Indecisive

God kveld,

Jeg har dessverre ikke fått til å være så aktiv her de siste dagene. I helgen var det mye som foregikk da det både var jobbhelg og jobbfest. Så på søndag ble det kvalitetstid med gubben og daffing, før det ble jobb igjen idag etterfulgt av trening og middag. Livet går liksom bare i sirkel for tiden, til og med jeg selv synes at hverdagen er litt ensforming og kjedelig. 

Jeg er så ubesluttsom og bruker mye tid til å lure på hva jeg skal finne på og hvor jeg skal starte å ta ett tak for å komme ut av denne bobla. Jeg vet jeg ønsker å bruke den kreative delen av meg litt mer og har allerede funnet et DIY prosjekt jeg vil gjøre, men jeg er så ubesluttsom at jeg får liksom aldri begynt. Jeg klarer ikke bestemme meg for hva jeg skal trene før dagen er der, og det fører til mye ombytting på det jeg trodde jeg hadde planlagt. 

Jeg er også så ubesluttsom på hva jeg skal gjøre mens gubben studerer. Skal jeg jakte på en 100% stilling eller skal jeg benytte sjansen som er nå å ta et årsstudium? Kanskje få noen poeng innen markedsføring og salg? Men samtidig så er det skummelt da det påvirker økonomien vår osv. Men jeg klarer ikke bare sitte her å gjøre samme regla lengre. Jeg må slutte å være ubesluttsom å gå for ett valg. 

Men jeg lider av ubesluttsomhet, og det påvirker alt. Og når jeg står der og sliter med å ta ett valg, ja da går jeg i den samme svært nedtråkkede stien jeg har gått i før. Så mange ganger. 

Spot on!

Klokken har så vidt passert kl 16 og jeg har svelget to ibux og krøpet til køys. På selveste fireårs dagen til meg og gubben. For en flaks at vi ikke har bestilt noe bord ute på en eller annen restaurant i kveld. For en flaks at jeg allerede har handlet inn til biffmiddag ikveld. For hvem bestemte seg for å banke på døren på selveste fireårsdagen vår? Jo, tante rød.

Som regel kommer hun med ett lite forvarsel eller to noen dager i forveien. For når det begynner å værke/"murre" i beina, og det er en stund siden sist så vet jeg hva som er på gang. Men ikke denne gangen. Denne gangen kom hun uten å si ifra en gang! Uhøflig. 

Tidligere idag kom jeg på tanken å slå noen fluer i smekk og hyrte meg opp til å gå meg en tur. Siden jeg likevel måtte gå en halvtimes tur for å få hentet bank- og jobbkort jeg hadde lagt igjen på bussen igår, var tanken at jeg like så godt kunne utnytte været å gå meg en tur, samt ta med kameraet å knipse ett par bilder. 

Da jeg endelig var på tur hjem, med både bank- og jobbkort trygt i min egen lomme, meldte hodepinen seg. Siden det var rett par timer siden jeg spiste frokost, og jeg bare drakk en liten kopp kaffe imorrest, tenkte jeg at det bare var derfor. Kanskje kunne det til og med ha vært fordi jeg hadde gått mye rett i mot solen og den er ganske skarp på denne tiden.

Men neida, da jeg endelig var kommet meg hjem etter 2 handlerunder og fått spist en rask lunsj og drukket en hel burn følte jeg meg like jævlig. Og nå føler jeg meg enda værre. Kvalm. Hodepine over hele panna. Anspent og ømhet i nedre del av mage samt lår. Og en generell shitty følelse over hele meg. 

Og jeg må bare le, for av alle dager tante rød kunne komme på så traff hun jammen blink. Både på godt og vondt. Jeg har fri idag. 

Life on repeat

Jeg skulle blogge, men så ble jeg bare liggende er på sofaen da og surfe på ditt og datt på nettet. Jeg kom ikke på en eneste ting å skrive om. Livet mitt fortiden går slik: Spise-jobbe-trene-sove-prepeat. Dagene bare gjentar seg selv, eller jeg bare gjentar det vanlige mønsteret. Det skjer ikke noe spennende. Det føles iallfall slik. 

