Viser innlegg med etiketten random. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten random. Vis alle innlegg

torsdag, juli 07, 2016

Random facts about me



God torsdagskveld, folkens!


Da er det ikke lenge til helg, og det lukter helg for meg også. Imorgen klokken 17 for å være presis! Jeg blir selv like positivt overrasket da frihelg for oss i handelsbransjen er nokk så hellig. Å jobbe annenhver helg kan være tungt til tider. Men sånn er det. Uansett, idag tenkte jeg det var på tide med en liten liste igjen. Lenge siden sist nå. Det ble en liten liste over forskjellige fakta om meg. Noe viste du kanskje, noe kanskje ikke? Andre har du kanskje registrert men ikke helt tenkt over? 



• Jeg har latterlig dårlig luktesans. Den er faktisk så dårlig at jeg vurderer å gå til legen. Jeg må helt oppi ting for å lukte noe. 



• Jeg er født med innkrøllede tær, som ble håndtert av sykepleiere for å rette de ut. Jeg går derfor litt på de to ytterste tærne på begge fotene, og har noe sammentrykte tær. Jeg har også en mindre bue under foten. 



• Jeg var ekstremt sjenert, på grenseland til sosial angst eller noe. Jeg har jobbet systematisk med å utfordre meg selv, og har blitt mye bedre. Idag jobber jeg på IKEA og er daglig i kontakt med ukjente mennesker og utfordrede situasjoner. Så lite sjenert som jeg er idag var for meg helt utenkelig for 5-6 år siden.



• Jeg er ekstremt opptatt av rettferdighet, og kanskje den siste personen du vil dele noe med. Skal noe deles skal det deles slikt. Skal en få presentere sin mening, skal den andre parten også få si sitt. Skal sykelister ta hensyn til bilister, skal jammen bilistene ta hensyn til sykelistene. And the list goes on. Jeg føler alltid en trang til å ta tak i ting som er urettferdig.






• Jeg klarer ikke stå stille når jeg pusser tennene. Jeg rister på beina. Tripper rundt om kring. Eller sitter på dasslokket og dingler med beina. Rastløs much. 



• Jeg har helt ærlig lidd av å ikke tørre å gå ut uten sminke. Og da kunne jeg ikke mye om sminke en gang. Ironisk nokk, nå når jeg behersker sminke langt bedre er jeg fullstendig komfortabel med mitt usminkede ansikt. Viste jeg vi fikk besøk før, løpte jeg alltid opp på rommet og sminket meg. Nå når svigermor dukker opp, passer jeg heller på at middagstalerkene er ryddet bort og at klærne i det minste er sånn passe rene. Jeg går blant annet lett usminket på butikken og til treningssenteret i byen. 


• Jeg trener ikke for utseendemessige årsaker, det er en bonus som kommer i tillegg. Jeg trener for å få en bedre jobbhverdag, eller for at jeg ønsker å oppnå ett resultat. F.eks å løpe fortere. Når det kommer til jobb merker jeg godt forskjell i fra hvor tungt alt var før, og hvordan det er en god del letter idag. 



• Jeg er avhengig av sukker. Ekstremt farlig avhengig. For meg er det ett dop jeg ikke klarer å holde meg unna. Jeg har vurdert å avsukkre meg ala Berit Nordstrand metoden flere ganger, men kvier meg for en uke full av humørsvingninger og abstinenser. 



• Jeg har skostørrelse 35, kanskje til og med 34.5. En ting er sikkert, i åpne sko er 36 for stort og 34 for smått. Størrelse 35 er på kanten. Ikke bare har jeg en liten fot, men jeg har og en smal fot. Dette er the one big reason for at jeg har lite skotøy. 



• Jeg er ett b-menneske som ønsker å være a-menneske. Og jeg er ganske god på det også. Helt til jeg brister. Når jeg sier jeg er ganske god på det så mener jeg at jeg klarer å komme meg opp tidlig, og jeg klarer å legge meg tidlig. Men jeg er fortsatt like trøtt om morgenen som det b-menneske jeg er. 






• Jeg blir latterlig varm på kvelden, spesielt etter at jeg har lagt meg. Dette er ett rart fenomen som har oppstått med tiden. I starten av forholdet var jeg den kalde og gubben den jeg varmet meg på under dyna. Nå er jeg for varm. Det har høyst sannsynlig noe med treningsmengde å gjøre, da jeg blir iskald igjen om kveldene etter lengre treningsopphold. 



