i form til å løpe halvmarathon til høsten. De første intervall øktene med 4x4 gikk høvelig bra, og det føltes så herlig å gjøre en innsats for løpeformen igjen. Men så kom det. Dagen etter en løpeøkt var det fryktelig ubehagelig å gå ned trappen. Dag to etter løping var det nesten like ubehagelig å gå opp trappa også. Etter ett par løpeøkter til hvor ubehag gikk over til dirkete smerter og vanskeligheter å få høyreben ned trappa skjønte jeg at dette var noe som ikke bare kom til å gå over av seg selv.

Så jeg tok tak i det og kom meg til legen. Før jeg dro til legen testet jeg om jeg fikk vondt ved sykkling, gå turer eller ved en økt på elipsemaskin, men nei, det var kun løpingen. Det er belastning som kun oppstår under løping som utløser det. Og ut i fra forklaringen min mistenker legen min noe, men vi ble enige om å ta MR for å utelukke andre ting det kunne være. Har jeg det legen min misstenker, kan jeg legge løping og halvmarathon på hylla. For da er det snakk om veldig lang rehabiliterings tid.  Imorgen kveld skal jeg til MR, og jeg er spent på om det er noe synlig galt med kneet eller ikke. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil at resultatet skal være. Er det snakk om rehabilitering i form av trening og øvelser jeg kan gjøre er det en ting. Minuset er bare om det vil ta veldig lang tid. Men hva om det er noe som kun en operasjon kan fikse? Er det verdt å operere kneet om jeg kun får vondt etter å ha løpt? Jeg er helt fint ellers. Litt ubehag på jobb, men ikke av samme karakter eller type. Og jeg har en jobb som sliter veldig på knærne. Og det er ikke altid at jeg i farten på jobb husker å løfte, bære og flytte ting riktig. Og da kan en belastningskade fort oppstå. 

Det er altså mange tanker som surrer rundt i hodet mitt angående dette. Jeg vil så innmari løpe. Jeg savner det så utrolig mye. Etter MR vil det ta noen uker før jeg får svar, pluss at jeg må snakke med legen om det. Så det er lenge til jeg før løpt noe. Jeg må nesten bare bite i idet. Jeg får heldigvis ikke vondt under eller etter styrketrening, og jeg er veldig glad for det! 

- Vi snakkes 

Cardio needs to improve

Jeg sitter i sofaen og koser meg, og det gjør ekstra godt etter som jeg fikk unnagjort en grei treningsøkt for noen timer siden. Jeg må virkelig si at den økten satt langt inne. Lette meg ihjel etter noen øreplugger som ikke var å oppdrive. Og kroppen var rett og slett ikke helt med. Men en god 4x4 økt på elipsemaskin ble det. Det er innmari godt å kjenne kroppen jobbe etter en pause, så jeg sier meg fornøyd. Ekstra godt var det å strekke etterpå å oppdage at jeg får hele håndflaten i matta når jeg står med rette ben. Det har jeg aldri klart før - føles godt! 

Jeg savner virkelig å løpe, og når jeg ikke kan det blir det ikke mye kondisjonstrening. Og et par dårlige treningsår har heller ikke hjulpet på. Så jeg kan ærlig innrøme at kondisen min er mye dårligere enn den en gang var. For et par år siden var den innmari god. Jeg løp lenge, langt og i all slags vær. Flere ganger i uken.

Men så kom england og siste året på bacheloren. Og deretter kom arbeidsledighet og jeg var tappet for engeri. Det er over ett år siden jeg kom meg i jobb og det er først nå jeg føler at engergien er tilbake. Og det er så deilig!

Dermed er det bare en ting å gjøre med det. Jeg må skvise inn flere økter med intervalltreninger på elipsemaskin eller sykkel. Så krysser jeg fingrene for at det ikke blir så lenge til jeg kan løpe! :)

- Vi snakkes

And she saw the city from a new perspective

Så har jeg endelig kommet meg opp på Geitfjellet. Var jammen ta på tide, ikke sant? Jeg har tross alt bodd her side 2009. Og jeg elsker å fra på fjellturer. Ikke at dette var en direkte topp tur, men for en utsikt! Utrolig å få oversikt over hele byen, og kveldsolen var prikken over i'en. Litt søle og gjørme var det, og joggeskoa mine fikk virkelig smake. Men det hele var verdt det ;)

If they can, so can I!

God morgen! Ny uke, nye muligheter heter det. Jeg startet på nye muligheter allerede igår jeg, hvorfor vente til en mandag? Hvorfor sier vi at forrige uke var grusom, og at denne skal bli bedre? Forandringer, sette mål og gjøre noe nytt er jo noe du kan starte med når tid som helst. Du trenger jo ikke vente til en ny mandag, en ny måned eller ett nytt år. 

Jeg har alltid drømt om å kunne stå på hodet og på hendene. Så jeg bestemte meg igår for å skrive ned trenings målene mine, og progresjon med dato. For vist andre kan, så kan definitivt jeg også! Vist andre kan så er det fullt mulig. Så jeg må jobbe med å styrke kjernemuskelnatur, forbedre balanse og bli vandt med å være opp-ned. En dag skal jeg klare å rette ut bena! For i går klarte jeg noe jeg aldri har klart før, eller delvis ikke turt å gjøre før - Å stå på hode med armstøtte og bøyde ben. Og det var tungt! Og for noen uker siden var det første gangen jeg turte å stå på hendene imot en vegg. Ubehagelig, men å nå nye mål handler om å pushe seg ut av komfort sonen. Og en gang blir jeg jo vandt med at verden er opp-ned! Så er er litt inspirasjon ;)

Good Morning! Why wait for a new week, a new month or a new year to start to set goals and improve yourself? Do it now! Yesterday I finally managed to do a headstand with arm support and bent feet. And one day I will manage to do a proper headstand. So I need to strenghten my core, improve my balance and get used to the world being upside-down. It is all about pushing myself out of my comfort zone. We all can do it!

- xox The Girl on Edge

Sunny Sunday run

Just a little video I took at West Park after my run over there! Felt like I was in one of the big cities, you know those movies where the character is running though a city park. And I have never run though such a big park either, nor stopped to stretch out and do some push up on the grass. If felt very freeing to do that, not caring about people who minded their own business. I love outdoor workouts. 

Have a nice sunday everyone~!

X X O X X  ( [ ] u [ ] ) y ~