Indecisive

God kveld,

Jeg har dessverre ikke fått til å være så aktiv her de siste dagene. I helgen var det mye som foregikk da det både var jobbhelg og jobbfest. Så på søndag ble det kvalitetstid med gubben og daffing, før det ble jobb igjen idag etterfulgt av trening og middag. Livet går liksom bare i sirkel for tiden, til og med jeg selv synes at hverdagen er litt ensforming og kjedelig. 

Jeg er så ubesluttsom og bruker mye tid til å lure på hva jeg skal finne på og hvor jeg skal starte å ta ett tak for å komme ut av denne bobla. Jeg vet jeg ønsker å bruke den kreative delen av meg litt mer og har allerede funnet et DIY prosjekt jeg vil gjøre, men jeg er så ubesluttsom at jeg får liksom aldri begynt. Jeg klarer ikke bestemme meg for hva jeg skal trene før dagen er der, og det fører til mye ombytting på det jeg trodde jeg hadde planlagt. 

Jeg er også så ubesluttsom på hva jeg skal gjøre mens gubben studerer. Skal jeg jakte på en 100% stilling eller skal jeg benytte sjansen som er nå å ta et årsstudium? Kanskje få noen poeng innen markedsføring og salg? Men samtidig så er det skummelt da det påvirker økonomien vår osv. Men jeg klarer ikke bare sitte her å gjøre samme regla lengre. Jeg må slutte å være ubesluttsom å gå for ett valg. 

Men jeg lider av ubesluttsomhet, og det påvirker alt. Og når jeg står der og sliter med å ta ett valg, ja da går jeg i den samme svært nedtråkkede stien jeg har gått i før. Så mange ganger. 

Life on repeat

Jeg skulle blogge, men så ble jeg bare liggende er på sofaen da og surfe på ditt og datt på nettet. Jeg kom ikke på en eneste ting å skrive om. Livet mitt fortiden går slik: Spise-jobbe-trene-sove-prepeat. Dagene bare gjentar seg selv, eller jeg bare gjentar det vanlige mønsteret. Det skjer ikke noe spennende. Det føles iallfall slik. 

Av natur så liker jeg ikke at ting gjentar seg selv for ofte. (Takk gud for at jeg har en så spennende og varierende jobb, ingen arbeidsdager er like!). Jeg blir lei av å ta vitaminer og kosttilskudd når det føles repetitivt. Jeg begynner å dra på jobb i uniformen når jeg blir lei av å kle på meg "bare" for å dra på jobb. Og jeg begynner å kle på meg vanlige klær når jeg blir lei av å reise til jobb i uniform.

Jeg kan nyte noen late dager med serier, også kan det gå dagevis til neste gang. Sånn er jeg også med spill på xbox. I en ukes periode kan jeg spille mye, så kan det godt gå to uker eller mer til neste gang. Jeg blir lei når det blir for ofte. 

Jeg blir lei av å repetere hårfrisyrer dag inn og dag ut, og får plutselig ett kick til å prøve noe nytt. Jeg blir lei av å repetere sminkerutinen og kommer det en urge, forandrer jeg på den. Jeg blir lei av å bruke de samme favorittplaggene om og om igjen, noen ganger må de bare få ligge i ro. 

Så jeg er litt lei av disse like dagene jeg har hatt i det siste. Det er trygt å si at jeg trenger at det skjer noe snart. En venninnekveld, en tur i bymarka, en kveld med strikking, en morgen med maling/tegning. En gåtur med en spennende lydbok på øret. En aha opplevelse. Hjemmespa med røkelse. En kafé tur. Loppemarketshopping. 

Jeg trenger å være kreativ på et vis - og det er jeg selv som må handle for å bryte den repetitive sirkelen jeg går i nå. 

There was a sunday

 

God søndags kveld!

Idag har jeg og gubben gått igjennom klærne hans og fått sortert vekk alt han ikke bruker, og det ble en del! Det var på tide å få det gjort altså. Så nå har vi en real haug å gi bort til Fretex eller lignende. Jeg må bare finne tid til å gå igjennom mine klær også. Problemet er bare at jeg tilbringer mye tid i jobbuniform eller treningsklær, jeg aner nesten ikke hva det er jeg faktisk bruker eller ikke av klærne mine. Vel, må bare få det gjort.

