A sugar addicts diary #1

God morgen og god Tirsdag!

La meg starte denne dagen med å gi meg selv ett lite spark bak. La meg få snakke litt om sukker, i form av godteri. Og da vil jeg ha meg frabedt fra kommentarer som "For DU trenger jo å bekymre deg for det" og "Du som er så lita og tynn kan vel spise hva du vil".

Å kunne spise hva man vil fordi man er spinkel og har tildels god forbrenning er først og fremst en myte. Vi alle kan velge å spise hva vi vil, det er ikke en fordel som er unnet de tynne i samfunnet. Vi trenger de samme riktige byggeklossene, og blir like påvirket av feil næring. Forskjellen er utgangspunktet, hva vi spiser er likevel et ett valg. Derfor undrer jeg fælt på hvorfor denne kommentaren er så vanlig for meg å få? For meg så handler det ikke om å kunne spise hva jeg vil. Å leve på grandis og nudler hadde ikke gitt meg energi til å leve det livet jeg lever nå. Derfor der det viktig for meg å spise mat som gir kroppen min riktig energi, og som lar meg fungere optimalt. Jeg trives aller best når jeg får lov til å være den aktive personen som jeg er. 

Og det at jeg ikke trenger å bekymre meg for sukker er også tull. Jeg er ikke fritatt i fra påvirkningen sukker har bare fordi jeg er bygd slik som jeg er. Raffinert sukker er fortsatt raffinert sukker, uansett hvem det er som spiser det. I tillegg har jeg en familie som er belastet av livsstilsykdommer, og diabetes er den mest utbredte. Jeg vet at om jeg propper meg med sukker nå behøver det ikke ha noe utslag enda. Det trenger kanskje ikke komme før om tjue år, og da har jeg meg selv å takke. Jeg har sett hvordan diabetes påvirker flere kjære familiemedlemmer, og derfor velger jeg å være bevist på dette allerede nå.

Så ta alt dette og slå det sammen med det faktum at jeg føler meg totalt avhenging av sukker, så ser dere kanskje hvorfor dette er noe jeg bekymrer meg over. Jeg, jenta i gjengen som alltid har vært den med ståldisiplin over seg selv, er totalt avhenging av sukker.  Det går ikke en eneste dag uten at jeg får vann i munnen av å tenke på sjokolade, lakris, smågodter osv. Hodet forbinder nesten en hver situasjon med søtsaker, og håper på belønning. Når jeg et tørst tenker jeg på brus, og når jeg vil kose meg tenker jeg på søtsaker. Tung dag på jobb? Godteri. Filmkveld? Godteri. Ut på tur? Godteri. Energi etter trening? Godteri. Kjeder meg? Godteri. Det er som en feilkobling som ikke lar seg fikse. 

Når jeg prøver hardt å unngå søtsaker får jeg abstinenser, og jeg får ikke ro fra cravingsene før jeg spiser en brødskive med peanøttsmør og syltetøy. Og den pausen varer kanskje i 10 minutter. Og når jeg brister går jeg rett i grøften, spesielt på jobb om det er noe godteri tilgjengelig. "Jaja, allerede att en bit, da kan jeg bare ta flere". For å gjøre det enda verre, så er jeg en tygger. Jeg tygger alt, til og med drops. Da er det jo borte på et blunk. Jeg gjør alle de klassiske feilene, fordi jeg er avhengig. 

Jeg trenger å få koblet om hodet, og det er dessverre ikke gjort på ett blunk. Jeg må legge en slagplan på ett vis, og jobbe med det over tid. Først og fremst må jeg svi bort alle disse koblingene mot den søte belønning. Jeg må skape koblinger mot den næring- og energigivende belønninger. Jeg har innsett at jeg kan ikke bare kutte ut, jeg må erstatte. Og før jeg kan unne meg noe godt i ny og ne, må alle disse koblingene være fikset. Hvis ikke så er det tilbake til start. 

Ut denne måneden skal jeg fokusere på problemområdene. Jobb, etter trening, ute på shopping, hjemme foran tv'en. Jeg skal analysere meg selv, rett og slett. Og jeg skal prøve å beherske meg. Finne de værste fallgruvene og finne gode måter å håndtere cravings på. Rett og slett gjøre meg klar for August. For da har jeg besluttet at jeg skal klare 30 dager uten godteri. Først 10 dager, så 20 dager. Så 30. 

Og belønningen? Vel, frihet. 

