It is sunday again!

Oijda, det er bare 3 innlegg mellom dette og forrige ukes tilbakeblikk. Ser ut til at jeg må skjerpe meg litt, men neste uke skal bli så bra at det tror jeg går som en lek! Jeg har nemlig helt ny energi i kroppen og det kan dere lese om helt nederst i innlegget. Vi kjører på ;)

Ukens favorittsang: Hele to stk

Ukens "hekta på": Morgenkos

Denne uken har minstemann, Jax, vært så utrolig god om morgenen. Han er grunnen til at jeg nesten forsover meg om morgenene. Når alarmene mine ringer er han enten på hodeputen min eller et eller annet sted i sengen. Jeg hører et svakt mjau og vet han har lyst til å kose i armkroken min. Og sånn blir det. Det er vår lille morgenstund. 

Ukens store irritasjon: Forsove seg

Ja jeg har altså gjort det, denne uken også. Når gubben drar tidlig på mandagen, er vi som regel i seng ganske sent på søndag. Det har vært sånn hver eneste gang. Og jeg våkner som regel i det han går ut døren på morgenen, og da blir det lite søvn. Og natt til tirsdag er jeg ikke noe bedre, for da er jeg bare sen i seng rett og slett fordi jeg ikke ser frem til å sove alene. Og dermed har det blitt ganske vanlig å forsove seg på onsdag. Derfor skrev jeg tildigere i uken et innlegg om å være litt strengere mot seg selv og prioritere søvn. Det kan du lese her.

Uken opptur: Rent og pent

Jeg må si at det var ikke feil å prioritere å få støvugd på fredag og vaska heile leiligheten på lørdag. Ja jeg valgte faktisk å bruke lørdags formiddag til å vaske gulv og vaske ned badet med klor. En lørdag! Og det gjør at jeg nå kan nyte hele søndagen uten å føle at det er noe som burde vært gjort. Deilig!!

Ja, og så er jo det at jeg endelig har farget håret en opptur også! :)

Ukens tanke: Perfekt

Jeg er relativt lei av å lese overskrifter som "slik får du perfekt eyeliner", "For å rocke grått hår må du..." eller "Slik får du perfekt <sett in ord her>". Hvem er det som bestemmer at dette er perfekt? Perfekt er så subjektivt. Kanskje personen som skrev om perfekt eyeliner synes den tynne vingede versjonen er best, men hvordan kan hun bestemme at jeg som liker tykk eyeliner ser ut som en panda? Når lot vi andre bestemme for oss hva vi selv synes er perfekt? Perfekt for meg er noe helt annet en perfekt for deg. Dermed driver jeg ikke å presser på deg mitt syn. 

Fra i sommer, utsikt ned på hjemplassen min. 

Ukens etterpå-klokskap: Briller

Tirsdagens arbeidsvakt var rimelig tung, og det fordi hodepinen meldte seg ganske tidlig på dagen. Jeg har opp til flere ganger i det siste opplevd en slags spennings hodepine, som om noen putter ett litt for stramt strikk rundt hodet mitt. Det kan være så innmari mange grunner til. Lite søvn, lite vann, dårlig matvalg, og ikke minst kan det være at jeg ikke har brukt lesebrillene mine på en evighet. Så dermed er det på tide å bruke dem. Og skulle jeg få vondt i hodet til tross for det så vet jeg at det ikke er fordi jeg ikke bruker dem.

Ukens beste kjøp: Å ikke kjøpe noe 

Denne uken har jeg strengt tatt ikke kjøpt noe spesielt. Bortsett fra noen glass jeg kjøpte på mandagen. Glass måtte jeg bare ha, for vi har knust en del - haha. Og de er fine, men ett mer praktisk kjøp til leiligheten. Så jeg vil si at det beste jeg har gjort denne uken var å unngå å kjøpe meg noe annet en praktiske ting. Fordi det blir mye shopping i oslo neste helg. Og da vil jeg ikke kjenne på den at jeg ikke kan kjøpe noe fordi jeg har spandert så mye på meg selv i det siste. 

Ukens motivasjon: Du kan. 

I det siste så har jeg hentet frem ett gammelt motto, og motivasjonstenking. Og det er at hvis du vil, så kan du. Hvis du vil oppnå noe, så får du det til. Hvis du drømmer om noe, så får du det til. Du kan ikke, eksisterer ikke. Litt sånn om med søvn som jeg skriver i neste punkt. Hvist jeg vil prioritere noe, så kan jeg, og jeg vil få det til. Det handler om å tro på seg selv, og ikke skyte seg selv i leggen med å tenke at dette går ikke. 