Idag var vi invitert til middag hos svigerfar og vi fant ut det var like så greit å gå dit, da jeg hadde lyst å gå meg en tur i løpet av dagen. Jeg hadde jo planer om at vi skulle komme oss ut, som nevnt tidligere her på bloggen. Det ble ikke en skikkelig tur ut i bymarka med kakao, sitteunderlag osv. Men det ble i det minste falle en times gåtur ute. Godt med frisk luft og røde kinn. 

Kjenner jeg sliter med motivasjonen for tiden. Jeg skulle egentlig ha trenet intervall trening idag men jeg hadde rett og slett ikke det i meg å dra til ett treningssenter idag. Jeg så for meg at jeg kunne komme til å slite med treningsmotivasjonen etter to tunge uker. Derfor prøver jeg å ikke ta det så veldig tungt at denne uken ble veldig lett. 

Likevel, jeg må finne ut hva som skal til for å få motivasjonen og lysten tilbake. 

We were invited to my father-in-law for dinner today, and decided to walk there instead of taking the bus. We had a pretty decent weather and it was nice to spend an hour outdoor on a otherwise lazy sunday. 

I was supposed to train intervals today, but couldn't quite find the motivation. I anticipated that I would struggle with my motivation after two weeks of heavy workout, so I try not to stress much about how this week ended up. 

I just have to figure out how to get my motivation back. 

Week 47 was like:

Ukens "hekta på": Brun leppestift.

Jeg fikk en kunde for rundt om 2 uker siden som hadde en helt fantastisk mørk rødbrun leppestift - og det fikk meg til å ta fram min brune Prime Plum fra ELF. Og i forrige uke var jeg bare helt hektet. 

Ukens store irritasjon: Folk på taket!

Mhm, ja. Folk på taket. Folk uten for soveromsvinduet. Innburet at stilase. Dette har jeg skrevet om i ett innlegg her. Skal love dere det var irriterende hele uken igjennom. Og det kommer til å bli irriterende denne uken også. De skal vist holde på en uke til. Joda, det er vel ett lite luksusproblem eller noe, men er da umulig å slappe helt av i min egen leilighet med fremende folk i vinduet. 

Uken opptur: Igang med julegaver!

Ja, jeg er i gang med julegaver og i år har det gått så mye lettere enn andre år. Jeg er utrolig fornøyd med akkurat det. 

Ukens tanke: Kreativitet

Fra tid til annen savner jeg den ekstra kreative hverdagen. Det var noe egent å være student å studere et kreativt fag. Jeg komme bruke timer på å surfe rundt på mange utrolig kule sider som skriv om alt så lenge det omhandlet design. Å lese intervjuer av kreative sjeler og bare se det lille ekstra rundt om kring meg selv. Jeg savner det. Jeg må plukke opp et par ting fra studenttiden tror jeg.

Ukens beste kjøp: Glass til jul!

Jeg slet litt med å ta ett valg her altså. Det er to kjøp jeg er utrolig råfornøyd med. Det er vin og champagne glass fra årets Vinter 2015 kolleksjon på IKEA. Da jeg så disse viste jeg at jeg bare måtte ha dem. De er bokstavligtalt budsjettversjonen av krystallglass. Rålekkre! Ukens nest beste kjøp er gulvbelysningen fra årets STRÅLA kolleksjon. Den og er heftig lekker. 

Ukens motivasjon: Å være glad i jobben sin. 

I det siste har jeg kjent på hvor utrolig takknemlig jeg er som har den jobben jeg har, og at jeg er så glad i den som jeg er. Fantastisk! Per dags dato har jeg ingen ønsker om å forflytte på meg. Hver dag er ny og innholdsrik. Jeg ser at ting jeg gjør har virkning. Jeg lærer stadig vekk nye ting. Og jeg har en sjef som ser meg. 

Ukens små glede: Venninne fått lappen. 

Onsdag i forrige uke skulle en kjær venninne av meg komme på besøk, da jeg kom ned for å åpne for henne låste hun bilen hun hadde kjørt med et lurt smil. Da var det bare å hoppe av glede, for min kjære venninne sto på oppkjøringen! Jeg er så ufattelig glad på hennes vegne at dette rett og slett ble ukens små glede. 

Ukens nedtur: Klumper

Klumper i pelsen, det har jammen ta minste pusemann mye av for tiden. Det er ekstremt frusterende, og opphav til mye dårlig samvittighet. Jeg prøver så godt jeg kan å ta hver utgreide klump som en seier. Men det er tøft å være matmor. 