Sleep is for the living

Jeg må lære meg å prioritere å få nokk søvn. Jeg må rett og slett prioritere å legge meg til rett tid. Jeg er så innmari flink til å finne noe som bare må gjøres før jeg legger meg. Enten det er å leke med kattene eller å ta oppvasken. Jeg må lære meg å la ting gå, og tenke at jeg kan jo gjøre dem imorgen. I det siste har jeg vært veldig flink til å sove lite i starten av uken, for så å ende opp med å forsove meg.  Jeg føler meg aldri utvilt når jeg våkner, og jeg er ikke våken før jeg har vært oppe av senga i en til to timer. Jeg kan gjespe så tårene triller. 

Og fysioterapeuten sa til meg "du er veldig aktiv, og når du er det trenger du mer søvn. Det er når du sover at kroppen bygger seg opp igjen, så det er viktig med nokk søvn". Jeg har i det siste prøvd å være flink å ikke bli sint når jeg sover forbi alarmen. Jeg prøver å ta det med et smil og tenke at kroppen trengte mer søvn. Men som jeg skrev i starten, jeg må også lære meg å prioritere å få nokk søvn. Så jeg har satt opp et par punkter til meg selv som jeg tenkte jeg kunne dele med dere. 

1. Lytt til kroppen.

Her har jeg mye å lære, for jeg vil som regel at kroppen skal høre på hodet. Men det vil den jo ikke gjøre, så det er en uendelig kamp. Jeg kan fint takle en natt med lite søvn, men når det blir flere, forsover jeg meg en dag når kroppen har fått nokk. Den sier i fra på så mange måter men jeg ignorerer det. Jeg må skjønne at jeg aldri kommer til å være en av dem som sover 5-6 timer og klarer seg fint på det. Jeg må ha mer søvn. 

En natt kan 6 timer være ok, så lenge det blir 7-8 timer de neste. En dag jeg har trenet vil det være viktigere med mer søvn, kontra en hviledag. Det kan og godt hende jeg får en travel jobbdag på en hviledag, og da er nokk mer søvn like viktig. Jeg må høre etter hva kroppen prøver å fortelle meg igjennom dagen.  Jeg kan godt føle overskudd etter trening, men jeg skal dermed ikke ignorere når kroppen begynner å vasle at hvile er viktig. 

2. La ting være til neste dag

Det er så typisk meg å stå i leiligheten kl 22 og se ting som bør bli gjort. Enten det er oppvask, bretting av klær, rydding av produkter på badet, og rydding generelt. Og jeg er ikke noe flink til å la det ligge til neste dag. Neida, jeg gjør noen av disse tingene og vips så var klokken over kl 23 og jeg kommer meg ikke i seng før midnatt fordi jeg må spise og stelle meg. 

Ingen av tingene som bør gjøres drar noen steder, de er der til imorgen. Selvfølgelig blir jeg gretten av rot, men jeg skal jo sove. Og rot plager meg ikke mens jeg sover. 

3. Slappe av før du legger deg

Igjen, det er altid noe som skal gjøres før jeg legger meg. Og da er jeg lite flink til å bruke den siste timen jeg er våken til å roe meg ned. Det er jo ikke noe lett å få sove når man nettopp har styret rundt i leiligheten. Så jeg må prøve å være flinkere til å ta frem en bok å lese eller sette på rolig musikk å fargelegge i en av de mange fargeleggingsbøkerne mine. Jeg kan ta en av pusene i fanget og kose mens jeg hører på en lydbok. 

Men før jeg gjør dette bør jeg ha spist mat og pusset tennene. For da kan jeg bare rusle i seng når jeg kjenner at øynene begynner å bli tunge å holde åpne. 

4. Finn din rytme.

Hvor mye søvn trenger egentlig jeg? Dette er jeg veldig usikker på. 6 timer er for lite i lengden. Sover jeg 9 timer blir jeg helt ødelagt. Jeg føler meg nesten syk når jeg har sovet for lenge.  7 time kan til tider være for lite. Så kanskje er jeg stereotypisk og trenger 8 timer? Hvis jeg tar utgangspunkt i 7 timer, så kan jeg jo tenke at etter tunge jobbdager og treningsøkter så trenger jeg 8 timer? 

En rytme trenger ikke være hvor mange timer søvn du får, det kan og være å legge seg til en fast tid. Skal jeg på jobb tidlig så må jeg stå opp en gang mellom 6 og 7. Skal jeg da sørge for å få 7 timer søvn bør jeg ha kl23 og midnatt som nogen lunde fast legge tid. 

