My farthest run so far; 12km!

God kveld!

I dag var jeg og løp mitt lengste løp noen sinne, og jeg har litt lyst å skrive litt om det før jeg tar kveld. Jeg innså nettopp at jeg ikke får opp kartet på grafen fordi jeg har glemt å ha GPS'en på, leksen er lært til neste gang... 

Iallfall planen min var å løpe etter maratonløypa til Trondheims maraton. Det er jo en løype jeg må gjøre meg litt kjent med, og etter å ha løpt den idag må jeg si jeg kjenner det blir tungt å skulle løpe den hele to runder. Jeg fikk nå uansett trent ganske godt i dag på å holde ut, for jeg holdt ut hele 12 km bortsett fra den lille pausen jeg hadde da gubben ringte. 

12km er det lengste jeg noen sinne har løpt, og det klarte jeg på 1 time og 10 minutter. Eller, litt under det faktisk, for jeg fikk ikke stoppet trackingen til appen med det første. Samtidig som jeg sprang mitt lengste løp sprang jeg og min raskeste mil på 58 minutter. Hele løpet fikk til slutt en gjennomsnittsfart på 5 minutter og 49 sekunder. Men jeg er veldig imponert over å se at farten på 7 av 12 kilometer faktisk var under 5 minutter og 45 sekunder. Sjekk siste kilometeren da! (ps. Jeg elsker å bruke Nike + runner appen!)

Jeg tøyde ut både før og etter, men var spesielt nøye etterpå. Da fikk leggende kjørt seg godt siden jeg i det siste har fått opp øynene for å forebygge mot typiske løpeskader i leggen også. Leggene jobber mye under løping og det er ikke bare styrke og utholdenhet som gjelder, men faktisk er bevegeligheten i ledd like viktig. Jeg har og fått øynene opp for at det er på tide med nye løpesko. Å løpe på slitte sko er virkelig fy-fy.  

Today I ran my farther run ever,  12km! I made it in 1 hour and 10 minutes which felt pretty good. I also ran my fastest 10km in 58 minutes. I had an average pace at 5 minutes and 49 second, but I ran 7 out of 12 km on a time under 5mins and 45 sec pr km. And look at the last km where I really pushed myself. I am pretty impressed of myself. 

After a good run like this I spent almost an hour stretching out taking particularly care of my calfs and legs. Ensuring full movement in my ankle is just as important as the hip. Movement in general is equally important for a runner as strength and endurance.  But I really do need new shoes!

A workout update

Hei!

Endelig har jeg kommet meg hjem fra trening og kan nyte dagens første kopp med kaffe. Herlig! Planen i dag var å komme meg opp, spise mat og være på vei til trening innen en time etter at bena ble dratt ut av senga. Jeg klarte det akkurat, jeg stod opp halv åtte, og var på vei ut døra halv ni. Dessverre så måtte jeg ofre dagens første kopp med kaffe, og jeg måtte heller våkne opp på benken der jeg lå og skulle trene bryst. Men det var verdt det, for nå kan jeg nyte kaffekoppen ferdigtrenet, våken og klar får å gripe ann dagen.

Jeg har i den siste tiden ikke oppdatert like mye om treningsprogresjonen som før, så jeg tenkte det var på tide å komme med en liten oppdatering. For løpinga går bra, folkens! 

Jeg har bare hatt vondt i kneet 2 ganger, på grunn av min egen stahet og dumdristighet. Likevel har jeg lært hva som trigger disse, og jeg vet nå hvordan jeg skal behandle det. Når jeg sier at jeg har hatt vondt må jeg bare presisere at det ikke er snakk om samme smerten som jeg gikk til legen med, det er ikke i nærheten. Men det er likevel ett gult lys i dashbordet. Av disse to tilfellene har jeg lært at jeg ikke skal løpe i laaaaaange nedoverbakker, små bakker går bra, men å løpe ned fra byåsen er ikke det aller lureste. 

Utfordringen på grunn av det er jo så klart hvor jeg skal legge løypa hen nå som jeg har begynt å løpe over 1 min på langdistansene. Spesielt når jeg helst ønsker å løpe på grusvei/sti.  Jeg er oppe i 11-12 km nå per langdistansetur, og målet er å øke enda mer. Og det er jo ett stykke, ikke bare bare å finne en løype! Jeg venter utålmodig på at det skal bli snøfritt rundt Teisendammen, dit er det så pass kort at jeg kan gå hjem etter å ha løpt distansen. Ellers har jeg nylig fått opp øynene for Ladestien og skal teste den ut neste langdistanseøkt. 