Fra en søndagstur med veronica, natur er herlig!

Ukens små glede: Søvn.

Jeg har fått det til. Natt til torsdag, fredag, lørdag og søndag har jeg sovet mer en jeg pleier. Jeg har godtatt at selv om jeg ønsket å komme meg opp 7, så har jeg sovet til kl 8. Selv om jeg ønsket å komme meg opp kl 9 idag, lå jeg og gubben og drog oss i sengen til den var godt over kl 10. Og det er så godt å kjenne hvordan batteriene faktisk er oppladdet. 

Jeg har klart å slappe av om kveldene, fordi jeg har prioritert å få ting gjort på dagen. Jeg har klart å se på det å slappe av en time før leggetid som noe som vil gjøre meg godt, istedet for å tenke negativt. Jeg har tenkt at dette klarer jeg og jeg har klart det. Og i kveld skal jeg ikke være oppe til over midnatt som vi alltid pleier, jeg skal fortsette å prioritere søvn, for jeg ser den positive effekten jeg har hatt bare på fire netter. 

Hvordan har deres uke vært?

Sleep is for the living

Jeg må lære meg å prioritere å få nokk søvn. Jeg må rett og slett prioritere å legge meg til rett tid. Jeg er så innmari flink til å finne noe som bare må gjøres før jeg legger meg. Enten det er å leke med kattene eller å ta oppvasken. Jeg må lære meg å la ting gå, og tenke at jeg kan jo gjøre dem imorgen. I det siste har jeg vært veldig flink til å sove lite i starten av uken, for så å ende opp med å forsove meg.  Jeg føler meg aldri utvilt når jeg våkner, og jeg er ikke våken før jeg har vært oppe av senga i en til to timer. Jeg kan gjespe så tårene triller. 

Og fysioterapeuten sa til meg "du er veldig aktiv, og når du er det trenger du mer søvn. Det er når du sover at kroppen bygger seg opp igjen, så det er viktig med nokk søvn". Jeg har i det siste prøvd å være flink å ikke bli sint når jeg sover forbi alarmen. Jeg prøver å ta det med et smil og tenke at kroppen trengte mer søvn. Men som jeg skrev i starten, jeg må også lære meg å prioritere å få nokk søvn. Så jeg har satt opp et par punkter til meg selv som jeg tenkte jeg kunne dele med dere. 

1. Lytt til kroppen.

Her har jeg mye å lære, for jeg vil som regel at kroppen skal høre på hodet. Men det vil den jo ikke gjøre, så det er en uendelig kamp. Jeg kan fint takle en natt med lite søvn, men når det blir flere, forsover jeg meg en dag når kroppen har fått nokk. Den sier i fra på så mange måter men jeg ignorerer det. Jeg må skjønne at jeg aldri kommer til å være en av dem som sover 5-6 timer og klarer seg fint på det. Jeg må ha mer søvn. 

En natt kan 6 timer være ok, så lenge det blir 7-8 timer de neste. En dag jeg har trenet vil det være viktigere med mer søvn, kontra en hviledag. Det kan og godt hende jeg får en travel jobbdag på en hviledag, og da er nokk mer søvn like viktig. Jeg må høre etter hva kroppen prøver å fortelle meg igjennom dagen.  Jeg kan godt føle overskudd etter trening, men jeg skal dermed ikke ignorere når kroppen begynner å vasle at hvile er viktig. 

2. La ting være til neste dag

Det er så typisk meg å stå i leiligheten kl 22 og se ting som bør bli gjort. Enten det er oppvask, bretting av klær, rydding av produkter på badet, og rydding generelt. Og jeg er ikke noe flink til å la det ligge til neste dag. Neida, jeg gjør noen av disse tingene og vips så var klokken over kl 23 og jeg kommer meg ikke i seng før midnatt fordi jeg må spise og stelle meg. 

Ingen av tingene som bør gjøres drar noen steder, de er der til imorgen. Selvfølgelig blir jeg gretten av rot, men jeg skal jo sove. Og rot plager meg ikke mens jeg sover. 

3. Slappe av før du legger deg

Igjen, det er altid noe som skal gjøres før jeg legger meg. Og da er jeg lite flink til å bruke den siste timen jeg er våken til å roe meg ned. Det er jo ikke noe lett å få sove når man nettopp har styret rundt i leiligheten. Så jeg må prøve å være flinkere til å ta frem en bok å lese eller sette på rolig musikk å fargelegge i en av de mange fargeleggingsbøkerne mine. Jeg kan ta en av pusene i fanget og kose mens jeg hører på en lydbok. 

