Stuff to do when life gets to tedious

Når livet blir for ensformig er det bare en ting å gjøre, lage en liste. En liste med ting å gjøre for å gjøre en ellers så kjedelig hverdag litt mer fargefull. Det kan da iallfall ikke skade å prøve. ;)

1. Send venninnen din rebus-meldinger av smileys. 

Seriøst, check. Og hun tok den ganske bra også. Når ellers skal jeg få brukt alle de forskjellige emojiene. 

2. La være å gjøre de tingene du pleier.

Hjemme pleier jeg å ta oppvask, vaske klær, blogge, spille på xbox, børste kattene, rydde, se på tv/serier osv. Men hva om jeg en kveld ikke får lov til å gjøre det jeg pleier, hva skal jeg finne på da?

3. Gjør noe som er høyst unormalt.

Høyst unormalt for meg vil for eksempel være å prøve å spille FIFA. Det ville nokk tatt seg ut, og sikkert vært latterlig morsomt (og en smule frustrerende) for gubben å se på.

4. Lære noe nytt

Lære å telle til ti på romansk. Lære å stå på hodet. Lære teksten på en sang. Det er mye nytt å lære seg om man bare tenker seg litt om. Det vil alltid være noe å lære.

5. Ta bussen ett random sted og utforsk

Jeg betaler da 740 kr for å busse til og fra jobb i mnd, og en og annen gang til og fra venninner. Jeg kan da virkelig utnytte disse 740 kr litt bedre. 

6. Dans i regnet

Gjenoppleve barndommen. Jeg nekter å tro at jeg er den eneste som lar meg friste når det regner ute. Jeg tenker alltid tanken. Kanskje jeg bare skal hyre meg opp og gjøre det neste gang?

7. Stå rart opp

Jeg står alltid opp på samme måten; Kaster av meg dyna, drar høyre så venstre ben ut av senga, sitter i noen små sekunder før jeg røyser meg opp og er teknisk sett stått opp. Hva med å krabbe helt til andre siden av senga, eller hva med andre enden?

8. Si JA!

Jeg trenger å lære meg å være litt mer impulsiv. Spontan. Jeg er ofte den som står å tenker over alt det går utover istedet for å si "JA!" om jeg blir spurt om være med på noe. Just go with the flow for once.

A list of stuff to do that will, hopefully, make life mor colourful.

1. Send your friend rebus messages of smileys.

2. Have one evening where you can't do what you usually do at home.

3. Do something that is highly unlikely of u.

4. Learn something new

5. Take the bus to random places

6. Dance in the rain

7. Get out of bed in new strange ways

8. Say YES more often

Flashback: Outfits 2011

Hei og god lørdag!

Det er frihelg og egentlig ganske forbanna deilig. Jeg er så heldig at jeg trives så utrolig godt på jobb, og nå for tiden er det ekstra artig. Men, det er deilig med et lite avbrekk innimellom. I pysjamas og med en kopp kaffe. Men det blir ikke lenge, idag skal jeg ut å se om butikkene i Trondheim kan tilby noen flotte jule/nyttårskjoler. Om ikke, bestiller jeg fra nelly i kveld.

Men, dette er jo et tilbakeblikks innlegg. Og jeg har i noen år vært utrolig flink å kartlegge stilen, selvfølgelig i for av outfitsbilder. Året 2011 har jeg nesten slike bilder annen hver dag. Jeg hadde heldigvis kommet jeg ut av den gremmelige stilen jeg hadde i 2010 og begynt å beherske sminke og løsvipper litt bedre. Jeg hadde ikke helt kommet meg ut av den i starten av året da, men her kan dere virkelig se utviklingen og forbedringen utover året. 

VÅR 2011

SOMMER 2011

HØST/VINTER 2011

Noen av de antrekke på siste bolke må jeg si jeg kunne ha gått med idag. Bare med annet tilbehør og hårsveis. Savner også det å bruke strømpebukser med mønster, den med tatoveringsmønster var jo bare utrolig rå (antrekk m/grønn kjole). Ser og det er mange plagg jeg nå angrer på at jeg ikke har i skapet lengre. Og jeg er nesten nøgd til å skaffe meg noen støveletter som er minst kneehøye. 

Det minner meg litt på om at jeg må tørre litt mer. Det er jo det jeg alltid har stått for, å tørre å prøve og å tørre å gå i det jeg vil. Ikke det jeg føler samfunnet dikterer at jeg skal gå med. Selvfølgelig blir jeg jo eldre, smaken min forandrer meg, jeg har andre forpliktelser, men jeg står fortsatt for det samme. Så jeg finner litt inspirasjon i å se på disse bildene. 

