Wednesday's leg day

God onsdags kveld!

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om hvordan trening og progresjonen mot å bli en bedre løper går. Jeg trener fortsatt ganske hardt og effektiv, men har støtt litt på "kjedelig å fortelle om"-veggen. Men er det nå egentlig det? Det interesserer jo meg, og tar opp en del av hverdagen. Jeg ønsker å bli en bedre løper, og har stor glede av treningen. Så hvorfor ikke dele den gleden? Hvorfor ikke loggføre øktene her og fortelle om hvordan det går? For det er jo så deilig når du har en god økt, om ikke mange. 

Dagens trening var egentlig max styrke på bein, men etter en lengre periode med bare utholdende og eksplosiv trening var det vanskelig å huske på hva jeg klarer max, så jeg måtte føle meg frem litt. Men det ble likevel en real økt likevel som jeg kommer til å kjenne i beina om en dag eller to. Ja, jeg begynner å se poenget med en loggbok til treningene. Jeg har alltid vært litt redd for det, og henge meg fast i hva jeg klarte sist. Og bli skuffet når det går dårligere. Men, det er sikkert bare noe jeg må lære meg å godta. Anyways, dagens økt ble slik:

- Knebøy: 6x45kg, 6x47,5kg , 6x50kg, 6x52kg

- Utfall: 6x42,5kg, 6x45kg, 6x45kg, 6x47,5kg

- Ett-bens benpress: 6 rep x4 sett, her aner jeg ikke kg da jeg brukte den sittende maskinen som måler i noe helt annet. 

- To-bens benpress: 6 rep x4 sett. vekt 94 something, igjen, samme som over.

- Tåhev m/stang: 6x30kg, 6x40kg, 6x40kg, 6x40kg

Selv om det er lenge siden jeg har testet meg max kjenner jeg likevel på fremgang. Jeg hadde godt klart 52 kg på alle settene i knebøy. Og jeg skal begynne å bruke den andre benpress maskinen hvor jeg får en bedre oversikt over hvor mye jeg tar. Jeg er veldig fornøyd med å gjøre både ett-bens og to-bens benpress da øvelsene tar veldig forskjellig. Mens ett-bens tar godt på setemuskelaturen, tar en vid to-bens best på innsiden. Jeg sier meg og veldig fornøyd med å ha begynt å kjøre tåhev med stang og tyngre vekter. Jeg trenger absolutt å få kjørt leggene litt. 

Dessuten, lenge siden jeg har trenet sammen meg gubben. Så det var litt stas!

Foodporn

For en liten time siden kom jeg hjem fra kafédate med en god venninne. Jeg kjenner at det var helt riktig å både komme meg ut av huset en kveld og å daffe  på kafé med en god samtalepartner. Først påske hjemme og så en uke ferie hjemme, kan bli litt lei av mine egne fine stuevegger jeg også. Også synes jeg det har vært godt å få benyttet finværet litt også. Både med gåtur til og fra kaféen og dagens trening som var 11km's jogging ute.

Jeg kjenner jeg skal være forsiktig og flink å fokusere på løpestil når jeg løper ute. Jeg har ikke smerter i kneet men jeg kjenner at det er "sliten", om jeg kan beskrive det slik. Så jeg fokuserte ekstra idag på å finne riktig måte å løpe "smertefritt" på, bruke armene for å hindre rotasjon i kroppen og sørge for å lande med foten under meg. Men, jeg regner med at jo mer jeg løper ute, jo mer vil jeg lære og finne riktig løpestil for meg. Den har jo kommet seg betraktelig allerede!

Resten av kvelden nå vil bli tilbrakt på sofaen med oppvarmet rispose på stive ben og med xbox konsollen i hendene. Jeg har da ferie tross alt ;)

Running uphill and down again

God lørdag, folkens!

Det er ett lite kvarter til jeg skal gå til bussen for å komme meg på jobb, og jeg sitter her med kaffekoppen og tenkte jeg skulle rekke å oppdatere dere på gårsdagens løpetur. For det første var det et helt utrolig nydelig vær igår, blå himmel og sol i sikte. Men kaldt var det, så jeg løper med superundertøy under treningsklærne og en buff trekt godt over munn og kinn. 

