Viser innlegg med etiketten jogging. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten jogging. Vis alle innlegg

onsdag, juni 08, 2016

Love the energy


God kveld!

Jeg og pusene ligger her, som 3 randome brikker slengt på sofaen. Etter to dager med jogging til jobb er jeg helt ute av meg. Sliten, men på en god måte. Jeg har lenge vært lei av å ta buss til jobb, og jeg er veldig glad for at jeg har funnet ut det er andre alternativer til det å sykle. For jeg har ikke vært noe flink til å prioritere å få sykkelen i orden. Å gå til jobb er en fantastisk måte å få sikret meg noen en time med sol på kroppen og frisk luft i lungene. Så frisk som den blir i Trondheim by vel og merke. 

Å jogge til jobb er en fantastisk herlig ting å gjøre, og det er deilig å kunne gå hjem fra jobb å vite at dagens treningsøkt er unnagjort. Det er og en fin måte å sikre at jeg får x antal kilometer i uken og en god dose mengdetrening.

Jeg føler akkurat nå at jeg har skrudd aktivitetsnivået mitt fra 90% til 130% liksom. Hva en jeg prøver å gjøre sitter jeg bare her på sofaen og gjesper. Det virker og som om mitt humør smitter over på pusene. Leke? Næææh......  Men det føles så godt! Jeg sover som en sten om natten og føler jeg er sånn passe våken når alarmene ringer. På jobb har jeg overskudd, og jammen har jeg ikke det hjemme og. For eksempel, i går jogget jeg til jobb også gikk jeg hjem etter på. Da jeg kom hjem ordnet jeg middag, tok oppvask og vasket gulv i alle rom. Hvem skulle tro det!

Og bildet? Ja jeg har kjøpt meg to nye kaktuser jeg <3

lørdag, januar 16, 2016

Running uphill and down again

God lørdag, folkens!

Det er ett lite kvarter til jeg skal gå til bussen for å komme meg på jobb, og jeg sitter her med kaffekoppen og tenkte jeg skulle rekke å oppdatere dere på gårsdagens løpetur. For det første var det et helt utrolig nydelig vær igår, blå himmel og sol i sikte. Men kaldt var det, så jeg løper med superundertøy under treningsklærne og en buff trekt godt over munn og kinn. 

Kjempestas var det også at gubben slang seg med. Han er en flink driver, han vet når han skal la meg løpe i front og styre tempo og han vet når jeg trenger en ekstra push. Vi løp oppover Iladalen opp til Theisendammen, planen var å løpe rundt, men det var rett og slett for mye is til det. Neste gang skal jeg huske å ta med brodder. 

Dermed snudde vi og jogget samme løypa ned igjen, og jammen ble det ikke nesten en mil! Så nå vet jeg at når jeg skal komme meg over mila, kan jeg jogge opp til Theisedammen og en runde rundt. Deretter kan jeg øke med flere runder. Det er jo så utrolig fint å jogge der!

Jeg er veldig fornøyd med å klare å jogge så langt på litt over timen. Det ble jo en del motbakker så tiden per kilometer er heller ikke så verst. Jeg tenker jo som så at jeg må variere hvor og hvordan jeg løper på disse langkjørene. Jeg kan ikke bare løpe i byen på nesten flat bakke hele tiden. Jeg må lære beina å takkle litt ups and downs. Og jeg elsker jo å løpe i motbakker og var for noen år siden veldig god til det. Så det skal ikke bli noe problem!


I went for a run with my partner yesterday. It was pretty cold, but there was clear blue sky and sunny. We ran up Iladalen and continued to Theisendammen. The plan was to run around it but there was to much ice, so we turned around and ran back home. I am pretty satisfied with the time and length of the run. And the average pace isn't bad for running uphill!

søndag, januar 10, 2016

The first long run workout

God søndags kveld! 

Julen er 100% tatt ned og det er skikkelig tomt i vinduene. Og det er i hvertfall tomt der juletreet stod. Men, til gjengeld har jeg fått mer åpne vinduer og større følelse av rom og luft i stuen. Så litt trist, men samtidig veldig godt. 

Gubben har dratt til levanger igjen, og det er bare meg og pusene hær. Jeg er tung og sliten i kroppen etter årest første joggetur. Ja, litt tungt var det men kilometerene telte seg oppover veldig raskt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for  å løpe i 40 min, men det ble til slutt 8 km på 50 minutter. Jeg selv synes det er veldig bra til å være årets første tur! Det gir meg håp om at det er muligheter for at jeg skal klare å trene meg såpass opp at jeg klarer halvmaraton ett sted mellom 2 timer og 2:15. 