Av natur så liker jeg ikke at ting gjentar seg selv for ofte. (Takk gud for at jeg har en så spennende og varierende jobb, ingen arbeidsdager er like!). Jeg blir lei av å ta vitaminer og kosttilskudd når det føles repetitivt. Jeg begynner å dra på jobb i uniformen når jeg blir lei av å kle på meg "bare" for å dra på jobb. Og jeg begynner å kle på meg vanlige klær når jeg blir lei av å reise til jobb i uniform.

Jeg kan nyte noen late dager med serier, også kan det gå dagevis til neste gang. Sånn er jeg også med spill på xbox. I en ukes periode kan jeg spille mye, så kan det godt gå to uker eller mer til neste gang. Jeg blir lei når det blir for ofte. 

Jeg blir lei av å repetere hårfrisyrer dag inn og dag ut, og får plutselig ett kick til å prøve noe nytt. Jeg blir lei av å repetere sminkerutinen og kommer det en urge, forandrer jeg på den. Jeg blir lei av å bruke de samme favorittplaggene om og om igjen, noen ganger må de bare få ligge i ro. 

Så jeg er litt lei av disse like dagene jeg har hatt i det siste. Det er trygt å si at jeg trenger at det skjer noe snart. En venninnekveld, en tur i bymarka, en kveld med strikking, en morgen med maling/tegning. En gåtur med en spennende lydbok på øret. En aha opplevelse. Hjemmespa med røkelse. En kafé tur. Loppemarketshopping. 

Jeg trenger å være kreativ på et vis - og det er jeg selv som må handle for å bryte den repetitive sirkelen jeg går i nå. 

Late night dwelling

Jeg har begynt å legge merke til at kveldene er mørkere. Månen har begynt å lyse igjen, i stedet for å være ett hvitt dust avtrykk på himmelen. Det er da jeg begynner å tenke på livet, mitt liv, og hvor det går hen. Hvordan jeg før jaktet på å bli noe, mens jeg nå har stoppet opp. Jeg har begynt å forstå at mangelen på fremgang som jeg føler kommer av at jeg ikke har de samme apparatene til å måle fremgang med. Skole og studie sørget for at det var fremgang. Og jeg må si at jeg savner fremgang av den typen.

Jeg er lykkelig i den jobben jeg har, og jeg er i et lykkelig forhold. Likevel føler jeg at jeg står i ro. Dette har jeg vel nevnt før. Jeg synes det er en så rar følelse å ha. Jeg leser om folk i avisene som lever ut drømmene sine ett eller annet sted i verden, mens jeg står i ro. Jeg vil også stå for noe, kjempe for noe, brenne hardt for noe og oppnå noe. Det er bare så vanskelig å finne ut hva. Og hvordan. Jeg drømmer om å bli god i noe og anerkjent for det. Ikke berømt, anerkjent.

Jeg vil ikke være hun der som tok bachelor i interiør design mens om ikke jobber med det. Jeg føler jeg gir opp, jeg bare lar være. For finnes det andre måter å være designer på enn å være en som kan å selge seg selv? Finnes det sjenerte designere? Er det mulig at jeg vil være noe som personligheten min ikke klarer å akseptere. Eller har jeg virkelig tatt ett så langt steg utenfor komfortsonen?

Det fascinerer meg at folk vet hva de drømmer om, men jeg ikke har en fjerneste anelse. Alt jeg har er noe. Noe noe noe. Jeg er lykkelig, men jeg mangler noe. Noe å brenne for. Noe.

Jeg har altid følt behovet for å designe noe, og identifiserte derfor meg selv som en designer. Jeg viste alltid hva jeg skulle. Men så satte jeg spørsmålstegn ved det. Og mistet etterhvert behovet for å designe. Og jeg har ikke funnet noe som kan erstatte det. Det har blitt til NOE, noe abstrakt.

Og jeg har lurt på, om det er mulig at det behovet jeg kjente ikke var rettet mot interiør men noe annet?

MAI MAI MAI

Da var det mai da dere! Så fort tiden går. Jeg synes ikke det er så lenge siden det var februar, nå er det snart sommer og varme. Jeg satser på at Mai blir en fin måned, med mange turer, fint sykkelvær og mange grunner til å være sosial. Mai er måneden jeg fyller år, så jeg har noe ekstra å se fram til denne måneden.  Men mai måned har vært veldig forskjellig fra år til år.