Tiden per kilometer er så som så enda, jeg kjenner den stresser meg litt. Det er enkelt på presse tiden ned til 5.30 per km når jeg løper inne på mølla, men ute er det vanskeligere. Jeg trenger mer mengdetrening ute, så jeg vurderer å legge in en 5km økt ukentlig i tillegg til annen løpetrening. Det er ca. lengden rundt nidelven her i byen, så det skal gå an å skvise inn. Ellers må jeg prøve å få til alle langdistanseøkter ute fra nå av. Det er tross alt ute halvmaraton løpet er. 

Når det kommer til stryrketrening har jeg virkelig fått teken på de forskjellige måtene å trene på og jeg ser effekten av å variere. Her har jeg hatt fremgang, og jeg kjenner at sterkere og mer utholdenhetsdyktige ben hjelper mye under lange løpeøkter. Jeg har virkelig fått sansen for unilaterale øvelser på ben og utfall bakover m/manualer, ettbens-benpress og -hiptrust har blitt mine favorittøvelser. 

Å trene utholdende-, eksplosiv- og maxstyrke gjør at øktene ikke blir ensformige og kjedelige. Jeg ser fram til de få maxstyrke øktene jeg har, og nå som jeg virkelig skjønne og får til forskjellen mellom utholdende og eksplosiv styrke ser jeg frem til dem og! Og de er det langt flere av. Og det mest positive jeg ha fått ut av disse forskjellige typene er at jeg har "lært" meg å prese meg selv maximalt. Love it!

For dere som lurer på hva jeg babler om nå -> For å forklare forskjellene mellom alle disse kort og enkelt kan vi ta utgangspunkt i knebøy:

Max styrke: Tunge vekter, 5-6 rep x 4. Så tungt at jeg max klarer 6 rep per sett. Jeg går og kun ned til jeg har 90 graders vinkel i beina. Normal pause. 

Eksplosiv: Lettere vekter, 6-8 raske rep x 6, lang pause. 90 grader i beina. Her "skyter" jeg meg opp igjen, raskt men så klart kontrollert. Denne tok litt tid å bli vandt med da så mange set var uvant. Note, det er lett å komme ut av telling!

Utholdene: Lettere vekter, 10-15 rolige rep x 4, kortere pause. Her går jeg helt ned med rumpa, og gjør repetisjonene roligere enn ved eksplosiv. De siste repetisjonene skal svi. Note, melkesyre. Haha. 

Vekt forskjell kan være 52,5 kr max, 45 kg eksplosiv og 40 kg utholdende. 

NB! Jeg prøver kun å illustrere forskjellene, dette er ikke retningslinjer for hvordan du skal trene, jeg er ingen ekspert eller PT. Rådfør deg med PT/den du legger opp treningsplan med, slik som jeg har gjort. 

Foodporn

For en liten time siden kom jeg hjem fra kafédate med en god venninne. Jeg kjenner at det var helt riktig å både komme meg ut av huset en kveld og å daffe  på kafé med en god samtalepartner. Først påske hjemme og så en uke ferie hjemme, kan bli litt lei av mine egne fine stuevegger jeg også. Også synes jeg det har vært godt å få benyttet finværet litt også. Både med gåtur til og fra kaféen og dagens trening som var 11km's jogging ute.

Jeg kjenner jeg skal være forsiktig og flink å fokusere på løpestil når jeg løper ute. Jeg har ikke smerter i kneet men jeg kjenner at det er "sliten", om jeg kan beskrive det slik. Så jeg fokuserte ekstra idag på å finne riktig måte å løpe "smertefritt" på, bruke armene for å hindre rotasjon i kroppen og sørge for å lande med foten under meg. Men, jeg regner med at jo mer jeg løper ute, jo mer vil jeg lære og finne riktig løpestil for meg. Den har jo kommet seg betraktelig allerede!

Resten av kvelden nå vil bli tilbrakt på sofaen med oppvarmet rispose på stive ben og med xbox konsollen i hendene. Jeg har da ferie tross alt ;)

Workout why's and motivation

God mandags morgen!

Som jeg nevnte i går trenger jeg å minne meg selv på hvorfor jeg gjør det jeg gjør innen trening og finne tilbake treningsmotivasjonen. Så i steder for å komme med den standard "uken som var" oppdateringen, tenkte jeg å komme med to korte lister. 5 punkter for hvorfor jeg trener slik som jeg gjør og 5 punkter som motiverer meg. 