For klare å løpe 8km følte jeg egentlig at jeg løp veldig langt. Jeg løp til Ila, så nesten hele runden rundt elven før jeg løp opp mot festningen. Altså til ene siden av byen og opp helt på andre siden. Den lille røde delen er da jeg måtte ta min første og eneste pause. Jeg er veldig stolt over at jeg hadde sterk nok mentalitet til å holde ut så lenge. Helt frem til da lå gjennomsnittsfarten på 6:05 pr kilometer. Om jeg ganger det med 21km som er ca lengden på et halvmaratonløp så får jeg tid på 1 time og 7 minutter. Give or take.

Ett så langt løp er mer krevende en bare 8 km. Det krever mentalitet, og utholdenhet. Og det er nettopp dette som er poenget med langkjør trening. At jeg skal fokusere på det å holde ut, og ha god nok mentalitet. Jeg skal ærlig innrømme at jeg de første 4 kilometerene tenkte på akkurat dette innlegget. Da det ble bare jeg, pusten og musikken igjen kjente jeg at det ble tyngre. Jeg må altså finne ting jeg kan tenke på under veis.

Fokus på teknik hjelper også mye. Det å tenke på hvordan jeg løper tar vekk fokuset på hvor sliten jeg er. Jeg er nok en mye bedre løper teknisk nå enn jeg noen gang har vært, men jeg har fortsatt mye å hente inn på teknikk. Jo mer riktig jeg løper jo lettere vil det bli å gjennomføre de lange distansene. Målet er jo å øke tiden på disse langkjørtreningene mine etterhvert. I neste uke skal jeg satse på 9 km innen timen. Men nå er det litt oppvask, før jeg skal se første episode av The Shannara Chronicles. 



We have taken down all of the christmas decor in our windows, and our christmas three. It feels quite empty now, but on the bright side the rooms feels more spacious. It's a bit sad that its over for this time, but at the same time pretty good.

My better half is back at Levanger again, so it's just me and the cats. My body feels pretty heavy and tired after my first run outdoors today. It was hard, but the kilometers went surprisingly fast. I had decided to run for 40 minutes, but I ended at 8km on 50. I myself thinks that's a pretty good start. I may be able train myself up so I can finish a half marathon somewhere between 2 hours and 2,15 hours. 

I ran from one side of the town to the complete opposed site to be able to finish at 8 km. I had one break where I had to walk and give myself a little peptalk. I have a pretty strong mentality when it comes to running but I need to try and improve it. I also noticed that thinking about making this entry kept my thoughts away from thinking about how tired I was. Focusing on technique also helped. I am a better runer technically than I have ever been, but I have room for a lot of improvement. 

But that is what these long run workouts are for. To improve mentality, technique and endurance. 

Now I am going to do some dishes, and whats the first episode of HBO's new serie; The Shannara Chronicles, before I will go to bed. 

fredag, september 18, 2015

The joy of running after 6 months



God fredags formiddag! Denne gangen kan jeg faktisk skrive; snart er det helg! Jeg har nemlig frihelg, og jeg ser så utrolig frem til det! Har foreløbig ikke store planene, men det får jeg fort ordnet. Og det blir nokk ukens siste treningsøkt i løpet av helgen. Skal ikke se bort ifra at jeg tar meg en tur ut i marka igjen. For det er det jeg skal fortelle dere om idagens innlegg; gårsdagens tur opp til og rundt theisendammen.

For når fysioterapeuten min sier at jeg nå kan begynne å gå turer i marka hvor jeg legger inn små økter med 2-3 min lett løping - så gjør jeg jo akkurat det. Dagen etterpå. Om ikke det sier hvor mye jeg ønsker å komme meg tilbake til min favoritt type innen kondisjonstrening så vet ikke jeg. Etter jobb stoppet jeg på solsiden senter for å stikke innom Clas Ohlson for å kjøpe meg en knestøtte. Og etter at jeg hadde fått kommet meg hjem og spist noe mat gjorde jeg meg klar med kompresjonsstrømper og knestøtte. Bedre å være forberet og gi kneet ordentlig støtte, enn å ende opp med å få vondt, sant?

Det er riktig nokk hoften som er problemet, og som skaper friksjon mellom i-båndet og kneledd, men det skader jo ikke å gi kneet støtte. Jeg velger nå å tro at det var med på å hindre utløsning av smerter. For da jeg kom meg av asfalt og på stien opp Iladalen klarte jeg ikke å motstå å løpe. Jeg prøvde å være streng med meg selv og satte som mål at jeg skulle høre en halv sang, så løpe resten av sangen. Der etter en pause med rask gange før jeg gjentok det samme med en ny sang. Men løpegleden tok kanskje litt overhånd? Løpegleden ser du i øynene mine på bildet under, haha.