Flasback outfits 2011: I had started to develop a good personal style after trying out a lot. I was still a bit caught up in the messy crazy style i had during 2010, but had started to get the hang of make-up and coordinations of clothing. You can really see the development through the year. At the last bulk of pics, there are outfits I could wear today. Just with different accessories of course. 

Looking though this reminds me what I stand for. To dear to try out and to wear what I want. Not what the society around me dictates that I should wear. And even though I get older, and my style change, and I prioritize different, I still stand for the same. So I find a lot of inspiration watching these pic. 

It is Violet not blue!

God kveld! Eller det er vel snart natt, men jeg tenkte jeg ikke skulle forlate dere helt alene som går altså. Jeg har nettopp kastet i meg ett par stykk bananlapper som jeg lagde etter gå/joggeturen idag. Det er så godt, så mye bedre en brødskiver. Også så enkel å variere med forskjellig krydder og toppings. Mmmmmm!

Tenkte jeg skulle vise dere hvorfor jeg ikke blogget i går. Til tross for hodepine og at jeg var sliten etter jobb hev jeg i meg ibux og satte i gang med ett prosjekt jeg har utsatt en stund. Nemmelig å farge håret! Jeg pleier å kjøpe litt mørkere farge en hva jeg skal ha, og blande ut i balsam til jeg få en farge jeg er fornøyd med. Denne gangen testet jeg ut Manic Panic Lie locks som jeg kjøpte på dragenshule.no. Veldig fornøyd med den blåfiolette fargen jeg endte opp med, den kunne kanskje vært litt mer lilla, men men.

Jeg er utrolig fornøyd! Det er lenge siden jeg har farget håret selv, og det er i alle fall lenge siden jeg har farget det i en unaturlig farge. Måtte jo bare gripe sjansen nå som jeg har litt bleiket hår. Jeg er veldig glad for at jeg ikke er så lyst bleiket, det ga meg en litt mer dus/nedtonet farge. Hadde jeg vært nybleiket uten å ha farget det grått først, ville fargen blitt langt skarpere. Jeg liker den litt grumsete fargen veldig godt.

Det er og litt artig hvordan fargen varierer sterkt ut i fra lyset. Mange på jobb kommenterte idag hvor kult det var at jeg har farget det blått. Jeg rettet opp et par, men måtte til slutt bare gi opp og innse at i enkelte typer lys så ser det mer blått ut. Gult lys nøytraliserer vel det lille av rødfarge som er i fargen. Det ser jeg jo når jeg går på badet hvor vi har ett utrolig gult lysstoffrør, det ser jo ut som jeg har blått hår. Så lenge det ser fiolett i dagslys så er jeg fornøyd.

Jeg skal imorgen før jobb gå over noen deler av håret som ikke fikk like mye farge. Oppdaget i dag at det er enkelte områder som ikke er like fargesterk. Men da jeg kom hjem for å se over det, klarte jeg ikke finne disse områdene igjen. Jeg må vente til jeg har dagslys igjen imorgen.

Når det er sagt skal jeg nokk prøve flere farger som er å få tak i på Dragenshule.no. Jeg tenker blant annet å kjøpe fargen Lilac fra Directions og ha direkte i håret uten å blande den ut. Jeg gjorde det ikke denne gangen da jeg syntes den er litt over på den rosae siden, men prøver gjerne etter at jeg er lei av dette! ;)

September then

Heisann! Hvordan går det med dere? Jeg har virkelig fått sovet ut i natt og har nytt en rolig morgen. Samboeren disket opp med frokost og kaffe, må si det er virkelig herlig når han kommer hjem i helgene og er så god med meg.

Tenkte jeg skulle gjøre et innlegg jeg ikke har gjort på en listen stund, nemlig tilbakeblikk på september måned de siste årene. Jeg har merkelig nokk ingen bilder fra september i 2014. Jeg nekter å tro at jeg ikke tok noen bilder what so ever, men det er tydelig vis sant. Så ett lite svart hull der ass, og vi får hoppe rett på 2013.

 2013

I september 2013 var jeg mørkhåret. Husker jeg skulle ordne håret til ett jobb intervju og det ble mye mørkere enn hva jeg tenkte det skulle bli. Jeg var og hundepasser for søteste Vinni. Verdens skjønneste puddel. Jeg var og arbeidsledig og tilbrakte mye tid på vår knallrøde sofa. Men, jeg satte likevel pris på sene mørke høstkvelder.