5 grunner til hvorfor jeg trener som jeg gjør:

1. Bli en bedre løper

Jeg trener slik som jeg gjør for å bli en bedre løper, og treningsopplegget jeg har er med på å hjelpe meg slik at jeg får trent på alle de områdene jeg bør trene. Jeg kan ikke bare løpe og kjøre mengdetrening for å bli en god løper, jeg må huske på å ivareta mobilitet og trene styrke. Jeg trener slik som jeg gjør fordi jeg ønsker å bli en bedre løper. 

2. Holde meg slitasje/skadefri

Jeg har slitt med at musklene som sitter på høyre hoftekam har vært stramme. Som igjen har ført til spenning på iliotibialis båndet som går fra disse musklene og ned til kneleddet. Det har igjen ført til irritasjon i kneet ved repetitive bevegelser som løping. Derfor har jeg ca en økt i uken hvor jeg trener mobilitet for å vedlikeholde og forbedre mobiliteten i disse musklene. Derfor jeg trofast til foam rolleren som jeg bruker veldig mye. Og derfor bruker jeg en liten ball til å trykkbehandle musklene. 

3. Halvmaraton

Målet mitt med all denne treningen er jo å være klar til å løpe halvmaraton i første helgen i september. Med å være klar mener jeg at jeg skal klare å løpe i 2 timer uten å føle smerte i kneet. Og at jeg skal klare det på en passe god tid som jeg vil være fornøyd med. Dessuten er det motiverende å trene for noe, og ikke bare fordi jeg vil være bedre. Men faktisk for et løp hvor jeg faktisk ønsker å prestere godt. 

4. Elsker å løpe

For å være totally cheesy og alt det der så må jeg si at jeg faktisk elsker å løpe. Det er min ting. Min ting hvor jeg er i min sone og glemmer alt annet. Jeg elsker å være bare meg, mine tanker, min kraft og musikken på ørene. Det er deilig og befriende. 

5. En treningsplan gjør det lettere

Ja, det gjør det faktisk lettere å gjennomføre. Igår var første økt på planen jeg ditchet. I nesten 6 uker holdt jeg meg til planen, og det synes jeg er overraskende bra. Det hjelper å ha en plan som sier hva jeg skal trene iløpet av uken. Jeg tror det ville vært en helt annen historie om planen diktaterte når jeg skal trene. 

5 ting som motiverer meg:

1. Resultater

Jeg er en ganske resultatbevist person, å se resultatene er ganske viktig for meg. Ett resultat av treningen jeg gjør kan være å klare å holde en høyere gjennomsnittsfart. Det er jo ett resultat av styrke og løpetrening. Det er jo der jeg ønsker å se resultater fremover, for jeg må øke gjennomsnittsfarten. 

2. Ser fremgang

Litt likt det første punktet, men det blir litt lenger ned i detaljene føler jeg. Fremgang er så mye. Det kan være å komme meg litt lenger ned i en uttøyelse eller at jeg klarer en repetisjon mer på max vekt økten. Det kan være å føle at noe går lettere, eller at jeg løper lettere. Alle de små stegene på veien mot ett resultat. 

3. Mestring

Det er så gøy og motiverende å gå fra trening å føle at jeg har mestret noe. Det kan være en øvelse jeg har slitt med å få til riktig, og endelig har jeg klart det. Det kan være å klare en hang-ups uten strikk. Det kan være å klare å løpe en mil under en time. Eller rett og slett å se at jeg klarer å gjennomføre 5 økter i uken. Mestringsfølelse kommer av fremgang og resultater. 

4. Go'følelsen

Ah, den gode følelsen du sitter igjen med etter en real treningsøkt, den er god ikke sant? Det kan noen gang sitte langt inne å dra på trening, men når jeg går hjem og kjenner på den følelsen så var det verdt det. 

5. Å se effekten i hverdagslivet

Det motiverer meg når jeg ser effekten av trening i hverdagslivet. Det kan for eksempel være å løfte og lempe en trepalle oppå toppen av x antall paller. Dette, kjære lesere, klarte jeg så absolutt ikke da jeg begynte å jobbe på IKEA. Jeg måtte rett og slett dra pallen over på de andre. Nå klarer jeg å ta tak i den, løfte den opp. Og det liker jeg, gjør arbeidsdagen litt lettere. Ellers blir jeg langt mindre sliten av å småløpe rundt en hel arbeidsdag en hva jeg gjorde før. Det er gøy å se at trening kommer til nytte andre steder også en på selve treningen. 