2010 tilbrakte jeg min første mai i Trondheim, da kom min mor på besøk for å feire bursdag. I 2011 bodde min beste venninne i byen, så jeg fikk feiret med henne. Og det ett utrolig godt minne jeg aldri kommer til å glemme. Jeg elsker å se på bildene fra denne tiden. Det var og året jeg var i mitt siste år på Norges Kreative Fagskole og jeg var hekta på falskvipper. 2012 fikk jeg verdens kuleste kake, og jeg feiret dagen med flotte mennesker! Første gang jeg fikk sett gubben i dress også. Det var også en utrolig varm mai måned, og jeg var mye hos min kjære venninne hvor vi grillet og lå på gresssletta og funderte på hvordan det skulle bli når hun flyttet hjem til Bodø. 

I 2013 var jeg inne i mine siste måneder i Wolverhampton i England. Jeg husker jeg tilbrakte morgenen på 17. mai i sengen, hvor jeg så på 17-mai sendingen på nrk.no. Det var en merkelig opplevelse. Bloggen selv bestod mest av outfit bilder på den tiden. I fjor var mai den første måneden som katteeier, og jeg har selvfølgelig bare kattebilder fra den perioden.

2 0 1 0

2 0 1 1

2 0 1 2

2 0 1 3

2 0 1 4

Veldig artig å se hvor mye jeg har forandret meg, både utseendemessig og med take på hva det ble blogget om.

Kunsten å ta vare på seg selv

Det er ikke alltid like lett. Noen ganger forteller hode, hjerte og kropp deg tre forskjellige ting. Og kroppen er den dominerende. Selv om hodet eller hjertet vil noe helt annen, er det gjerne kroppsformen og dagsformen som avgjør. Enkelte ganger er det bare uendelig tungt å skulle få kroppen til å ville det hodet vil. For hodet er klokt, det sitter på kunnskap. Men det hjelper så lite når kroppen ikke vil adlyde.

Kroppen og hodet er venner på trening og jobb. Hjertet pumper ut lykke og stemninga er bra. Så kommer lunsjen. Matpausen. Kroppen sier; "mat, fort fort!! samme hva", og hodet sier "nei, det er ikke samme hva. Spis mer grønt, spis mer frukt, spis egg der er det proteiner." Hodet vet så godt hva kroppen trenger og prøver å gi kroppen signaler om det. Kroppen er tung og vil ikke lytte. "Brunost, syltetøy. Samme hva!"

Om morgenen vil kroppen bare ligge å kose seg i dyna. Stå opp sa du? Nei, kroppen er fortsatt trøtt. Hodet gleder seg allerede til kaffe. Morgenkaffe er det beste. Hjertet gleder seg også, men det plages med denne trøttheten. Hodet glemmer å si ifra at frokosten er viktig, men første glasset med vann må huskes. Frokosten? Brødskive med peanøttsmør eller brunost. Noe raskt og enkelt. Helst noe som er søtt i tillegg. Det virker som om alle tre tror at de skal bli mer våkne så lenge de får noe søtt i seg. Men, bak i hodet lurer en tanke, "det hjelper jo ikke".

Hjertet har så mange drømmer, men føler at de andre to hindrer ganske mye. Om hodet bare kunne vært litt sterkere. Det er jo den som er klokest til å ta avgjørelser. Men hjertet føler at det er kroppen som bestemmer mest. I hvertfall om den en trøtt. Men hva med drømmene til hjertet? Hodet må da også ha noen drømmer?

Hjertet drømmer om å løpe maraton. Men det er jo ingen sin feil at kneet ikke har det bra. Hjertet drømmer og om å bli sterkere. Hjertet drømmer om få slutt på alle uvanene som gjør at ting blir så tungt. Hjertet drømmer mer lykke. Hjertet drømmer om at mentaliteten til hodet skal bli sterkere, at det skal ha mer selvdisiplin. Og at kroppen brukte denne selvdisiplinen til å yte. For hjertet vil lykkes i å bli sterkere, men kroppen prøver å ta snarveier.

Hodet vet innerst inne at ingen av dem når målene sine på brødskiver.