Dilemma: Hårfarge til jul

Jeg har tenkt og tenkt og tenkt mye på dette i det siste. Jeg er bare ikke sikker på om jeg vil ha blått hår til jul. Men, ulempen med blått hår er jo at det blir gul/grønn aktig etterhvert som det vaskes ut og det er ikke noe pent. Skal jeg ikke være blå på håret må jeg få fingrene ut av rompa og bestemme meg for farge. For jeg regner sterkt med at det er på tide å bestille time hvis jeg skal få det gjort hos frisør. Jeg har vurdert blass burgunder og iskald lysebrunt. Men jeg klarer som vanlig ikke å bestemme meg.

Hvordan har deres uke vært?

Summary of last week:

Hooked on - Brown Lipstick

Annoyance - People on the roof...

Upwsing - Started shopping christmasgifts 

Thought - I need to get more creative 

Best buy - Lovely glasses from IKEA!

Motivation - When you love your job.  

Small delight - Dear friend got the driver license!
Downswing - lumps in the fur.
Dilemma - whats going to be the next hair color

Don't stress, start early

God kveld! 

Her er mitt lille koselige planleggingshjørne. I dag er det 29.oktober, og det er 1 måned til første søndag i advent, som i år faller på 29.November. Jeg har dermed begynt å innse at selv om det er opp mot 2 måneder til selveste julaften så har jeg ikke så alt for mange frihelger igjen. 

Så etter middagen var spist og litt oppvask var tatt lette jeg frem kalender og notatbøker for å få litt oversikt. Det er greit å plukke ut hva man ønsker å bake, hvem man skal sende julekort til og når diverse gaver må være klare. Det er greit å begynne å gjøre seg en tanke om hvordan man vil ha det til jul. Og når diverse gjøremål må gjøres. Om man skal gjøre gamle tradisjoner som vanlig eller finne på noen nye. 

Her hos oss er det en grei dose av både gammelt og nytt. Både jeg og gubben setter pris på å kunne lage våre egne tradisjoner med utgangspunkt i hver av våre familiers tradisjoner. Og i år lurer jeg på om jeg faktisk har lyst å lage pepperkakehus. Det hadde vært så gøy! Det er så innmari lenge siden jeg har gjort det. Jeg har lyst til å prøve ut nye ting, og for en gang skyld tørre å velge å starte tidligere. I år mangler det ikke noe på glede, entusiasme og lyst. 

Slik tror jeg nemlig at vi kan unngå mye unødvendig stress. Som for eksempel det med julegaver. Det er så typisk oss å være i siste liten. I år ser jeg for meg at jeg kan dele opp gavehandlingen i 2 deler. Del en er til familie og kjære oppe i nord, som skal unnagjøres før desember. Og del to er resterende familie og kjære her i Trondheim som skal unnagjøres relativt fort etterpå. Også skal jeg bruke litt tid, finne alternativer, undersøke butikkene og vite hva som er der. Og da må jeg jo starte ... nå!

Og det er i bunn og grunn greit, for i år blir det en arbeidsjul. Alt av ting som skal gjøres må strekkes ut over de ledige dagene vi har sammen. Og det er jo ikke til å legge skjul på at de er få. Gubben er student, og som en student får du det som regel travlere i disse tider og utover. Dermed er det veldig fint å planlegge allerede nå. 

Det jeg har fått gjort nå er å lage diverse lister. En liste over hva vi mangler av servise for å kunne stelle i stand et ordentlig juledekket bord, da jeg har vært så heldig å fått oppfylt mitt ønske om å feire her hjemme hos oss. Vi har begynt å samle på et servise, men har da typisk nokk enda ikke anskaffet oss blant annet middagstallerkener. Noe som er ganske viktig å ha i en serie!

Jeg har laget en liste over alle tanter og onkler, vennepar og kjente som skal få julekort. Som jeg senere i kveld skal legge meg i sengen å surfe ideer til på Pinterest. Jeg har veldig lyst til å trekke in DIY i julen, ved å lage litt pynt, julekort osv. Jeg vil at tiden fremover mot jul skal være inspirert av Slow living. Ting tar tid, og det er koselig. 