Kjempestas var det også at gubben slang seg med. Han er en flink driver, han vet når han skal la meg løpe i front og styre tempo og han vet når jeg trenger en ekstra push. Vi løp oppover Iladalen opp til Theisendammen, planen var å løpe rundt, men det var rett og slett for mye is til det. Neste gang skal jeg huske å ta med brodder. 

Dermed snudde vi og jogget samme løypa ned igjen, og jammen ble det ikke nesten en mil! Så nå vet jeg at når jeg skal komme meg over mila, kan jeg jogge opp til Theisedammen og en runde rundt. Deretter kan jeg øke med flere runder. Det er jo så utrolig fint å jogge der!

Jeg er veldig fornøyd med å klare å jogge så langt på litt over timen. Det ble jo en del motbakker så tiden per kilometer er heller ikke så verst. Jeg tenker jo som så at jeg må variere hvor og hvordan jeg løper på disse langkjørene. Jeg kan ikke bare løpe i byen på nesten flat bakke hele tiden. Jeg må lære beina å takkle litt ups and downs. Og jeg elsker jo å løpe i motbakker og var for noen år siden veldig god til det. Så det skal ikke bli noe problem!

I went for a run with my partner yesterday. It was pretty cold, but there was clear blue sky and sunny. We ran up Iladalen and continued to Theisendammen. The plan was to run around it but there was to much ice, so we turned around and ran back home. I am pretty satisfied with the time and length of the run. And the average pace isn't bad for running uphill!

The road to become a better runner

God kveld.

Jeg sitter her i sofaen da, med en kopp te og er strålende fornøyd etter å ha gjort årets første treningsøkt. Tja litt sent i kanskje, men sånn er det når jeg starter året med å være syk. Idag var jeg bare fast bestemt på at jeg er frisk nokk til å starte å trene lett. Jeg savner liksom å være ordentlig trøtt når jeg legger meg, blir gærn av all den overflødige energien som skulle vært brukt på trening. 

Og i år blir det andre boller når det kommer til treningsrutinen. Jeg har for første gang en slags treningsplan, og jeg kjenner jeg gleder meg litt til å teste den ut. I delvis samarbeid med fysioterapeuten min har jeg laget meg en plan over ukene frem mot Trondheimsmaraton 2016 som sier hvordan jeg skal trene. 

Jeg skal blant annet styre treningen min slik at kroppen min blir vandt med at etter ett par uker normal trening, kommer det til komme tunge uker. Slik skal jeg få en topp den uken maratonet er, og dermed være i en slags "toppform". Jeg skal ha treningsøkter med temaer som sier hva jeg skal trene. Og jeg skal trene alt. Ikke bare løping og styrke. Jeg skal trene mobilitet og restitusjon også. 

Temaene er treningsformer som en løper bør trene. Siden jeg trener mot en langdistanse må jeg trene langkjør, men jeg skal ikke legge hastighetstrening på hylla. Jeg trenger utholdene styrke, men også eksplosiv.  Mobilitet og restitusjon er viktig for å holde maskineriet i gang. 

Så dermed sier denne planen at jeg i denne uken skal trene styrke, mobilitet og løping. Men den sier det litt mer detaljert; jeg skal trene utholdende styrke, dynamisk mobilitet og langkjør. Neste uke er helt lik, men uken etter der er det intervalltrening, restitusjon(Gange, foamroller, behandling m/ball ect.) og mobilitet. I uke nr fire er det hastighetstrening, max styrke og restitusjon. Og sånn fortsetter det videre. 

