A sugar addicts diary #1

God morgen og god Tirsdag!

La meg starte denne dagen med å gi meg selv ett lite spark bak. La meg få snakke litt om sukker, i form av godteri. Og da vil jeg ha meg frabedt fra kommentarer som "For DU trenger jo å bekymre deg for det" og "Du som er så lita og tynn kan vel spise hva du vil".

Å kunne spise hva man vil fordi man er spinkel og har tildels god forbrenning er først og fremst en myte. Vi alle kan velge å spise hva vi vil, det er ikke en fordel som er unnet de tynne i samfunnet. Vi trenger de samme riktige byggeklossene, og blir like påvirket av feil næring. Forskjellen er utgangspunktet, hva vi spiser er likevel et ett valg. Derfor undrer jeg fælt på hvorfor denne kommentaren er så vanlig for meg å få? For meg så handler det ikke om å kunne spise hva jeg vil. Å leve på grandis og nudler hadde ikke gitt meg energi til å leve det livet jeg lever nå. Derfor der det viktig for meg å spise mat som gir kroppen min riktig energi, og som lar meg fungere optimalt. Jeg trives aller best når jeg får lov til å være den aktive personen som jeg er. 

Og det at jeg ikke trenger å bekymre meg for sukker er også tull. Jeg er ikke fritatt i fra påvirkningen sukker har bare fordi jeg er bygd slik som jeg er. Raffinert sukker er fortsatt raffinert sukker, uansett hvem det er som spiser det. I tillegg har jeg en familie som er belastet av livsstilsykdommer, og diabetes er den mest utbredte. Jeg vet at om jeg propper meg med sukker nå behøver det ikke ha noe utslag enda. Det trenger kanskje ikke komme før om tjue år, og da har jeg meg selv å takke. Jeg har sett hvordan diabetes påvirker flere kjære familiemedlemmer, og derfor velger jeg å være bevist på dette allerede nå.

Så ta alt dette og slå det sammen med det faktum at jeg føler meg totalt avhenging av sukker, så ser dere kanskje hvorfor dette er noe jeg bekymrer meg over. Jeg, jenta i gjengen som alltid har vært den med ståldisiplin over seg selv, er totalt avhenging av sukker.  Det går ikke en eneste dag uten at jeg får vann i munnen av å tenke på sjokolade, lakris, smågodter osv. Hodet forbinder nesten en hver situasjon med søtsaker, og håper på belønning. Når jeg et tørst tenker jeg på brus, og når jeg vil kose meg tenker jeg på søtsaker. Tung dag på jobb? Godteri. Filmkveld? Godteri. Ut på tur? Godteri. Energi etter trening? Godteri. Kjeder meg? Godteri. Det er som en feilkobling som ikke lar seg fikse. 

Når jeg prøver hardt å unngå søtsaker får jeg abstinenser, og jeg får ikke ro fra cravingsene før jeg spiser en brødskive med peanøttsmør og syltetøy. Og den pausen varer kanskje i 10 minutter. Og når jeg brister går jeg rett i grøften, spesielt på jobb om det er noe godteri tilgjengelig. "Jaja, allerede att en bit, da kan jeg bare ta flere". For å gjøre det enda verre, så er jeg en tygger. Jeg tygger alt, til og med drops. Da er det jo borte på et blunk. Jeg gjør alle de klassiske feilene, fordi jeg er avhengig. 

Jeg trenger å få koblet om hodet, og det er dessverre ikke gjort på ett blunk. Jeg må legge en slagplan på ett vis, og jobbe med det over tid. Først og fremst må jeg svi bort alle disse koblingene mot den søte belønning. Jeg må skape koblinger mot den næring- og energigivende belønninger. Jeg har innsett at jeg kan ikke bare kutte ut, jeg må erstatte. Og før jeg kan unne meg noe godt i ny og ne, må alle disse koblingene være fikset. Hvis ikke så er det tilbake til start. 