5. Bruk dagen mer effektivt.

Og kanskje ett av de viktigste punktene, jeg må sørge for å få ting gjort slik at jeg ikke står der kl 22 på kvelden og ser ting jeg må gjøre når jeg prøver å slappe av. Hvis jeg gjør de få MÅ'ene jeg ser rundt i leiligheten først, kan jeg slappe av med noe jeg vil gjøre med god samvittighet. Og når jeg ikke ser noe gjøremål rundt om i leiligheten, eller eventuelt klarer å tenke at det kan vente til imorgen, så vil det jo bli lettere å komme seg i seng tidligere.


Søvn er så viktig for å fungere optimalt. Og søvn har lenge blitt sett på som noe jeg må gjøre. Jeg har glemt å se på det som noe som er viktig og sunt for meg. Kanskje ligger det i Gårdvik's genene at sove kan man gjøre når man er død. Men jeg tror det vil bli så mye lettere for meg å stå opp og føle meg opplagt. Og jeg tror at hverdagen min blir langt bedre når jeg føler meg uthvilt. 

I need to change

God morgen! Sitter her og nytter dagens første kaffekopp og har allerede vært våken en stund. Gubben sto opp kl 5 for å rekke tog til levabger litt før kl 6. Så jeg kviknet til halv 6 og fant ut at det var lite vits i å sovne igjen. For hva skjer da? Jo det blir for tungt å stå opp og jeg sover forbi alarmen. Så for å unngå dette var det bare å karre seg opp av senga. Trøster meg med at jeg har døgnet rett vei nå.

Ny uke og nye muligheter. Det er mandag. Ny uke å være aktiv og trene på. Ny uke å spise bedre på. På å være flinkere å rydde etter meg når jeg roter. På å være flinkere å gå ut med søppla oftere. På å være flink til å ta riktige valg. På å holde meg til tidsskjema og gjøre det jeg må gjøre. På å slutte å spise så mye søtsaker, godteri i ukedagene. Den samme regla hver mandag.

Jeg er ikke en "begynner på mandag"-person, men mandager og frasen "ny uke og nye muligheter" får meg til å tenke. Det er på ett område jeg spesielt må ta et tak på - Snavlingen min. Det behovet jeg har for å ha noe søtt. Og ikke minst behovet for å ha noe søtt for å komme meg igjennom en arbeidsvakt. Behovet som har blitt matet med at jeg har nylig vært igjennom en travel periode på jobb. For den virkelig travle tiden på IKEA er når alle studentene kommer til Trondheim by.

Det begynner med at jeg går en travel lørdag i møte og føler jeg fortjener en slags belønning, noe som kan være med på å løfte blodsukkeret når jeg trenger det. Spesielt før og etter lunsj. Etter det går det bare over stokk og stein. Jeg drar på det og tenker jeg trenger dette for å komme meg igjennom den travle tide. Det blir fort 10 dropser tyrkis pepper og 8 ruter sjokolade, pluss minus. Og jeg synes det er ille når det blir hver dag.

Etterpå ligger restene der utover ukedagene, og jeg spiser. For jeg har ikke selvdisiplin nokk til å motstå tyrkis pepper eller sjokolade. I hvertfall ikke etter å ha matet det lille monstre i meg som elsker sukker, som trenger det, som maser etter det. Som gnager hull på samvittigheten. Som gjør meg gærn om jeg ikke får det. Jeg blir irritabel over at jeg spiser det, og jeg blir irritabel av å ikke ha det tilgjengelig. Det værste er at jeg merker det så utrolig på dagsformen og hvor lite opplagt jeg egentlig er.

Jeg må avsukkres, og jeg gruer meg. Det er bare å dra fram nøtterskåla og 86% mørk sjokolade i bitte småe biter. Lage meg fruktskål med en dose vaniljekesam. Hamstre tyggis å ha i skapet på jobb. Jeg må sette meg ett mål om å slutte å kjøpe søtsaker til å ha med på jobb. Hvist jeg setter meg et mål, er det lettere å opprettholde en å bare ønske å slutte.

Og målet må være noe sånt som: Å klare meg uten godteri i hverdagene og til ett minimumsnivå i helgene. Belønning? En mer sammarbeidsvillig kropp, føle meg mer opplagt, og jeg kan unne meg et mote eller interiør blad. Høres supert ut! For jeg sparer jo penger, og da kan jeg for en gang skyld ta meg råd til å kjøpe ett magasin.