Som dere ser så sier den ingenting om HVA jeg skal trene, bare hva som er temaet. Jeg har laget meg forslag på hva en utholdende styrkeøkt kan være, jeg har og ett opplegg fra fysio om va en dynamisk mobilitetsøkt kan være. Men jeg har bestemt meg for å ikke sette meg helt i bås. Det er jo det som har vært grunnen til at jeg aldri har hatt et fast treningsopplegg, jeg vil ikke føle at jeg er helt fastlås. Jeg tror derimot at dette kan fungere ganske bra. Det blir spennende å se iallfall, og jeg kommer nok til å holde dere oppdatert ;)

p.s. Dette er trening tilrettelagt til løping og meg. Ikke kopier, men forhør deg med noen som kan tilpasse ett opplegg til deg personlig. 

Today I did my first workout in 2016, and it feels good! I am a bit late, but that is what happens when I start the year with being sick. Today I firmly decided that I was well enough to start out my new training regime. For the first time ever I have a plan on what I will do every week until I will participate in a half-marathon run early in september.

With some help from my physiotherapist, I have made this plan to help me become a better runner. It said how I should train; long distance running, speed, mobility, restitution ect. It does not however say anything about what exercises I should do. I don't want to be that tightly bound. But I will learn on the way, and I think it will be really interesting. I am pretty excited to become a better runner! 

The urge to become a better runner

God Onsdag!

Da har jeg vært til fysioterapeuten min for siste gang. Jeg var ikke helt klar over at dette skulle være siste gangen, så det kom som en liten overraskelse, men terapeuten min mener jeg har gjort så bra framgang at det skal godt gjøres å pådra meg samme skade eller andre skader igjen. Nå er bare cluet å trene opp til målet bevist og i riktig tempo. Målet? Vel, det må da nesten bli halvmaraton i september så kart.

Jeg har to lærdommer fra dagens time jeg tror vi aller fleste glemmer/gjør feil i hen hold til trening. Det første er, og jeg siterer "restitusjon er trening".  

Du trenger ikke svette for at det er en treningsøkt. Du må ikke svette for at det er en treningsøkt, restitusjon er like viktig. Og mobilitetstrening er viktig som løper. Jeg tror vi fleste lider av "svette er lik bra treningsøkt"-syken. Jeg skal innrømme det selv at det er vanskelig å se på en lett treningsøkt uten melkesyre og svette på som trening. Og da er det litt lett å glemme at restitusjon faktisk er en del av treningen min. Derfor har jeg fått litt hjelp av terapeuten til å lagge et opplegg hvor jeg har løpetrening, styrketrening, mobilitets trening OG restitusjon.

Og den andre lærdommen er, og jeg siterer igjen "Restitusjon starter før treningen!". Da terapeuten spurte meg om når restitusjon starter svarte jeg det jeg tror vi alle tenker. Rett etter treningen. Nei, det er altså feil. Det starter før, i det øyeblikket du planlegger en økt. Og når du planlegger en økt er det lurt å veie for og i mot ut i fra hvordan resten av uken ser ut. For eksempel: Er det lurt å trene på lørdags formiddag når du vet du er invitert på julebord med god mat og drikke? De aller fleste går vist i denne fellen, inkludert jeg. Jeg har før tenkt at det var lurt å gjøre det unna før, i stedet for å ligge halvdårlig på søndagen å angre, fordi jeg ikke får til å trene dagen der på.

Sannheten er at en slik kveld er du lengre våken, det betyr mindre søvn. I tillegg har du gitt kroppen giftstoffer  altså alkohol. Da klarer ikke kroppen å hente seg inn igjen etter en tung treningsøkt. Det er i likhet ikke noe lurt å trene tungt dagen der på av nettopp samme grunnen. Tren lett. Gå tur, tren yoga eller mobilitet. 

Jeg har vært lite flink å tenke på hva jeg gjør dagene innimellom styrketrening og løping. Jeg er alt for lite flink til å passe på at jeg får nok søvn, og har perioder der jeg er alt for slapp i matveien til å tenke over hvor bra kvaliteten er. Jeg kan være dårlig på uttøying. Og kan finne på å trene hardt to dager på rad. Er det egentlig så lurt å trene max styrke dagen etter du har trenet hurtighet? Er det så lurt å trene utholdenhet samme uke som du har kjørt en knalltung intervall økt? Og er det så lurt å kjøre det samme hele tiden?