2012

I 2012 reiste jeg nedover til Wolverhampton i starten av september. Nytt sted og mange nye impulser. Det ble utforskning av byggene jeg skulle komme til å tilbringe mye tid i, og byen som skulle være mitt hjem i 10 måneder. Jeg måtte lære meg å tenke på engelsk, og gikk ofte rundt med hodepine av all energi jeg brukte på å "leve" på engelsk. Det ble mye lesing og skolearbeid, og jeg nøt billig vin og røkelser i alle lukter og former. Jeg ble og en hyppig bruker av badekaret, mitt lille fristed.

2011

I september i 2011 hadde jeg enda ikke møtt min samboer, det er litt rart å tenke på. Dette var året jeg begynte på allmenn påbygging og skulle være flink elev. Ikke alltid det var like lett, og jeg tror jeg duppet av flere ganger på den sofaen. Jeg bodde midt i sentrum av Trondheim by og hadde en slaskete bakgård og hybel full av betong og lite vinduer. Og jeg var rimelig hekta på baseball jakker. Fin tid.

2010

September i 2010 var virkelig en herlig tid, jeg var overlykkelig over at endelig skulle vennene mine komme til Trondheim by, og jeg skulle slippe å føle meg så alene. Herregud, se på bildene da, vi hadde det så gøy. Sene sommerdager på plenen med frisbee og saft. Sushispising, og skolefester. Jeg hadde tidenes mest herpa og blinga telefon. Og jeg hadde jenta som betydde aller mest for meg ved min side. Vi var så innmari like på den tiden. Det var så gøy at hun jeg bodde med ble flau over hvor like jeg og Linn-Eli kunne kle oss - uten å ha planlagt det.

Så utrolig forskjellige collager av bilder. Artig å se hvordan livet forandret seg med tiden. September i 2015 er fulle av forandringer. Det kommer til å bli en måned med mye jobb, mange helger der gubben kommer hjem, og forhåpentligvis en måned med mye gøy.

I need to change

God morgen! Sitter her og nytter dagens første kaffekopp og har allerede vært våken en stund. Gubben sto opp kl 5 for å rekke tog til levabger litt før kl 6. Så jeg kviknet til halv 6 og fant ut at det var lite vits i å sovne igjen. For hva skjer da? Jo det blir for tungt å stå opp og jeg sover forbi alarmen. Så for å unngå dette var det bare å karre seg opp av senga. Trøster meg med at jeg har døgnet rett vei nå.

Ny uke og nye muligheter. Det er mandag. Ny uke å være aktiv og trene på. Ny uke å spise bedre på. På å være flinkere å rydde etter meg når jeg roter. På å være flinkere å gå ut med søppla oftere. På å være flink til å ta riktige valg. På å holde meg til tidsskjema og gjøre det jeg må gjøre. På å slutte å spise så mye søtsaker, godteri i ukedagene. Den samme regla hver mandag.

Jeg er ikke en "begynner på mandag"-person, men mandager og frasen "ny uke og nye muligheter" får meg til å tenke. Det er på ett område jeg spesielt må ta et tak på - Snavlingen min. Det behovet jeg har for å ha noe søtt. Og ikke minst behovet for å ha noe søtt for å komme meg igjennom en arbeidsvakt. Behovet som har blitt matet med at jeg har nylig vært igjennom en travel periode på jobb. For den virkelig travle tiden på IKEA er når alle studentene kommer til Trondheim by.

Det begynner med at jeg går en travel lørdag i møte og føler jeg fortjener en slags belønning, noe som kan være med på å løfte blodsukkeret når jeg trenger det. Spesielt før og etter lunsj. Etter det går det bare over stokk og stein. Jeg drar på det og tenker jeg trenger dette for å komme meg igjennom den travle tide. Det blir fort 10 dropser tyrkis pepper og 8 ruter sjokolade, pluss minus. Og jeg synes det er ille når det blir hver dag.

Etterpå ligger restene der utover ukedagene, og jeg spiser. For jeg har ikke selvdisiplin nokk til å motstå tyrkis pepper eller sjokolade. I hvertfall ikke etter å ha matet det lille monstre i meg som elsker sukker, som trenger det, som maser etter det. Som gnager hull på samvittigheten. Som gjør meg gærn om jeg ikke får det. Jeg blir irritabel over at jeg spiser det, og jeg blir irritabel av å ikke ha det tilgjengelig. Det værste er at jeg merker det så utrolig på dagsformen og hvor lite opplagt jeg egentlig er.

Jeg må avsukkres, og jeg gruer meg. Det er bare å dra fram nøtterskåla og 86% mørk sjokolade i bitte småe biter. Lage meg fruktskål med en dose vaniljekesam. Hamstre tyggis å ha i skapet på jobb. Jeg må sette meg ett mål om å slutte å kjøpe søtsaker til å ha med på jobb. Hvist jeg setter meg et mål, er det lettere å opprettholde en å bare ønske å slutte.

