Week 20

Ukens hendelse: Familiebursdag

Uken hendelse er definitivt familiebursdagen på selveste 17.mai. Det er utrolig lenge siden jeg har tilbrakt min bursdag med min familie, så det var utrolig stor stas for meg. Også kom det så mange! Det ble en fin sjanse til å se så mange som mulig igjen. 

Ukens opptur: Å se gubben igjen

Som alltid når jeg er ute og reiser er det godt å komme hjem igjen. I hvertfall godt å se pusene igjen. Men gubben var reist til Levanger før jeg kom hjem. Så det ble noen ekstra dager før vi fikk sett hverandre i helgen. Det høres kanskje ikke ut som noe big deal for de med avstandsforhold. Men det er da godt å se sin bedre halvdel igjen uansett hvor lenge man har vært fra hverandre. Alltid. 

Ukens beste kjøp: Sushi

Denne uken har vært ganske handlingsfattig pga røde dager, reising og jobb. Så her må jeg bare ramse opp sushien vi kjøpte på lørdagen. Jeg blir faktisk sulten på sushi bare ved tanken på den. Det var så himmelsk godt. 

Ukens irritasjon: Småfly

Det var ikke noe problem eller irritasjon i seg selv å reise oppover i et lite Widerøe fly. Jeg bare hater take off og landinger i slike småe fly hvor jeg kjenner alt. Også synes jeg de svinger så innmari brått. Da vi skulle lande i Bodø så jeg nesten rett ned på hustakene til folk, og lurte på når om de hadde tenkt å rette flyet opp før landing. Jeg er ikke redd for å fly, men jeg blir en smule nervøs i slike fly. 

Ukens små(store) glede:  Elina

Det var definitivt en glede å se alle igjen på reisen nordover, men det er noe ekstra spesielt med å se denne tøtta her igjen. Hun som tok tak i ene fingeren min og geleidet meg ut på kjøkkenet for å få meg til å hente en twist til henne. Hun som begynte å le bare jeg tok frem fingeren og "luftkilte" henne. Hun som jeg satt bak i bilen og sang i lag med. STAS.

Ukens "hekta på":  Ta bilder

Er det noe jeg har vært hekta på i løpet av denne uken så må det være å bruke det nye kameraet mitt. Jeg er så fornøyd, og det er så enkelt å overføre bilder til telefon og data. Og det gjør det jo enda gøyere å bruke. Reisen fra jeg har tatt bildet til det ligger på instagram eller på bloggen er så kort. Det er en fryd for meg som liker og forevige det meste. 

Ukens låt: Breathe

Summary of last week:

Happening - Celebrating my birthday with family. 
Upswing - Seeing my better half again.
Best buy - Sushi <3

Annoyance - Flying with small planes...

Small delight - Spending time with the gal I'm godmother to!
Hooked on - Using my lovely Olympus Pen.
Song - Seeb-Breathe feat. Neev

Sushi & Flowers

God søndag!

I går kveld hadde jeg og gubben endelig en skikkelig kveld sammen, som vi ikke har hatt siden før konfirmasjonen forrige helg. Jeg reiste hjem til mamma og pappa, og da jeg kom hjem igjen var han reist til Levanger. Det var veldig godt å se han igjen da jeg kom hjem av kveldsvakt på fredagen, men enda deiligere å møte han på solsiden på lørdag og faktisk gjøre noe sammen. 

Da vi bestilte mat fikk vi beskjed om at det var 50 minutters ventetid. Det er noe av det lengste jeg har opplevd, men på samme tid gjorde det ikke så mye. Fint vær og sol slår aldri feil på solsiden! Så vi ruslet til Meny, kjøpte oss noe og drikke  og satte oss i solen og ventet. 

Etter spaserturen hjem skal jeg love dere jeg var sulten på sushi. 

Som alltid bestiller jeg mine to favoritter når vi bestiller sushi hos Sushibar, Sake roll og Chilli Salmon. Så bestiller gubben en han vil også får han smake noen av mine så vi får ca 9 biter hver. Ble fire biter sashimi denne gangen, da vi begge var sulte og redde for å ikke bli mette. Denne gangen husket vi og å bestille med en ekstra chillimajones, det er jo så godt!