Nei, nå skal jeg hive meg rundt å stelle i stand kveldens måltid for kattene. Jeg skal ta litt mer oppvask, brette sammen klær og vaske litt mer. Også skal jeg kose meg skikkelig i nattpysj og med bildesamling på Pinterest. 

x hours to short

Hei! Eller, God kveld! Akkurat nå i skrivende stund ligger jeg i senga(21:41). Ja allerede faktisk. Selv om jeg skal opp klokken kvart på 6, så er det likevell et under at jeg har klart å komme meg i seng allerede. Jeg gjorde meg ferdig med alt som måtte gjøres mens kattene spiste mat. Ting som jeg som regel venter med inntil jeg har bestemt meg for at nå skal jeg sove. Når jeg da må gjøre disse tingene blir jeg jo litt småstressa og havner fort på "herregud, nå får jeg mindre søvn en jeg tenkte". 

Endelig har jeg en dag der jeg føler jeg har nokk timer i døgnet. For det hadde jeg ingen av dagene i forrige uke. I forrige uke var det jo meningen at jeg skulle oppdatere om hvordan det går hos fysio, men med x antall timer for lite så måtte jeg bare velge å la noe ligge. Og det ble blogg og trening. Iknow. Teit. Men til gjengjeld føler jeg at jeg har klart å hente meg inn. Og det er veldig godt. 

Neida, jeg er ikke i noe tidsklemme eller noe sånt. Den kan vi helt fint vente med til det begynner å komme barn i huset. Det er bare at noen ganger tar noe litt over og gir meg mindre tid til overs for annet. Også har jeg vært i en dårlig periode. Der alt bare er et ork. Alt er slitsomt, jeg er sliten, jeg bruker ordet sliten 20 ganger om dagen som igjen påvirker dagsformen. Der jeg har dårlig samvittighet for alt jeg ikke gjør. Men, så skjedde det noe på søndag. Jeg kastet meg rundt og tok oppvask, ryddet og støvsuget. Jeg til og med vasket litt på datet. Og det betyr at jeg nå venter meg en god periode. Og den startet idag. Hurra! 

Jeg har ikke knekt koden på hvordan jeg kan "kurere" disse dårlige periodene. Kanskje må jeg bare ha dem i ny og ne. De er vel på ett vis bare sunne å ha. Jeg trenger jo likevel ikke falle helt i dunge, og det ser vist ut til at det er dukket for en ny periode med "ekstrem planlegging". 

Men nå skal jeg klappe igjen denne laptoppen og sove. Jeg ligger i gubbens tskjorte som lukter svakt av han, og kjenner at jeg er ganske så sigen. For en gang skyld skal jeg sove mens jeg er trøtt. Vi snakkes!

No, it is not that time yet

Her sitter jeg da, en stykk sliten jente, og nyter nyvasket leilighet. Jeg har vært heldig og fått fri idag imot å jobbe en ekstra dag neste uke. (ja den uken blir hard) Og etter ett par dager med sjauing av nye julevarer i butikken så kommer denne fridagen utrolig godt med. Jeg er så sliten! Men på en god måte. Jeg koser meg virkelig, og elsker jobben min i slike perioder som dette. Den gir meg så mye! Også elsker jeg jo julen, hvordan kan jeg la være å være oppstemt og entusiastisk? 

Og nettopp fordi jeg er så glad i julen har jeg lyst til å ta opp dette med at salg av julevarer nå er i gang i mange butikker. Ja, til og med julebrusen er på plass. Nå er tiden veldig moden for folk som skal lage over at "jula kommer så tidlig" eller at "må butikkene virkelig prakke julen på folk i oktober?". Eller det standard sukket "ja... så var julen kommet." Og ikke minst den ene kunden som bare må rope "ER DET JULEVARER DU PAKKER UT?!?!" når jeg står på jobb. 

Til alle som tenker at julen er kommet og at næringslivet starter tidlig med salg av varer osv; Nei, det er da slettes ikke julen som har kommet. Julen er da på langt nær igang. Jeg blir tildels irritert over at folk anser som salg av julevarer som starten på selveste julen. Vi er da i oktober, og etter min mening kommer ikke julen før i midten av desember. Det er da førjulstiden siger over i å være skikkelig jul. Jeg synes ikke vi er i gang med førjulstiden enda heller. 