Mondays isn't nessesarily blue

Blåmandag? Nei det eksisterer ikke for min del. Det gjorde kanskje det en gang. Skal jo ikke nekte for at jeg i løpet av alle skoleneårene har sittet en søndagskveld eller to og tenkt "neei, ikke mandag og skole igjen". Heldigvis har jeg lagt det av meg. For mandag betyr ny uke og nye muligheter! Og det er jo noe positivt det. 

Rakk du ikke gjøre noe i løpet av forrige uke? Nå har du en helt ny uke å få gjort det på. Skole igjen? En ny uke til å gjøre det bra på, til å være fokusert å få gjort ting i tide. Ny uke og nye treningsprestasjoner. En helt ny uke til å få utrettet mye på, jeg klarer ikke se negativt på det. 

Når det er sagt har min mandag vært rolig og fin. Jeg har vasket en haug med klær. Jeg har lett fram det "gamle" fotoutstyret mitt og knipset noen bilder. Stativet og utløserne er jo noe jeg kjøpte over amazon da jeg var i England, så de i seg selv er jo noen herlige minner. Flittig brukt var det, og flittig brukt skal det bli igjen. 

Ellers så meldte hodepinen seg etter lunsj tider, og det satte jo stopper for en del. Jeg skulle jo egentlig avgårde og trene, men det ble te, ibux og sofaen i stedet. Har sittet å sett på gubben som har knøvlet med syklene ute på verandaen. Nå har han endelig fått til å ordne dem, hurra! Men gradestokken viser selvfølgelig 0 grader og det er vått på veiene ute. Piggdekk til syklene har vi ikke, og jeg tørr ikke legge ut på sykkeltur på null føre. Jaja, så ble det hverken trening eller sykkeltur idag da, men det kommer en dag imorgen :)

Gubben har ertet og plaget meg såpass i dag at jeg har sagt han er skyldig meg middag. Så har jeg nytt en god porsjon spagetti og kjøttdeig med hjemmelagd saus. Han er helt rå på den sausen altså, innmari god! Nå skal vel første episoden av Game of Thrones sesong 5 nytes. <3

- Vi snakkes 

Spending the morning planning her days

Jeg gjorde dette før, men sluttet siden jeg som arbeidsledig ikke hadde noe å fylle dagene med. Og det tok nesten 2 måneder med å holde styr på 2 jobber at jeg kom på å gjøre dette igjen. Planlegge dagene, uke for uke. Plotte inn alle jobbtimene, med hver sin farge for hvilken jobb de hører til. Og med det får jeg straks bedre oversikt over hvor mange timer jeg har til andre ting før og etter jobb. Det vil si at det blir enklere for meg å planlegge treningen. Vite når jeg kan høre om det er noen som vil ta en kopp kaffe eller finne på noe annet. Det føles godt å ha oversikten. 

It took two months of having two jobs before I realised that this tool is essential for me now. I need to plan my days, with all the work hours, properly with different colours for which job they belong to. It also gives me a much greater perspective of the day and how many hours before and after work I have to plan other stuff. I will be able to plan my workouts, and make sure I'll get 4 of them each week. It will also make it easier to plan a cup of coffee or something else with friends. Love it!

Hei, lenge siden jeg har sett deg her!

Lenge siden sist. Til tross for travle dager, trøtte morgener og slitne kvelder så kjenner jeg at jeg savner dette. Og det til tross for at jeg egentlig ikke har tid. Her prøver jeg så godt jeg kan å få skviset inn trening mellom søvn, det sosiale livet og 2 jobber. Nå har jeg faktisk lyst til å skvise inn dette også. Og noe av det viktige her i livet er å gjøre noe av det man selv har kjempe lyst til inn i mellom alt det man må og burde gjøre. Do more of what you love, and love what you do. Det er altså en del av meg som har blitt vandt til at dette skal være en del av hverdagen, så får den resterende delen se om den klarer å henge med. 

Jeg har slukt opp den siste kaffedråpen, og ser på at klokken løper fra meg. Jeg har tenkt til å skvise inn en liten styrkeøkt på armer før klokken når 11:30. Klokken 13 skal jeg være klar til å hoppe på bussen til IKEA, hvor arbeidsdagen er fra kl 14-22 og jeg ikke er hjemme igjen før 22:45. Som sagt, travle dager. Hovedmotivasjonen er lønna. 

Jeg ser forresten etter gode Nike sko til trening i studio og et annet par til jobb. Kom gjerne med tips :)

Rare but lovely & quiet Monday.