Jeg fikk og bursdagsgave og blomster da vi kom hjem. Han overrasket med å ikke kjøpe roser, men en vakker blomsterbukett i samme farge som jeg foretrekker rosene i. Nydelig og sommerlig kombinasjon og gjør seg fint på bordet i disse dagene. Og gaven? Den nyeste sommerparfymen fra Escada <3. 

Home, coffee & love

God torsdag!

Da er jeg på plass i Trondheim igjen. Borte bra, hjemme best, er det ikke så? Selv om det alltid er godt å være hos mamma og pappa, og selstad for alltid vil være mitt barndomshjem, er Trondheim blitt mitt hjem. Det er her jeg har skapt mitt liv med min forlovede og våre kjære to puser. Som for øvrig ble veldig glade i går da matmor kom hjem. 

Planen i dag var egentlig å komme meg opp litt tidlig så jeg rakk å trene, men det skjedde liksom ikke. Dagsformen er ikke der, og det er litt ergerlig når jeg ikke starter på jobb før kl 4 og har god tid. Det er likevel nokk å ta tak i her hjemme, så jeg får lytte til kroppen og prøve å få gjort andre ting en trening i dag. Pusene setter nokk veldig stor pris på at matmor er hjemme helt til hun skal på jobb. Det merker jeg på dem, så oppmerksomhetsyke og klengete de er. Det er så kos <3

This is not goodbye

Kjære vakre Selstad,

Da er det snart  tid for å si adjø for denne gang. Hjemreisen til Trondheim starter kl. 17 med buss til Bodø lufthavn. Det er litt vemodig men samtidig veldig godt å skulle rette nesen hjemover igjen. Til mitt nåværende hjem. Jeg skulle ønsket jeg kunne være her lengre, ta igjen tid med flere. Dratt på kaffebesøk til alle tanter, onkler og søskenbarn. Spist flere middager laget av mamma. Nytt flere koselige kaffekopper på morgenkvisten med pappa. Tvunget alle til en runde med gin rummy, som gjærne tar et par timer. Gått tur rundt Selstadvannet. Flere ganger.

Men på en liten "helgetur" som dette er det begrenset med hva man rekker. Derfor var det utrolig stas at så mange kom til bursdagskaffe i går. Jeg fikk sett flere en jeg til vanligvis gjør på en ukes ferie. Når jeg ikke har bosatt meg på hjemplassen blir det dessverre så alt for sjeldent at jeg de fleste i familien. Men jeg vet at jeg kommer tilbake hit en gang snart. Og det er en deilig trøst. Så istedet for ha det bra, velger å si: På gjensyn!

Blue colours

Mens mamma baker kaker og ordner på kjøkkenet, og pappa står ute og griller pølser til pølsefest sitter jeg her og er spent på kvelden. Spent som jeg var da jeg var liten og satt og ventet på gjestene. For som oftest ble familieselskapet på ettermiddagen på selveste 17.mai. Derfor er det ekstra gøy å kunne gjenta dette i år. Derfor gleder jeg så utrolig mye.

Jeg har veldig lyst å dele med dere 17. mai antrekket for i år. Det ble funnet på shoppingsrunden jeg hadde med gode venner på torsdagen som var. Først fant jeg toppen på salg på New Yorker. Og etter sto jeg på Cubus og prøvde denne mørkeblåe tightsen og tittet på toppen som lå i posen og skjønte jeg hadde antrekket for 17.mai i boks. Det mangler egentlig bare noen røde detaljer så hadde jeg hatt alle farger i Norges flagg. 

Nå er jeg klar for å nyte pølser med familien før det blir kake og kaffe senere! Vi snakkes ;)

26 years ago

GOD 17.MAI OG GRATULERER MED DAGEN!

I går kveld kom mamma opp med en eske fra kjelleren, hvor hun har tatt vare på bilder av meg. Disse så vi igjennom og jeg vil jo så klart ha de med meg og ta vare på dem. 