I made two small list trying to motivate myself to keep up. I'm feeling down and heavy, and its not easy to convince myself to get my ass to the gym currently. That is why I need to remind myself why I am doing this, and what good comes of by keeping up. 

5 reasons why I exercise the way I do:

1. I want to become a better runner
2. To keep me from getting any injuries 
3. I plan to participate in a half-marathon run.
4. I simply love to run
5. Sticking to a plan makes it easier

5 things that motivates me:

1. Seeing the results
2. Seeing progression
3. Feeling of mastery
4. That good feeling you get after a workout
5. To see the effect in my daily life

Almost weekend.

God fredags morgen!

Snart helg for de fleste, og snart helg for meg. Frihelg nemlig. Bare en senvakt igjen ikveld så blir det helg på denne jenta også. Jeg ser fram til det, for det betyr at andre og siste tunge treningsuke for denne gang er over. Tunge treningsuker er tunge å gjennomføre, rett og slett på grunn av at de krever mer tid og energi av deg. Logisk nokk.

Det blir mindre oppvask tatt, mindre klesvasker gjennomført, og det ble dessverre også mindre tid til bloggen denne uka. Jeg kjenner de to førstnevnte irriterer meg langt mer en noe annet jeg ikke har fått tid til, for i går ble jeg rett og slett rot-stressa. Og da er det bare å rydde noe da, så jeg fikk endelig eksen med julepynt som har stått på soverommet inn i boden. Også fikk jeg ryddet litt  smårusk her og der så stressnivået roet seg. 

Men før det hadde jeg tatt på meg broddene og vært ute og løpt hastighetstrening. Det var veldig godt det. Spurtet diverse distanser langs stien ved elven, og fikk nydelig utsikt med på kjøpet. Så mørkt og stille som det var lå gatelysene å speilte seg i den blanke nidelven. Og det er faktisk et vakkert syn. 

Idag er det max styrke som står på planen, jeg skal bare kaste i meg siste skvettene med kaffe før jeg trør av gårde til treningssenteret. Nest siste treningsøkt, det er bare å stå på. 

Training to become a better runner; Update.

God lørdag!

Jeg sitter her og kjenner hvordan en tung treningsuke føles i kroppen. Så da tenkte jeg like så godt jeg kunne fortelle litt om hvordan det har gått så langt med treningsopplegget. 

Jeg startet med 5 uker med normal treningsmengde, det vil si 4 treninger totalt i uken inkludert overkroppsøkten. Det er en treningsmengde jeg er veldig vandt meg, og noe jeg som regel får til uansett hvordan uken ser ut. Det har gått veldig greit og kroppen har vært med hele veien. Det å ha en plan som forteller meg hva jeg skal trene har fått meg til å gjennomføre alle økter jeg har satt opp. Foruten overkroppsøktene som har en tendens til å falle ut etter som den kommer utenom treningsplanen for å bli en bedre løper. 

Jeg har lært en del om hva forskjellige treningstyper innebærer, og kjenner endelig at jeg har skjønt hva eksplosiv trening vil si kontra max styrke. Jeg har og lagt merke til at det er mye gøyere å løpe og kjøre løpeøkter når det blir variert og ikke bare den samme joggerunden hele tiden. Jeg løper intervall, kjører hastighetstrening og langkjør økter. Jeg varierer med å løpe på mølle, ute, og hva jeg velger å fokusere på. Og det er så gøy! Jeg var veldig glad i å løpe før, men nå er det en lidenskap. Jeg merker det spesielt på hvor entusiastisk jeg blir når temaet løping kommer frem i samtaler. 

Etter 5 uker med normal treningsmengde skal jeg i følge planen å ha 2 tunge uker. Det vil si at jeg kjører på med enten en ekstra løpekøkt eller en ekstra styrkeøkt i uken. Jeg er snart ferdig med min første tunge uke og må si jeg har taklet denne tunge uken mye bedre en hva jeg så for meg at jeg skulle. Jeg er riktig nokk sliten og trøtt i kroppen, og den har nokk fått seg en liten overraskelse. Jeg legger merke til at jeg  får ikke gjort like mye hjemme, men det er bare for 2 uker så det går fint. Det er viktig å slappe av når jeg kan merker jeg.