Jeg har aldri tenkt på trening på denne måten. Jeg har i alle år satt meg faste dager jeg skal trene, og hva jeg skal gjøre de dagene. Jeg har aldri tenkt på å at jeg enkelte uker kan kjøre tungt med flere økter og roe ned en uke eller to før jeg kjører tung uke igjen. Jeg har aldri tenkt på at en slik variasjon i treningen kan være bra. Jeg er veldig rask med å tenke at vist jeg ikke får kjørt en like tung uke som den forrige har jeg trenet dårlig. Det er nødvendigvis ikke slik altså. En tankevekker for meg.  

Jeg har lenge tenkt å ta opp løpingen litt mer seriøst, og trene for å bli en god en. Og nå ser det ut til at jeg skal få det til. Jeg og terapeuten har laget en oversikt for hva slags type trening jeg bør holde på med for å bli en bedre løper. Jeg må bare legge opp kabalen for månedene frem mot september, sende eksemplar til terapeut for kommentarer så er jeg i gang på nyåret med å bli en bedre løper. Dette er mer en bare trening for meg, det er en hobby og en lidenskap. 

Avslutningsvis vil jeg bare si; Du må alltid legge opp løpet etter hva du skal trene, og hva som er målet. Men ta med deg at restitusjon er trening, og at den starter før ikke etter ;)

Had my last appointment at the physiotherapist today. Strange to know I won't be going back. We talked a lot about how I should plan my training from January towards my goal - half-marathon in september. It is good to have a plan on what I should train to become a better runner. We also talked a lot about something I think most people today forget. 

Firstly, restitution IS a part of your workout regime. If you know you are doing something that includes drinking and less sleep, dont train the same day. Your body won't have what it needs for a propper recovery. Secondly, restitution starts before a workout not after. It's starts when you start to plan your training.  And what you do in the days between workouts is just as important as the workout itself. 

So now I just need to plan it all out, send a copy to my therapist for comments and start working towards my goal. I really want to become a better runner!

All I want to do is to RUN

God morgen! Jeg tenkte at jeg kunne fortelle litt om denne løpinga som jeg ikke kan gjøre. Men først og fremst, hvorfor løping? Det har jeg faktisk ikke helt svaret på. Det var treningsformen jeg fant og likte andre året på videregående. Det var da jeg begynte å trene og løpe ofte. Jeg satte musikk i ørene og gikk ut døra og løp en times tid, og det var befriende.

 

Da jeg etter to år flyttet til Trondheim implementerte jeg et par økter med yoga og en sjelden økt med styrke, men i hovedsak var det løping jeg gjorde. Jeg løp mye i oppoverbakker, oppover persaunveien spesielt, og hadde først første pause oppå toppen. Etterhvert hadde jeg ikke pause i det hele tatt. Jeg løp ikke så fort i gjennomsnittet, men jeg hadde utholdenhet som fy. 

Men etter hvert begynte den faste timeslange løypa mi å bli for kort. Jeg løp den på under en time, og måtte stadig vekk forlenge den. Løypa ble lengre og lengre etter hvert som jeg ble raskere. Og jeg løp i all slags vær. Jeg løp på brennhete sommerdager, i pissregn om høsten og i snøstorm og 16 minusgrader. Selvfølgelig var ikke bitende kald luft så godt å få ned i lungene, men det var bare å kle seg etter været. De kaldeste vinterdagene tok jeg på meg en hals og dro opp over munnen, for løpe skulle jeg uansett.

Det er som om når du skrur på høy musikk hjemme og rydder i klesskapet, tar oppvask eller svinger deg en runde med moppen og lar tankene fly. Eller når du gjør det du virkeleig elsker og havner i en boble der tid og folk rundt deg forsvinner. Det er du, musikken og løpeprestasjonene som gjelder.