Jeg må lære meg å unne meg noe godt, ikke fråtse i det. Og jeg skal motbevise meg selv, jeg har selvdisiplin til å klare det. 

Kunsten å ta vare på seg selv

Det er ikke alltid like lett. Noen ganger forteller hode, hjerte og kropp deg tre forskjellige ting. Og kroppen er den dominerende. Selv om hodet eller hjertet vil noe helt annen, er det gjerne kroppsformen og dagsformen som avgjør. Enkelte ganger er det bare uendelig tungt å skulle få kroppen til å ville det hodet vil. For hodet er klokt, det sitter på kunnskap. Men det hjelper så lite når kroppen ikke vil adlyde.

Kroppen og hodet er venner på trening og jobb. Hjertet pumper ut lykke og stemninga er bra. Så kommer lunsjen. Matpausen. Kroppen sier; "mat, fort fort!! samme hva", og hodet sier "nei, det er ikke samme hva. Spis mer grønt, spis mer frukt, spis egg der er det proteiner." Hodet vet så godt hva kroppen trenger og prøver å gi kroppen signaler om det. Kroppen er tung og vil ikke lytte. "Brunost, syltetøy. Samme hva!"

Om morgenen vil kroppen bare ligge å kose seg i dyna. Stå opp sa du? Nei, kroppen er fortsatt trøtt. Hodet gleder seg allerede til kaffe. Morgenkaffe er det beste. Hjertet gleder seg også, men det plages med denne trøttheten. Hodet glemmer å si ifra at frokosten er viktig, men første glasset med vann må huskes. Frokosten? Brødskive med peanøttsmør eller brunost. Noe raskt og enkelt. Helst noe som er søtt i tillegg. Det virker som om alle tre tror at de skal bli mer våkne så lenge de får noe søtt i seg. Men, bak i hodet lurer en tanke, "det hjelper jo ikke".

Hjertet har så mange drømmer, men føler at de andre to hindrer ganske mye. Om hodet bare kunne vært litt sterkere. Det er jo den som er klokest til å ta avgjørelser. Men hjertet føler at det er kroppen som bestemmer mest. I hvertfall om den en trøtt. Men hva med drømmene til hjertet? Hodet må da også ha noen drømmer?

Hjertet drømmer om å løpe maraton. Men det er jo ingen sin feil at kneet ikke har det bra. Hjertet drømmer og om å bli sterkere. Hjertet drømmer om få slutt på alle uvanene som gjør at ting blir så tungt. Hjertet drømmer mer lykke. Hjertet drømmer om at mentaliteten til hodet skal bli sterkere, at det skal ha mer selvdisiplin. Og at kroppen brukte denne selvdisiplinen til å yte. For hjertet vil lykkes i å bli sterkere, men kroppen prøver å ta snarveier.

Hodet vet innerst inne at ingen av dem når målene sine på brødskiver.

If you asked me for my New Year Resolution, it would be to find out who I am.

Nytt år, nye muligheter. Blanke ark, tomme sider å skrive på. Det er mange måter å se det nye året på, men en ting er sikkert, det er nå de fleste benytter muligheten til å "starte" på nytt. Jeg synes jo at man kan starte med noe når tid som helst. Si at du ønsker å trene bedre og mer rutinert. Gjør det med en gang, ikke vent. Likevel, skal jeg være med på at et nytt år og følelsen at man har fått tildelt blanke ark gir en ekstra driv til å klare noe. Så hva skal du klare i år?

Her er iallefall det jeg skal klare i år;

Følet at i år er det året for mental helse, for jeg vil jobbe med å bli mer positiv i tankegangen og lære meg å takle og være fokusert i stressede situasjoner. Og ikke minst sørge for at omgivelsene mine ikke er full av rot og stress. Gjøre det litt lettere for meg selv med å være effektiv og organisert. For jeg må slutte å se så tungt på små ting; som oppvask, husvask osv. Dette skal bli et bra år, et år hvor jeg blir en bedre person en det jeg var ifjord. Et år hvor jeg river meg vekk fra de mange arbeidsledige hjemmeværende månedene. Nå føler jeg endelig at energien er på plass. 

My new year resolutions, is for me to become a better person. To be more possitive, and to learn to handle and be focused in stressed situasions. And to make sure my environment is tidy and lean - not full of the usuall mess. To make it easier for myself to be an effective and organised person. What is your resolutions for this year?

- xox The Girl on Edge