Likevel kjenner jeg på en helt spesiell mestringsfølelse. Jeg klarer mer langt mer enn jeg tror og jeg er positivt overrasket over meg selv. Det føles innmari godt å ha en kropp som fungerer så bra. Også er det veldig deilig når trening er gøy å gjennomføre!

Running uphill and down again

God lørdag, folkens!

Det er ett lite kvarter til jeg skal gå til bussen for å komme meg på jobb, og jeg sitter her med kaffekoppen og tenkte jeg skulle rekke å oppdatere dere på gårsdagens løpetur. For det første var det et helt utrolig nydelig vær igår, blå himmel og sol i sikte. Men kaldt var det, så jeg løper med superundertøy under treningsklærne og en buff trekt godt over munn og kinn. 

Kjempestas var det også at gubben slang seg med. Han er en flink driver, han vet når han skal la meg løpe i front og styre tempo og han vet når jeg trenger en ekstra push. Vi løp oppover Iladalen opp til Theisendammen, planen var å løpe rundt, men det var rett og slett for mye is til det. Neste gang skal jeg huske å ta med brodder. 

Dermed snudde vi og jogget samme løypa ned igjen, og jammen ble det ikke nesten en mil! Så nå vet jeg at når jeg skal komme meg over mila, kan jeg jogge opp til Theisedammen og en runde rundt. Deretter kan jeg øke med flere runder. Det er jo så utrolig fint å jogge der!

Jeg er veldig fornøyd med å klare å jogge så langt på litt over timen. Det ble jo en del motbakker så tiden per kilometer er heller ikke så verst. Jeg tenker jo som så at jeg må variere hvor og hvordan jeg løper på disse langkjørene. Jeg kan ikke bare løpe i byen på nesten flat bakke hele tiden. Jeg må lære beina å takkle litt ups and downs. Og jeg elsker jo å løpe i motbakker og var for noen år siden veldig god til det. Så det skal ikke bli noe problem!

I went for a run with my partner yesterday. It was pretty cold, but there was clear blue sky and sunny. We ran up Iladalen and continued to Theisendammen. The plan was to run around it but there was to much ice, so we turned around and ran back home. I am pretty satisfied with the time and length of the run. And the average pace isn't bad for running uphill!

The urge to become a better runner

God Onsdag!

Da har jeg vært til fysioterapeuten min for siste gang. Jeg var ikke helt klar over at dette skulle være siste gangen, så det kom som en liten overraskelse, men terapeuten min mener jeg har gjort så bra framgang at det skal godt gjøres å pådra meg samme skade eller andre skader igjen. Nå er bare cluet å trene opp til målet bevist og i riktig tempo. Målet? Vel, det må da nesten bli halvmaraton i september så kart.

Jeg har to lærdommer fra dagens time jeg tror vi aller fleste glemmer/gjør feil i hen hold til trening. Det første er, og jeg siterer "restitusjon er trening".  

Du trenger ikke svette for at det er en treningsøkt. Du må ikke svette for at det er en treningsøkt, restitusjon er like viktig. Og mobilitetstrening er viktig som løper. Jeg tror vi fleste lider av "svette er lik bra treningsøkt"-syken. Jeg skal innrømme det selv at det er vanskelig å se på en lett treningsøkt uten melkesyre og svette på som trening. Og da er det litt lett å glemme at restitusjon faktisk er en del av treningen min. Derfor har jeg fått litt hjelp av terapeuten til å lagge et opplegg hvor jeg har løpetrening, styrketrening, mobilitets trening OG restitusjon.

Og den andre lærdommen er, og jeg siterer igjen "Restitusjon starter før treningen!". Da terapeuten spurte meg om når restitusjon starter svarte jeg det jeg tror vi alle tenker. Rett etter treningen. Nei, det er altså feil. Det starter før, i det øyeblikket du planlegger en økt. Og når du planlegger en økt er det lurt å veie for og i mot ut i fra hvordan resten av uken ser ut. For eksempel: Er det lurt å trene på lørdags formiddag når du vet du er invitert på julebord med god mat og drikke? De aller fleste går vist i denne fellen, inkludert jeg. Jeg har før tenkt at det var lurt å gjøre det unna før, i stedet for å ligge halvdårlig på søndagen å angre, fordi jeg ikke får til å trene dagen der på.