Løpegleden kom som et rent adrenalin og lykkesjokk. For det gikk så utrolig bra! Etter 6 måneder med løpestopp må jeg jobbe en del med teknikken, men jeg har like vell ikke havnet helt på trynet. Så i går var jeg veldig nøye med å passe på å bruke fotene som ett springblad istedet for å lande på hælen, og jeg passet også på avstanden mellom beina. Jeg har vært en løper som har løpt med beina alt for tett i og med at kneene har en tendens til å falle innover fordi jeg ikke har en fullstendig bue under fotbladet. Så terping på teknikk er viktig de gangene jeg løper. 

Etter en runde rundt vannet tok jeg meg en liten kort pause og sjekket hvordan ståa var med kneet ved å gå i nedoverbakke. Ingen problemer med å bøye kneet og ingen smerter! Her holdt jeg nesten på å felle en tåre. Fysioterapien funker. Jeg lyver totalt, så klart felte jeg noen tårer. Dette er favorittsporten min, og jeg begynner endelig å se ett lys i tunellen. Det som blir kjempe viktig nå er å ikke starte for hardt. Og når jeg får klarsignal til å kunne begynne å trene opp til halvmaraton skal jeg få terapeuten min til å hjelpe meg med å legge opp en plan, slik at jeg ikke starter for brått igjen. 

Etter ett par gledestårer var det på tide å snu og komme seg hjemover. Det begynte å bli litt for mørkt for min komfortsone og det er ikke gatelys langs stien rundt dammen. Det var likevell nokk folk rundt løypene til at jeg ikke følte meg utrygg. Jeg er nemlig litt pysete ute i skog når det blir for mørkt. 



Vell hjemme igjen og null smerter opp og ned trappa hadde jeg en date med foam rollern. Jeg tok meg innmari god tid, så derfor hadde jeg unnet meg nyeste utgave av Det Nye hvor man fikk med Det Nye Shape up. Dermed hadde jeg lesestoff mens jeg rullet. Jeg kjenner enda ikke noe til å være stiv og støl, noe som er kjempebra med tanke på at det er første gangen på lenge at jeg har brukt musklene slik man gjør under løping. 

Nå er jeg og veldig spent på om det vil være noe smerter eller ubehag når jeg går ned trappa. Men det finner jeg ut når jeg skal til jobb. Jeg krysser fingrene for at det vil være minimalt. 

Fy flate, jeg er så lykkelig!

fredag, mai 15, 2015

Runners knee syndrome?

*gjesp* Radioen er på, P3 som spiller, og jeg sitter og inntar første glasset med vann. Jeg har nokk en gang en uvant arbeidsvakt i vente. Idag jobber jeg fra kl 11 til kl 19. Derfor er jeg oppe litt ekstra tidlig for å dusje og være klar til å sykle kvart på 10. Jeg sier alltid kvart på, men det blir alltid fem på. Det tar meg 20-25 minutter å sykle til jobb, og jeg sykler i godt tid fordi det ikke er noe vits å sykle med sminke på. Det tar jeg på jobb.




Men nå skal jeg endelig fortelle hvordan det gikk til legen og hva svaret på MR var. Meniskler og korsbånd er inntakt, heldigvis. Men det viser seg at jeg har lettgradig ødem i Hoffas fettpute ved en eller annen plass i kneet som inneholder så mange rare ord at det ikke er noe vits å gjenta det her. Det kan indikere irritasjon av fettputen. I tillegg til det viser MR at jeg har bløtdelsødem dypt for tractus iliotibialis. Dette gidder jeg å nevne for det er en av mange skader som går under fellesbetegnelsen løpekne. Funksjonen til tractus iliotibialis er veldig godt beskrevet her. Legen min henviste meg etter forklaringen til ortoped på Teres Rosendal klinikken. Samt skrev hun ut henvisning til fysioterapi fordi jeg ønsker å prøve ut det også. Og hun synes faktisk at jeg er veldig ung til å være totalt hindret i å løpe.

Så da gjenstår det bare å bli innkallt til ortoped, og jeg må nokk smøre meg med tålmodighet. Det ser nemlig ikke ut til at jeg får løpt igjen med det første. Jeg savner det fælt, iallfall nå som det er vær og gode forhold til å løpe ute. Litt bitter jeg er på alle de som jeg ser løpe rundt elva men jeg får trøste meg med syklingen.

- Vi snakkes