Det er noe som også irriterer meg; hvorfor glemmer folk førjulstiden? For meg virker det som om de fleste hopper rett fra sommer til jul. Vist de bare hadde hatt tid til å sette pris på det som var nå, tiden og høsten før førjulstiden, ville de kanskje ikke følt at julen ble presset på dem?

Nei, ikke vet jeg. Det jeg vil ha frem er at vi ikke er igang med julen.  Vi nærmer oss sakte mot førjulstiden, som er tiden da vi forbereder oss. Da vi handler gaver, lager adventskalender,  skriver julekort og alle andre førjulstradisjoner. Så det er bare å ta seg en pust i bakken. Nyt høsten. 

Det er heller ingen som sier at du MÅ føle julestemning og glede bare fordi du ser julevarer i butikkvinduet. Du må heller ikke kjøpe noe. Det virker som om folk er så redde for å være fri for julestemning til jul at de blir helt fanatiske.   Du velger da helt selv når din jul starter, det er ingen som prakker den på deg.  

Jeg synes det er synd at dette er en tid mange klager over den fantastiske høytiden vi går imot. Jeg gleder meg til å se alle julevarene i butikken, jeg gleder meg til å kjøpe og pynte når den tiden kommer. Jeg gleder meg til å lage/skrive julekort. Så for min del kan folk bare holde den negative energien for seg selv. De får ikke gjort noe med det, enten de liker det eller ikke er julevarene i butikken. Og dette er en tid jeg synes det er ekstra artig å jobbe i butikk ;)

Thoughts on thoughts

Tenker du noen gang litt mye? Det gjør jeg. Og da mener jeg ikke å tenke mye som i å overanalysere noe som har skjedd eller å gruble over noe uungåelig. Det jeg mener er å tenke, å la hjernen få vandre sine egne baner. Å la ubeviste tanker komme opp til overflaten. Å spille videre på en liten tanke og la den bygge seg opp til noe interessant.

Jeg tenker innmari mye til tider, jeg kan mer eller mindre ha lange samtaler med meg selv om noe. Det kan starte med en liten tanke som assosiaoseres til noe og leder meg videre.  Det er innmari befriende og deilig, og jeg kan gjøre det hvor som helst. Så lenge jeg kan stenge verden ute med musikk på øret så kan jeg vandre vekk. Jeg kan sitte i lange stunder å bare la tankene vandre, og plutselig kan jeg finne en løsning, komme på noe kreativt eller rett og slett innse noe jeg ikke hadde innsett før. Andre ganger får jeg bare en avslappet og god følelse i kroppen.

Noen ganger gjør jeg det med en intensjon, andre ganger begynner bare tankene å drifte og tiden kan finne på å løpe fra meg. Enkelte ganger kan jeg rett og slett kjenne at jeg trenger å gjøre det. En slags sinnstemning og følelse i kroppen som ber meg slå av verden utenom. Sånn som i kveld. Jeg skulle bare hjem å spise, slappe av med pusene og deretter gå å legge meg i sånn høvelig rimelig tid. Men neida, jeg lagde meg te og ballet meg inn i ett teppe, og mens jeg lot hodet vandre ordnet jeg meg en avslappnings-spilleliste på Spotify. Og tiden gikk.

Jeg har rukket å være hjemme i over 2 timer og på den tiden har jeg drukket to kopper med te og forsvunnet i min egen verden. Det er utrolig deilig å kunne slappe av på denne måten etter en 12-20 vakt. Men ingen sure miner her, for hvor mye rekker du egentlig før og etter en 12-20 vakt?  Det er noe helt annet å jobbe denne vakten på en hverdag, enn hva det er på lørdager når du har fri dagen etterpå. Hele dagen blir veldig meningsløs og jeg føler nesten aldri at jeg får utnyttet en slik dag.

Så hvorfor ikke sette av litt tid til å slappe av? For jeg tror nå det at siden jeg allerede har koblet av, så vil ikke tankene begynne å vandre i alle retninger når hodet endelig treffer puta. Det slet jeg mye mer med før.

Jeg ser at å prøve å beskrive akkurat dette med ord er litt vanskelig. Det kommer ikke helt frem slik jeg vil, men la gå. Jeg er interessert i kropp og sinn, i det å tenke positivt, ha kontroll over tankene, og det å bruke energi riktig. Jeg digger å lese bøker og høre på lydbøker angående dette. Så det er nokk ikke siste gang det kommer ett innlegg om tenking.