Sannheten er at en slik kveld er du lengre våken, det betyr mindre søvn. I tillegg har du gitt kroppen giftstoffer  altså alkohol. Da klarer ikke kroppen å hente seg inn igjen etter en tung treningsøkt. Det er i likhet ikke noe lurt å trene tungt dagen der på av nettopp samme grunnen. Tren lett. Gå tur, tren yoga eller mobilitet. 

Jeg har vært lite flink å tenke på hva jeg gjør dagene innimellom styrketrening og løping. Jeg er alt for lite flink til å passe på at jeg får nok søvn, og har perioder der jeg er alt for slapp i matveien til å tenke over hvor bra kvaliteten er. Jeg kan være dårlig på uttøying. Og kan finne på å trene hardt to dager på rad. Er det egentlig så lurt å trene max styrke dagen etter du har trenet hurtighet? Er det så lurt å trene utholdenhet samme uke som du har kjørt en knalltung intervall økt? Og er det så lurt å kjøre det samme hele tiden?

Jeg har aldri tenkt på trening på denne måten. Jeg har i alle år satt meg faste dager jeg skal trene, og hva jeg skal gjøre de dagene. Jeg har aldri tenkt på å at jeg enkelte uker kan kjøre tungt med flere økter og roe ned en uke eller to før jeg kjører tung uke igjen. Jeg har aldri tenkt på at en slik variasjon i treningen kan være bra. Jeg er veldig rask med å tenke at vist jeg ikke får kjørt en like tung uke som den forrige har jeg trenet dårlig. Det er nødvendigvis ikke slik altså. En tankevekker for meg.  

Jeg har lenge tenkt å ta opp løpingen litt mer seriøst, og trene for å bli en god en. Og nå ser det ut til at jeg skal få det til. Jeg og terapeuten har laget en oversikt for hva slags type trening jeg bør holde på med for å bli en bedre løper. Jeg må bare legge opp kabalen for månedene frem mot september, sende eksemplar til terapeut for kommentarer så er jeg i gang på nyåret med å bli en bedre løper. Dette er mer en bare trening for meg, det er en hobby og en lidenskap. 

Avslutningsvis vil jeg bare si; Du må alltid legge opp løpet etter hva du skal trene, og hva som er målet. Men ta med deg at restitusjon er trening, og at den starter før ikke etter ;)

Had my last appointment at the physiotherapist today. Strange to know I won't be going back. We talked a lot about how I should plan my training from January towards my goal - half-marathon in september. It is good to have a plan on what I should train to become a better runner. We also talked a lot about something I think most people today forget. 

Firstly, restitution IS a part of your workout regime. If you know you are doing something that includes drinking and less sleep, dont train the same day. Your body won't have what it needs for a propper recovery. Secondly, restitution starts before a workout not after. It's starts when you start to plan your training.  And what you do in the days between workouts is just as important as the workout itself. 

So now I just need to plan it all out, send a copy to my therapist for comments and start working towards my goal. I really want to become a better runner!

The joy of running after 6 months

God fredags formiddag! Denne gangen kan jeg faktisk skrive; snart er det helg! Jeg har nemlig frihelg, og jeg ser så utrolig frem til det! Har foreløbig ikke store planene, men det får jeg fort ordnet. Og det blir nokk ukens siste treningsøkt i løpet av helgen. Skal ikke se bort ifra at jeg tar meg en tur ut i marka igjen. For det er det jeg skal fortelle dere om idagens innlegg; gårsdagens tur opp til og rundt theisendammen.

For når fysioterapeuten min sier at jeg nå kan begynne å gå turer i marka hvor jeg legger inn små økter med 2-3 min lett løping - så gjør jeg jo akkurat det. Dagen etterpå. Om ikke det sier hvor mye jeg ønsker å komme meg tilbake til min favoritt type innen kondisjonstrening så vet ikke jeg. Etter jobb stoppet jeg på solsiden senter for å stikke innom Clas Ohlson for å kjøpe meg en knestøtte. Og etter at jeg hadde fått kommet meg hjem og spist noe mat gjorde jeg meg klar med kompresjonsstrømper og knestøtte. Bedre å være forberet og gi kneet ordentlig støtte, enn å ende opp med å få vondt, sant?