• Jeg lider av talefeil. Som gjerne fremprovoseres av stress eller ubehagelige situasjoner. Dere skal tro den sjenerte jenta lidde ganske greit ja. Det er heldigvis bedre idag, da jeg klarer å le forbi det. Tulle det bort med kundene og le sammen med gubben. Ikke alltid, da det noen gang kan treffe ett sårt punkt når jeg får det påpekt. Haha. 



• Jeg spiser mat sakte. Det ligger i stjernetegnet mitt ettersom jeg er Tyr. Tyren elsker å nyte ting som stimulerer sansene. Mat skal nytes. Finito.



• Jeg kan ofte våkne og føle jeg har brukt natten på å se film. Jeg drømmer så detaljert at jeg enkelte ganger kan huske navn, ansikt, historier, samtaler, detaljer i miljøet osv.



• Jeg husker tall ufrivillig godt men er ellers ekstremt distre. Det er noe plagsomt at jeg "slipper" å legge så mye energi i å huske årstall, tidspunkter osv., mens jeg må bruke enorme krefter på å ikke glemme hva jeg tenkte på for 5 min siden eller hvor i svarte jeg la pengboken. ELLER, hva var det sjefen ba meg om å gjøre igjen?! Ender alltid at jeg må ringe å spørre. 



• Jeg har angst for at jeg en gang skal slutte og eksistere. Øynene skal aldri åpne seg igjen, og jeg skal aldri røre meg igjen. Hva skjer med sinnet når kroppen dør? Jeg har angst nokk til at å snakke om døden er ubehagelig. Da jeg var yngre kunne det fremprovosere noe som lignet panikkanfall. Det er ikke så ille nå lengre.



• Jeg var redd for å se opp på den svarte stjernehimmelen i frykt for å se et lysende objekt som ble større og større, altså en meteoritt. Usikker hvor redd jeg er nå, spør meg igjen i vinter.



• Jeg kjenner dårlig til trøtthetsfølelsen når det er lyst døgnet rundt. Jeg kan legge meg fordi jeg føler meg søvnig, men klarer ikke holde øynene igjen for de liksom spretter opp. Sommerårstiden er da jeg iverksetter x antall rutiner for å fremprovosere trøtthetsfølelsen, og når jeg har lagt meg ligger jeg og utøver mentale "bli trøtt"-øvelser. Det funker for så vidt. 


tirsdag, juli 28, 2015

Late night dwelling

Jeg har begynt å legge merke til at kveldene er mørkere. Månen har begynt å lyse igjen, i stedet for å være ett hvitt dust avtrykk på himmelen. Det er da jeg begynner å tenke på livet, mitt liv, og hvor det går hen. Hvordan jeg før jaktet på å bli noe, mens jeg nå har stoppet opp. Jeg har begynt å forstå at mangelen på fremgang som jeg føler kommer av at jeg ikke har de samme apparatene til å måle fremgang med. Skole og studie sørget for at det var fremgang. Og jeg må si at jeg savner fremgang av den typen.




Jeg er lykkelig i den jobben jeg har, og jeg er i et lykkelig forhold. Likevel føler jeg at jeg står i ro. Dette har jeg vel nevnt før. Jeg synes det er en så rar følelse å ha. Jeg leser om folk i avisene som lever ut drømmene sine ett eller annet sted i verden, mens jeg står i ro. Jeg vil også stå for noe, kjempe for noe, brenne hardt for noe og oppnå noe. Det er bare så vanskelig å finne ut hva. Og hvordan. Jeg drømmer om å bli god i noe og anerkjent for det. Ikke berømt, anerkjent.

Jeg vil ikke være hun der som tok bachelor i interiør design mens om ikke jobber med det. Jeg føler jeg gir opp, jeg bare lar være. For finnes det andre måter å være designer på enn å være en som kan å selge seg selv? Finnes det sjenerte designere? Er det mulig at jeg vil være noe som personligheten min ikke klarer å akseptere. Eller har jeg virkelig tatt ett så langt steg utenfor komfortsonen?


Det fascinerer meg at folk vet hva de drømmer om, men jeg ikke har en fjerneste anelse. Alt jeg har er noe. Noe noe noe. Jeg er lykkelig, men jeg mangler noe. Noe å brenne for. Noe.

Jeg har altid følt behovet for å designe noe, og identifiserte derfor meg selv som en designer. Jeg viste alltid hva jeg skulle. Men så satte jeg spørsmålstegn ved det. Og mistet etterhvert behovet for å designe. Og jeg har ikke funnet noe som kan erstatte det. Det har blitt til NOE, noe abstrakt.

Og jeg har lurt på, om det er mulig at det behovet jeg kjente ikke var rettet mot interiør men noe annet?