I need to change

God morgen! Sitter her og nytter dagens første kaffekopp og har allerede vært våken en stund. Gubben sto opp kl 5 for å rekke tog til levabger litt før kl 6. Så jeg kviknet til halv 6 og fant ut at det var lite vits i å sovne igjen. For hva skjer da? Jo det blir for tungt å stå opp og jeg sover forbi alarmen. Så for å unngå dette var det bare å karre seg opp av senga. Trøster meg med at jeg har døgnet rett vei nå.

Ny uke og nye muligheter. Det er mandag. Ny uke å være aktiv og trene på. Ny uke å spise bedre på. På å være flinkere å rydde etter meg når jeg roter. På å være flinkere å gå ut med søppla oftere. På å være flink til å ta riktige valg. På å holde meg til tidsskjema og gjøre det jeg må gjøre. På å slutte å spise så mye søtsaker, godteri i ukedagene. Den samme regla hver mandag.

Jeg er ikke en "begynner på mandag"-person, men mandager og frasen "ny uke og nye muligheter" får meg til å tenke. Det er på ett område jeg spesielt må ta et tak på - Snavlingen min. Det behovet jeg har for å ha noe søtt. Og ikke minst behovet for å ha noe søtt for å komme meg igjennom en arbeidsvakt. Behovet som har blitt matet med at jeg har nylig vært igjennom en travel periode på jobb. For den virkelig travle tiden på IKEA er når alle studentene kommer til Trondheim by.

Det begynner med at jeg går en travel lørdag i møte og føler jeg fortjener en slags belønning, noe som kan være med på å løfte blodsukkeret når jeg trenger det. Spesielt før og etter lunsj. Etter det går det bare over stokk og stein. Jeg drar på det og tenker jeg trenger dette for å komme meg igjennom den travle tide. Det blir fort 10 dropser tyrkis pepper og 8 ruter sjokolade, pluss minus. Og jeg synes det er ille når det blir hver dag.

Etterpå ligger restene der utover ukedagene, og jeg spiser. For jeg har ikke selvdisiplin nokk til å motstå tyrkis pepper eller sjokolade. I hvertfall ikke etter å ha matet det lille monstre i meg som elsker sukker, som trenger det, som maser etter det. Som gnager hull på samvittigheten. Som gjør meg gærn om jeg ikke får det. Jeg blir irritabel over at jeg spiser det, og jeg blir irritabel av å ikke ha det tilgjengelig. Det værste er at jeg merker det så utrolig på dagsformen og hvor lite opplagt jeg egentlig er.

Jeg må avsukkres, og jeg gruer meg. Det er bare å dra fram nøtterskåla og 86% mørk sjokolade i bitte småe biter. Lage meg fruktskål med en dose vaniljekesam. Hamstre tyggis å ha i skapet på jobb. Jeg må sette meg ett mål om å slutte å kjøpe søtsaker til å ha med på jobb. Hvist jeg setter meg et mål, er det lettere å opprettholde en å bare ønske å slutte.

Og målet må være noe sånt som: Å klare meg uten godteri i hverdagene og til ett minimumsnivå i helgene. Belønning? En mer sammarbeidsvillig kropp, føle meg mer opplagt, og jeg kan unne meg et mote eller interiør blad. Høres supert ut! For jeg sparer jo penger, og da kan jeg for en gang skyld ta meg råd til å kjøpe ett magasin.

Jeg må lære meg å unne meg noe godt, ikke fråtse i det. Og jeg skal motbevise meg selv, jeg har selvdisiplin til å klare det. 

Late night dwelling

Jeg har begynt å legge merke til at kveldene er mørkere. Månen har begynt å lyse igjen, i stedet for å være ett hvitt dust avtrykk på himmelen. Det er da jeg begynner å tenke på livet, mitt liv, og hvor det går hen. Hvordan jeg før jaktet på å bli noe, mens jeg nå har stoppet opp. Jeg har begynt å forstå at mangelen på fremgang som jeg føler kommer av at jeg ikke har de samme apparatene til å måle fremgang med. Skole og studie sørget for at det var fremgang. Og jeg må si at jeg savner fremgang av den typen.