Det er riktig nokk hoften som er problemet, og som skaper friksjon mellom i-båndet og kneledd, men det skader jo ikke å gi kneet støtte. Jeg velger nå å tro at det var med på å hindre utløsning av smerter. For da jeg kom meg av asfalt og på stien opp Iladalen klarte jeg ikke å motstå å løpe. Jeg prøvde å være streng med meg selv og satte som mål at jeg skulle høre en halv sang, så løpe resten av sangen. Der etter en pause med rask gange før jeg gjentok det samme med en ny sang. Men løpegleden tok kanskje litt overhånd? Løpegleden ser du i øynene mine på bildet under, haha.

Løpegleden kom som et rent adrenalin og lykkesjokk. For det gikk så utrolig bra! Etter 6 måneder med løpestopp må jeg jobbe en del med teknikken, men jeg har like vell ikke havnet helt på trynet. Så i går var jeg veldig nøye med å passe på å bruke fotene som ett springblad istedet for å lande på hælen, og jeg passet også på avstanden mellom beina. Jeg har vært en løper som har løpt med beina alt for tett i og med at kneene har en tendens til å falle innover fordi jeg ikke har en fullstendig bue under fotbladet. Så terping på teknikk er viktig de gangene jeg løper. 

Etter en runde rundt vannet tok jeg meg en liten kort pause og sjekket hvordan ståa var med kneet ved å gå i nedoverbakke. Ingen problemer med å bøye kneet og ingen smerter! Her holdt jeg nesten på å felle en tåre. Fysioterapien funker. Jeg lyver totalt, så klart felte jeg noen tårer. Dette er favorittsporten min, og jeg begynner endelig å se ett lys i tunellen. Det som blir kjempe viktig nå er å ikke starte for hardt. Og når jeg får klarsignal til å kunne begynne å trene opp til halvmaraton skal jeg få terapeuten min til å hjelpe meg med å legge opp en plan, slik at jeg ikke starter for brått igjen. 

Etter ett par gledestårer var det på tide å snu og komme seg hjemover. Det begynte å bli litt for mørkt for min komfortsone og det er ikke gatelys langs stien rundt dammen. Det var likevell nokk folk rundt løypene til at jeg ikke følte meg utrygg. Jeg er nemlig litt pysete ute i skog når det blir for mørkt. 

Vell hjemme igjen og null smerter opp og ned trappa hadde jeg en date med foam rollern. Jeg tok meg innmari god tid, så derfor hadde jeg unnet meg nyeste utgave av Det Nye hvor man fikk med Det Nye Shape up. Dermed hadde jeg lesestoff mens jeg rullet. Jeg kjenner enda ikke noe til å være stiv og støl, noe som er kjempebra med tanke på at det er første gangen på lenge at jeg har brukt musklene slik man gjør under løping. 

Nå er jeg og veldig spent på om det vil være noe smerter eller ubehag når jeg går ned trappa. Men det finner jeg ut når jeg skal til jobb. Jeg krysser fingrene for at det vil være minimalt. 

Fy flate, jeg er så lykkelig!

All I want to do is to RUN

God morgen! Jeg tenkte at jeg kunne fortelle litt om denne løpinga som jeg ikke kan gjøre. Men først og fremst, hvorfor løping? Det har jeg faktisk ikke helt svaret på. Det var treningsformen jeg fant og likte andre året på videregående. Det var da jeg begynte å trene og løpe ofte. Jeg satte musikk i ørene og gikk ut døra og løp en times tid, og det var befriende.

 

Da jeg etter to år flyttet til Trondheim implementerte jeg et par økter med yoga og en sjelden økt med styrke, men i hovedsak var det løping jeg gjorde. Jeg løp mye i oppoverbakker, oppover persaunveien spesielt, og hadde først første pause oppå toppen. Etterhvert hadde jeg ikke pause i det hele tatt. Jeg løp ikke så fort i gjennomsnittet, men jeg hadde utholdenhet som fy. 

Men etter hvert begynte den faste timeslange løypa mi å bli for kort. Jeg løp den på under en time, og måtte stadig vekk forlenge den. Løypa ble lengre og lengre etter hvert som jeg ble raskere. Og jeg løp i all slags vær. Jeg løp på brennhete sommerdager, i pissregn om høsten og i snøstorm og 16 minusgrader. Selvfølgelig var ikke bitende kald luft så godt å få ned i lungene, men det var bare å kle seg etter været. De kaldeste vinterdagene tok jeg på meg en hals og dro opp over munnen, for løpe skulle jeg uansett.

Det er som om når du skrur på høy musikk hjemme og rydder i klesskapet, tar oppvask eller svinger deg en runde med moppen og lar tankene fly. Eller når du gjør det du virkeleig elsker og havner i en boble der tid og folk rundt deg forsvinner. Det er du, musikken og løpeprestasjonene som gjelder.