Og så kom tiden da jeg følte jeg så ut som en A. Jeg hadde fine faste bein, men overkroppen var slapp. Dermed begynte jeg meg styrketrening i for av kroppsvektsøvelser. Og gjerne yoga og pilates. Jeg løp forstatt 1-2 ganger i uken. Dette var mitt beste treningsår noen sinne. Men så skulle jeg over dammen å studere sistet året på bacheloren min i england. Og her forsvant treningsrutinene helt. Å være student med alt av lesestoff på enkelsk var tidskrevende. De første ukene hadde jeg kraftig hodepine dagen lang. Etterhvert som ting ble litt lettere prøvde jeg å få tid til en og annen treningsøkt, men du har ikke akkurat så mye tid til overs når du er på siste året. Så jeg gikk fra å ha det beste treningsåret og formen til det værste. 

Bedre ble det ikke da jeg kom hjem heller. Jeg prøvde, men all jobbsøkingeng og den negative kroppsformen som kom av å surre hjemme og ikke vite om jeg hadde råd til å bli i trondheim eller ikke, tok all energien i fra meg. Jeg sank langt ned. Og da jeg fikk min første jobb ble ikke trening en prioritet. Jeg måtte prioritere å få meg selv på bena igjen, få energien til de hverdagslige gjøremålene. Jeg var så sliten da jeg kom hjem fra jobb at å lage middag eller ta oppvask var et ork å få til. 

Jeg begynte etter hvert å trene litt smått, en økt her og en økt der. Men det tok flere måneder før jeg klate å få noe hjevn rytme. Jeg begynte å bli med gubben når han skulle til 3T for å trene, og det hjalp å ha han som en dra kraft. Litt etter litt kom energien tilbake igjen, og det er først nå de siste ukene jeg endelig føler at jeg klarer å få til 3-4 treningsøkter per uke igjen. 

Så med energien tilbake igjen bestemte jeg meg i Januar for at jeg måtte ta opp løpingen igjen. Jeg satte meg som mål å skulle komme meg i form til å løpe halvmarathon til høsten. De første intervall øktene med 4x4 gikk høvelig bra, og det føltes så herlig å gjøre en innsats for løpeformen igjen. Men så kom det. Dagen etter en løpeøkt var det fryktelig ubehagelig å gå ned trappen. Dag to etter løping var det nesten like ubehagelig å gå opp trappa også. Etter ett par løpeøkter til hvor ubehag gikk over til dirkete smerter og vanskeligheter å få høyreben ned trappa skjønte jeg at dette var noe som ikke bare kom til å gå over av seg selv.

Så jeg tok tak i det og kom meg til legen. Før jeg dro til legen testet jeg om jeg fikk vondt ved sykkling, gå turer eller ved en økt på elipsemaskin, men nei, det var kun løpingen. Det er belastning som kun oppstår under løping som utløser det. Og ut i fra forklaringen min mistenker legen min noe, men vi ble enige om å ta MR for å utelukke andre ting det kunne være. Har jeg det legen min misstenker, kan jeg legge løping og halvmarathon på hylla. For da er det snakk om veldig lang rehabiliterings tid.  Imorgen kveld skal jeg til MR, og jeg er spent på om det er noe synlig galt med kneet eller ikke. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil at resultatet skal være. Er det snakk om rehabilitering i form av trening og øvelser jeg kan gjøre er det en ting. Minuset er bare om det vil ta veldig lang tid. Men hva om det er noe som kun en operasjon kan fikse? Er det verdt å operere kneet om jeg kun får vondt etter å ha løpt? Jeg er helt fint ellers. Litt ubehag på jobb, men ikke av samme karakter eller type. Og jeg har en jobb som sliter veldig på knærne. Og det er ikke altid at jeg i farten på jobb husker å løfte, bære og flytte ting riktig. Og da kan en belastningskade fort oppstå. 

Det er altså mange tanker som surrer rundt i hodet mitt angående dette. Jeg vil så innmari løpe. Jeg savner det så utrolig mye. Etter MR vil det ta noen uker før jeg får svar, pluss at jeg må snakke med legen om det. Så det er lenge til jeg før løpt noe. Jeg må nesten bare bite i idet. Jeg får heldigvis ikke vondt under eller etter styrketrening, og jeg er veldig glad for det! 

- Vi snakkes