Jeg er lykkelig i den jobben jeg har, og jeg er i et lykkelig forhold. Likevel føler jeg at jeg står i ro. Dette har jeg vel nevnt før. Jeg synes det er en så rar følelse å ha. Jeg leser om folk i avisene som lever ut drømmene sine ett eller annet sted i verden, mens jeg står i ro. Jeg vil også stå for noe, kjempe for noe, brenne hardt for noe og oppnå noe. Det er bare så vanskelig å finne ut hva. Og hvordan. Jeg drømmer om å bli god i noe og anerkjent for det. Ikke berømt, anerkjent.

Jeg vil ikke være hun der som tok bachelor i interiør design mens om ikke jobber med det. Jeg føler jeg gir opp, jeg bare lar være. For finnes det andre måter å være designer på enn å være en som kan å selge seg selv? Finnes det sjenerte designere? Er det mulig at jeg vil være noe som personligheten min ikke klarer å akseptere. Eller har jeg virkelig tatt ett så langt steg utenfor komfortsonen?

Det fascinerer meg at folk vet hva de drømmer om, men jeg ikke har en fjerneste anelse. Alt jeg har er noe. Noe noe noe. Jeg er lykkelig, men jeg mangler noe. Noe å brenne for. Noe.

Jeg har altid følt behovet for å designe noe, og identifiserte derfor meg selv som en designer. Jeg viste alltid hva jeg skulle. Men så satte jeg spørsmålstegn ved det. Og mistet etterhvert behovet for å designe. Og jeg har ikke funnet noe som kan erstatte det. Det har blitt til NOE, noe abstrakt.

Og jeg har lurt på, om det er mulig at det behovet jeg kjente ikke var rettet mot interiør men noe annet?

#sommerkropp eller #helårskropp?

God formiddag! Kabelen til iPhonen er ødelagt så jeg får ikke blogget noen bilder fra daten igår, som jeg så gjerne skulle gjort. Det får bli i et senere innlegg. Istedet for har jeg lyst å lufte noe jeg har fundert litt på i det siste. Det dukket opp på nytt igjen da jeg gjorde dagens treningsøkt her hjemme i stua. Og det er som følger: Hvorfor man hvert år skal jakte på sommerkroppen for så å slappe av siste halvåret. Bare for å måtte starte jakten på nytt. Hva er poenget?

Jeg forstår jo at man har et ønske om å se bra ut i bikini på stranda. Det har jo jeg også. Alle har jo i en eller annen form et ønske om å se bra ut. Og ja vi tolker hva å "se bra ut" er veldig forskjellig. Det jeg ikke forstår er hvorfor man kjemper seg mot målene sine hver sommer, og så ødelegger man for seg selv med å gi faen frem til jul. Eller sliter seg totalt ut og må bruke høsten på å hente seg inn igjen. Hvist du når målet ditt,  hvorfor ødelegge for deg selv slik at du må begynne på nytt igjen? OG ikke minst, vist det er en bikini klar kropp du ønsker å ha lurer jeg på hvorfor du ikke ønsker det resten av året også.

Å fortsette å nå nye mål må da være mer motiverende enn å nå de samme målene hver sommer? Jeg tenker jo at man legger da vel merke til hvordan kroppen yter bedre i hverdagen, og da skjønner jeg ikke hvorfor man stopper. Jeg for eksempel merker hvordan kroppen yter bedre på jobb, og jeg har jammen ta ikke tenkt til å ha det tyngre på jobb til høsten.

Ja, jeg øker jo giret litt ekstra når jeg skal sprade rundt i bikini og bli brun. Det skal jeg ikke benekte. Men jeg føler ikke jeg trenger å gå bananas og slite meg totalt ut. Jeg har ikke et ønske om å brenne meg ut i løpet av sommeren og stoppe opp, være utmattet og få unødvendige lange pauser fra treningen. Jevn trening med progresjon gjør at jeg føler jeg mestrer. Og det gir meg så utrolig mye mer motivasjon en den tiden jeg tenkte på sommerkroppen.

Jeg vil bli sterkere. Når jeg når målet mitt senker jeg ikke forventningene til meg selv, jeg setter ett nytt mål. Ser jeg bra ut i bikini så skal jeg da pokker ta se bra ut resten av året også. Er da bare flott å se bra ut naken. Året rundt.

Så, flott kropp til sommeren og utslitt til høsten? Eller en bra helårskropp? Jeg stemmer iallefall helårskropp med ett rungende JA!

- Vi snakkes 

p.s. dette er mine tanker rundt dette, ikke noe mer.