Og målet må være noe sånt som: Å klare meg uten godteri i hverdagene og til ett minimumsnivå i helgene. Belønning? En mer sammarbeidsvillig kropp, føle meg mer opplagt, og jeg kan unne meg et mote eller interiør blad. Høres supert ut! For jeg sparer jo penger, og da kan jeg for en gang skyld ta meg råd til å kjøpe ett magasin.

Jeg må lære meg å unne meg noe godt, ikke fråtse i det. Og jeg skal motbevise meg selv, jeg har selvdisiplin til å klare det. 

Follow your heart

It is happening tomorrow!

A new daily life

Snart er jeg alene om oppvasken. Alene om hva som er til middag. Alene om å ta vare på pusene. Alene på deltid. Alenemor på deltid. Neida, det er ikke så ille som det høres ut. Gubben skal bli student, student på Levanger. Der har han fått seg en rimelig studenthybel og han skal helgependle. Fadderuka startet opp denne uka, og på tirsdag er han dratt herfra. Vi går en ny tid imøte, og det blir en del forandringer i hverdagen. For oss alle sammen.

Og disse har jeg tygd på en stund. Eller, jeg har tenkt veldig mye på hvordan det vil bli.

Jeg må bli litt mer vandt til å prioritere hjemme, for jeg vil være alene om det meste av husarbeid. Ja, det blir jo en mindre person som roter, men og en mindre person å fordele ting på. Jeg kan ikke spørre om han orker å støvsuge leiligheten en dag, eller be han henge opp klærne i vaskemaskinen som jeg ikke rakk før jeg måtte dra på jobb. Jeg kan ikke ønske at han rekker å ta litt oppvask før han skal på jobb. Og det rareste skal definitivt bli å lage middag til bare meg selv. Jeg var god på det når jeg var student selv, og skal nokk klare å omstille meg. Men det vil bli rart.

Jeg må også lære meg å jobbe med samvittigheten min ovenfor kattene. Gubben, en veldig viktig person i deres hverdag vil ikke være hjemme like ofte som før. Fra nå av når jeg har vært på jobb i åtte timer for så å dra rett på trening så vil kattene ha vært alene fryktelig lenge. Jeg må lære meg å tenke at de er to og at de har hverandre. Ja jeg er bekymret for at de skal kjede seg og ende opp med å mistrives. Men jeg kan ikke la dårlig samvittighet hindre meg i å dra på trening eller dra bort til venner. Jeg vil jo ikke være like mye borte hver dag. Det en balanse her som må holdes. Er jeg lenge borte en dag, får jeg balansere det med å være hjemme neste.

For jeg får mer ansvar for kattene. Jeg må hjem og mate dem. Jeg må leke langt mer med dem en før. Jeg må orke å ordne doen. Dette har vi frem til nå delt ansvaret for. Jeg har troen på at det kommer til å gå helt fint, men samvittigheten min vil komme til å jobbe litt imot meg i starten.

Men når det kommer til det at jeg blir mer alene her hjemme, har jeg ikke så store bekymringer. Jeg og gubben klarte oss fint da jeg studerte i England. Riktig nok var forholdet ganske nytt, men var jo også en tid man var langt mer avhenging av kontakt. Vi klarte oss helt fint den gang, og jeg vil påstå at forholdet kom sterkere ut av det enn om vi hadde startet på en annen måte.

Jeg er og veldig vandt med at gubben jobber natt, og at jeg må sove alene. Vi er vandt med å se hverandre sjeldent på grunn av at jobbvaktene våre ikke klaffer. Det som blir rart er å ikke få den halvtimen om morgenen når gubben kommer hjem av jobb og vekker meg før han skal legge seg.

Det skal bli rart å ikke se han. Å ikke si god natt til han når jeg står opp. Å ikke si adjø til en sovende gubbe når jeg drar på jobb. For vi blir å ringe hverandre, sende mer meldinger og sende en del snaps. Men det skal bli rart å ikke se han på noen måte. Jeg blir nok å savne han. Men jeg tror alle har godt av å savne sin bedre halvdel fra tid til annen. Dessuten er jeg jo god på å være alene. En kvalitet som ligger i familien. Det å trives i egent selskap. Jeg er uansett ikke helt alene, jeg har jo kattene. Uten dem hadde dette blitt en langt tøffere tid.

Jeg ser faktisk litt frem til når gubben kommer hjem, den lykkerusen både jeg og kattene skal føle da. Hvor godt det skal være når hele vår lille familie er samlet på sofaen.