De to første bildene er av lille meg da jeg kom til verdenen 17. mai i 1990. Det er noe spesielt med å være ett 17. mai barn. Det er koselig å høre på mamma og pappa mimre om hvordan 17. mai feiringen deres ble for hele 26 år siden. Mamma husker enda godt hvor gla de på vakt på sykehuset ble for at det ble et 17. mai barn, og hvordan de lette frem flagg og pyntet. 

Jeg har delt bursdagsfeiringen med hele Norge hele mitt liv. Jeg har både elsket og hatet kommentaren "Se alle flagger for deg". Jeg husker jeg som liten ønsket jeg kunne ha bursdag på en vanlig dag, for jeg ville også at klassen min skulle synge bursdagssang til meg. Da jeg gikk i korps sang hele korpset bursdagssang til meg. Jeg husker enda godt første året jeg skulle gå i 17. mai tog som Aspirant. Og da hele korpstoget hadde stilt seg opp, sang de bursdagsang til meg. 

Nå, og etter som jeg har blitt eldre og litt mindre sjalu for å dele dagen min, kunne jeg ikke tenkt meg bursdag på en annen dag. Hele Norge feier og er i festhumør. Det er god stemning og glade folk over alt. Alle er klare for kaffe, kake og å samles. Det er stas. Og det er ekstra stas i år å få lov til å feire med min nærmeste familie. Det er det en god del år siden nå.

A godmother's pride

God kveld!

Da er jeg 25 år i et lite kvarter til, og jeg tenkte jeg skulle bruke det til å skrive litt om det herlige besøket jeg var på tidligere idag. For etter joggeturen og at jeg hadde fikset meg svippet mamma meg utover til Storvika hvor mine kjære venninne Linn-Eli og min venn Jørgen har bosatt seg. De er foreldrene til lille søte Elina som jeg er Gu'mor til. 

Jeg tar alltid turen innom dem når jeg er hjemme. De er så godt som familie, kanskje ikke i blodet, men jeg har vært så tett med dem at jeg regner dem som det. Og da er det ekstra stas å få være gu'mor til deres første fødte. Det begynner også å bli ekstra gøy å være gu'mor til denne jenta nå som hun har blitt så stor. 

Det fascinerer meg hver gang jeg her hjemme her i nord, for jeg som ser henne så sjelden ser virkelig hvor mye hun har vokst siden sist. Jeg kikket litt tilbake på innlegget jeg skrev da jeg var her i første helgen i desember i fjord. Og da fikk jeg se henne gå for første gang. Altså, hun hadde lært seg å gå for lenge siden, men jeg fikk ikke se det med mine øyne før da. Og det var stort. 

Denne gangen var det virkelig artig å få oppleve hvor mye hun har utviklet språket. Du kan snakke til henne og hun forstår det, selv om du ikke alltid forstår henne. Det er så utrolig gøy å høre på henne. Jeg storkoste meg med alle samtalene vi hadde. 

Vi lekte alt fra titten-tei til å blåse på en liten trå bit fra et ullgarn. Vi hoppet på hoppekua, vi koste oss med vannmelon, og vi satt i bilen og sang. Men det å blåse på den ulltråbiten tror jeg var det morsomste gu'mor kunne funnet på å gjøre. For hun storkoste seg, skrattlo, og hermet. Vi hadde det så gøy!

Det ble og noen rolige stunder der hun satt å så på barnetv, så jeg kunne få skravlet litt med både Linn-Eli og Jørgen. Det ble snakk om alt fra jobb, klær, familie og turen de gjorde til syden tidligere i vår. Også ble det trukket x antall kaffekopper. Det må liksom alltid til. 

Og der var jeg plutselig blitt 26 år. Etter en god natt søvn skal det feires, og jeg gleder meg til å se familie på bursdagskaffe på ettermiddagen. Selvfølgelig er Jørgen, Linn-Eli og Elina bedt, så jeg får sett dem en gang til før jeg reiser hjem igjen. Jeg gleder meg.