Kunne ikke fått en bedre start på hverdagen nå i 2014! Denne mandagen har vært så rolig at det er fantastisk. Og når jeg sier rolig så forstå meg rett her. Jeg har fått gjort alt som stod på dagsplanen, kyssa ut alt som stod på listen og til og med gjort noe ekstra.

Det har vært en aktiv dag på jobb; jeg har skrudd ned og opp lamper og koset meg med å re-organisere varer. På veien hjem fikk jeg skravlet med 2 venninner på telefonen. Jeg har laget tidenes laksemiddag, for mandag har blitt fast fisk-dag her i huset. Jeg har fått ryddet og vasket klær. Og ordnet mobilbank på tlf slik at jeg slipper å løpe til en minibank hver gang jeg er hjemmefra og trenger å vite saldo på kortet. Etter at alt var gjort vasket jeg bort sminken, tok på meg pysjen og plantet rompa godt ned i sofaen og her har jeg sittet siden. 

Det beste er at jeg sitter ikke igjen med noe jeg burde ha gjort - og det er nettopp det som er så deilig!

I have had the best start on this week and the every day life of 2014 ! This Monday have been quiet and relaxed. Not quiet as in boring, not relaxed as in lazy. Because I have gotten a lot of stuff done today. I've been busy at work, and I have gotten everything on the to-do-plan done for today. So when the the last box was checked out on my list, I wiped off all my make-up and put in my pyjamas and sat down on the couch to relax properly. I love the positive feeling I have right now. Simply because of the fact that I wont have the sour "I should have done that today" feeling when I go to bed tonight. Love it!

- xox The Girl on Edge

Judged no matter what we do.

Jeg trenger å få noe av hjertet, så jeg skal gjøre jeg aldri har gjort her på bloggen. Skrive ett innlegg om min mening rundt noe. Etter alt det hysteriet som har vært rundt en hvis bloggers bilde, og folk har i stor grad reagert med å hetse, syte og klage, føler jeg behov for å få sagt det. 

Jeg vil altså slå er slag for oss tynne. Vi som aldri har bedt og å bli slik, men har vært sånn fra dag 1. (og joda vi takker genene våre for det!) Vi som ikke får lov til å være stolte over kroppen vår. Vi som ikke kan fortelle at vi trener uten å såre den som er overvektig. Vi som ikke kan fortelle om hvordan progresjonen på treninga er for da blir vi dømt for å skryte. Og vi som ikke får lov til å klage over vår dust av en kropp som nekter å legge på seg. Da blir vi uglesett og fortalt at vi her heldige og burde være fornøyde. Hvorfor er det slikt? 

Hvorfor får ikke vi lov til å være stolte, uten at det skal gå utover dagshumøret til noen andre? Hvorfor skal vi være andre personers punching bag? Hvorfor kan ikke vi få trene og leve en sunn livsstil uten å bli dømt for å ville bli enda tynnere? Har dere noen gang tenkt på at vi er stolte for vi har kommet oss langt på veien fra å være tynn-tynn til å være i litt bedre form? Har dere noen gang tenkt på at vi ønsker å veie litt mer? Ikke mindre. Har dere noen gang tenkt på at vi ønsker bare å gjøre det som er best for kroppen og helsa vår? 

Når en overvektig person tar bilde av kroppen sin og forteller sin historie og kamp, får de støtte og ros tilbake. Når en tynn person gjør det samme, blir de bare uglesett for å klage over et lite luksusproblem som å ønske å ha litt mer muskler. Ikke glemt at vi alle kjemper vår egen kamp her i livet. Vi er ikke tynne og perfekte. Vi er ikke tynne og likegyldige. Vi er mennesker vi og. 

Vi klarer å være stolte på andres vegne, men hvorfor er det ingen som kan være glade og stolte over oss? 

Og sist men ikke minst: Vi har aldri bedt om å være en målestokk for andre!

*Når jeg sier tynne, så snakker jeg selvfølgelig ikke om alle, men om oss som ønsker og kjemper for å øke vekten vår. (og andre som måtte føle det samme)

This is my first serious post I guess, and right now I can't bother with translating it. If you are curious you can alwasy translate it through google, and get a picture of what I am saying here :)

- xox The Girl on Edge