Og så kom tiden da jeg følte jeg så ut som en A. Jeg hadde fine faste bein, men overkroppen var slapp. Dermed begynte jeg meg styrketrening i for av kroppsvektsøvelser. Og gjerne yoga og pilates. Jeg løp forstatt 1-2 ganger i uken. Dette var mitt beste treningsår noen sinne. Men så skulle jeg over dammen å studere sistet året på bacheloren min i england. Og her forsvant treningsrutinene helt. Å være student med alt av lesestoff på enkelsk var tidskrevende. De første ukene hadde jeg kraftig hodepine dagen lang. Etterhvert som ting ble litt lettere prøvde jeg å få tid til en og annen treningsøkt, men du har ikke akkurat så mye tid til overs når du er på siste året. Så jeg gikk fra å ha det beste treningsåret og formen til det værste. 

Bedre ble det ikke da jeg kom hjem heller. Jeg prøvde, men all jobbsøkingeng og den negative kroppsformen som kom av å surre hjemme og ikke vite om jeg hadde råd til å bli i trondheim eller ikke, tok all energien i fra meg. Jeg sank langt ned. Og da jeg fikk min første jobb ble ikke trening en prioritet. Jeg måtte prioritere å få meg selv på bena igjen, få energien til de hverdagslige gjøremålene. Jeg var så sliten da jeg kom hjem fra jobb at å lage middag eller ta oppvask var et ork å få til. 

Jeg begynte etter hvert å trene litt smått, en økt her og en økt der. Men det tok flere måneder før jeg klate å få noe hjevn rytme. Jeg begynte å bli med gubben når han skulle til 3T for å trene, og det hjalp å ha han som en dra kraft. Litt etter litt kom energien tilbake igjen, og det er først nå de siste ukene jeg endelig føler at jeg klarer å få til 3-4 treningsøkter per uke igjen. 

Så med energien tilbake igjen bestemte jeg meg i Januar for at jeg måtte ta opp løpingen igjen. Jeg satte meg som mål å skulle komme meg i form til å løpe halvmarathon til høsten. De første intervall øktene med 4x4 gikk høvelig bra, og det føltes så herlig å gjøre en innsats for løpeformen igjen. Men så kom det. Dagen etter en løpeøkt var det fryktelig ubehagelig å gå ned trappen. Dag to etter løping var det nesten like ubehagelig å gå opp trappa også. Etter ett par løpeøkter til hvor ubehag gikk over til dirkete smerter og vanskeligheter å få høyreben ned trappa skjønte jeg at dette var noe som ikke bare kom til å gå over av seg selv.

Så jeg tok tak i det og kom meg til legen. Før jeg dro til legen testet jeg om jeg fikk vondt ved sykkling, gå turer eller ved en økt på elipsemaskin, men nei, det var kun løpingen. Det er belastning som kun oppstår under løping som utløser det. Og ut i fra forklaringen min mistenker legen min noe, men vi ble enige om å ta MR for å utelukke andre ting det kunne være. Har jeg det legen min misstenker, kan jeg legge løping og halvmarathon på hylla. For da er det snakk om veldig lang rehabiliterings tid.  Imorgen kveld skal jeg til MR, og jeg er spent på om det er noe synlig galt med kneet eller ikke. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil at resultatet skal være. Er det snakk om rehabilitering i form av trening og øvelser jeg kan gjøre er det en ting. Minuset er bare om det vil ta veldig lang tid. Men hva om det er noe som kun en operasjon kan fikse? Er det verdt å operere kneet om jeg kun får vondt etter å ha løpt? Jeg er helt fint ellers. Litt ubehag på jobb, men ikke av samme karakter eller type. Og jeg har en jobb som sliter veldig på knærne. Og det er ikke altid at jeg i farten på jobb husker å løfte, bære og flytte ting riktig. Og da kan en belastningskade fort oppstå. 

Det er altså mange tanker som surrer rundt i hodet mitt angående dette. Jeg vil så innmari løpe. Jeg savner det så utrolig mye. Etter MR vil det ta noen uker før jeg får svar, pluss at jeg må snakke med legen om det. Så det er lenge til jeg før løpt noe. Jeg må nesten bare bite i idet. Jeg får heldigvis ikke vondt under eller etter styrketrening, og jeg er veldig glad for det! 

- Vi snakkes