Ut denne måneden skal jeg fokusere på problemområdene. Jobb, etter trening, ute på shopping, hjemme foran tv'en. Jeg skal analysere meg selv, rett og slett. Og jeg skal prøve å beherske meg. Finne de værste fallgruvene og finne gode måter å håndtere cravings på. Rett og slett gjøre meg klar for August. For da har jeg besluttet at jeg skal klare 30 dager uten godteri. Først 10 dager, så 20 dager. Så 30. 

Og belønningen? Vel, frihet. 

I need to change

God morgen! Sitter her og nytter dagens første kaffekopp og har allerede vært våken en stund. Gubben sto opp kl 5 for å rekke tog til levabger litt før kl 6. Så jeg kviknet til halv 6 og fant ut at det var lite vits i å sovne igjen. For hva skjer da? Jo det blir for tungt å stå opp og jeg sover forbi alarmen. Så for å unngå dette var det bare å karre seg opp av senga. Trøster meg med at jeg har døgnet rett vei nå.

Ny uke og nye muligheter. Det er mandag. Ny uke å være aktiv og trene på. Ny uke å spise bedre på. På å være flinkere å rydde etter meg når jeg roter. På å være flinkere å gå ut med søppla oftere. På å være flink til å ta riktige valg. På å holde meg til tidsskjema og gjøre det jeg må gjøre. På å slutte å spise så mye søtsaker, godteri i ukedagene. Den samme regla hver mandag.

Jeg er ikke en "begynner på mandag"-person, men mandager og frasen "ny uke og nye muligheter" får meg til å tenke. Det er på ett område jeg spesielt må ta et tak på - Snavlingen min. Det behovet jeg har for å ha noe søtt. Og ikke minst behovet for å ha noe søtt for å komme meg igjennom en arbeidsvakt. Behovet som har blitt matet med at jeg har nylig vært igjennom en travel periode på jobb. For den virkelig travle tiden på IKEA er når alle studentene kommer til Trondheim by.

Det begynner med at jeg går en travel lørdag i møte og føler jeg fortjener en slags belønning, noe som kan være med på å løfte blodsukkeret når jeg trenger det. Spesielt før og etter lunsj. Etter det går det bare over stokk og stein. Jeg drar på det og tenker jeg trenger dette for å komme meg igjennom den travle tide. Det blir fort 10 dropser tyrkis pepper og 8 ruter sjokolade, pluss minus. Og jeg synes det er ille når det blir hver dag.

Etterpå ligger restene der utover ukedagene, og jeg spiser. For jeg har ikke selvdisiplin nokk til å motstå tyrkis pepper eller sjokolade. I hvertfall ikke etter å ha matet det lille monstre i meg som elsker sukker, som trenger det, som maser etter det. Som gnager hull på samvittigheten. Som gjør meg gærn om jeg ikke får det. Jeg blir irritabel over at jeg spiser det, og jeg blir irritabel av å ikke ha det tilgjengelig. Det værste er at jeg merker det så utrolig på dagsformen og hvor lite opplagt jeg egentlig er.

Jeg må avsukkres, og jeg gruer meg. Det er bare å dra fram nøtterskåla og 86% mørk sjokolade i bitte småe biter. Lage meg fruktskål med en dose vaniljekesam. Hamstre tyggis å ha i skapet på jobb. Jeg må sette meg ett mål om å slutte å kjøpe søtsaker til å ha med på jobb. Hvist jeg setter meg et mål, er det lettere å opprettholde en å bare ønske å slutte.

Og målet må være noe sånt som: Å klare meg uten godteri i hverdagene og til ett minimumsnivå i helgene. Belønning? En mer sammarbeidsvillig kropp, føle meg mer opplagt, og jeg kan unne meg et mote eller interiør blad. Høres supert ut! For jeg sparer jo penger, og da kan jeg for en gang skyld ta meg råd til å kjøpe ett magasin.

Jeg må lære meg å unne meg noe godt, ikke fråtse i det. Og jeg skal motbevise meg selv, jeg har selvdisiplin til å klare det.