Men før jeg gjør dette bør jeg ha spist mat og pusset tennene. For da kan jeg bare rusle i seng når jeg kjenner at øynene begynner å bli tunge å holde åpne. 

4. Finn din rytme.

Hvor mye søvn trenger egentlig jeg? Dette er jeg veldig usikker på. 6 timer er for lite i lengden. Sover jeg 9 timer blir jeg helt ødelagt. Jeg føler meg nesten syk når jeg har sovet for lenge.  7 time kan til tider være for lite. Så kanskje er jeg stereotypisk og trenger 8 timer? Hvis jeg tar utgangspunkt i 7 timer, så kan jeg jo tenke at etter tunge jobbdager og treningsøkter så trenger jeg 8 timer? 

En rytme trenger ikke være hvor mange timer søvn du får, det kan og være å legge seg til en fast tid. Skal jeg på jobb tidlig så må jeg stå opp en gang mellom 6 og 7. Skal jeg da sørge for å få 7 timer søvn bør jeg ha kl23 og midnatt som nogen lunde fast legge tid. 

5. Bruk dagen mer effektivt.

Og kanskje ett av de viktigste punktene, jeg må sørge for å få ting gjort slik at jeg ikke står der kl 22 på kvelden og ser ting jeg må gjøre når jeg prøver å slappe av. Hvis jeg gjør de få MÅ'ene jeg ser rundt i leiligheten først, kan jeg slappe av med noe jeg vil gjøre med god samvittighet. Og når jeg ikke ser noe gjøremål rundt om i leiligheten, eller eventuelt klarer å tenke at det kan vente til imorgen, så vil det jo bli lettere å komme seg i seng tidligere.


Søvn er så viktig for å fungere optimalt. Og søvn har lenge blitt sett på som noe jeg må gjøre. Jeg har glemt å se på det som noe som er viktig og sunt for meg. Kanskje ligger det i Gårdvik's genene at sove kan man gjøre når man er død. Men jeg tror det vil bli så mye lettere for meg å stå opp og føle meg opplagt. Og jeg tror at hverdagen min blir langt bedre når jeg føler meg uthvilt. 

Wake up happy.

God morgen, kjære omverden! Nå er jeg snart tom for kaffe i koppen og jeg har vært våken i 2 timer allerede. Stod frivillig opp kl 6 jeg. Nå tenker du kansje «hvem i all verden står frivillig opp så tidlig?». Vel, hvem i all verden står opp i siste liten for å starte dagen med stress? Ikke jeg. Jeg har altid likt å ha 2 timer på meg, to timer med meg-tid, før jeg starter å gjøre noe viktig. Det gir meg tid til å la kroppen våkne, det gir meg overskudd og det gir meg lyst til å være disiplinert og få unnagjort viktige ting. Hvis jeg bare får mine 2 timer på å vaske ansiktet, putte på dages ansikt, kle på meg ordentlige klær, spise frokost uten beskymring om tid, nyte en kopp kaffe mens jeg sjekker ut nyheter, vær og finner inspirasjon. 

Ja da har jeg ikke noe imot at jeg de neste 8 timene skal jobbe hardt.

 

Sånn har jeg ikke jo altid vært og tenkt, men sånn har det vært siden jeg begynte å jobbe om sommeren og jeg fort fant ut at det var pyton å stå opp en liten time før man skulle av gårde og vaske kontorer. Dette tok jeg fort med meg videre til skole, etter at jeg i et par videregående år hadde stått opp en liten time før. Jeg tilbrakte morgenene med å sluke i meg mat, sminke meg med bankende hjerte, stresse med å finne noe å ha på meg for så å finne ut av at jeg ikke egentlig hadde tid til å ordne håret. De årene kom jeg også altid forsent til timene. 

Plutselig slo det meg at løsningen var å stå opp en time tidligere. Og hva er egentlig så fælt med å stå opp tidlig? Ingenting. Vi alle er mer eller mindre trøtte når vi våkner, uavhenging av når. Og det å stå opp tidligere betyr gjerne og at man legger seg tidligere også. Med en liten histore bak meg med problemer å få sove, står jeg gladelig tidlig opp for å kjenne kl ti på kvelden at det er på tide å spise kvelds å komme meg i seng. 

Så, hvorfor se så negativt på å komme seg opp tidlig? Hvorfor ikke starte dagen med litt meg-tid? Ikke vet jeg, for jeg digger å komme meg opp. 

Until a couple of years ago I didn't care how my morning was spent. I got up one hour before I had to leave, and started my day with stressing though my morning routines. And ever since I've realised that getting up earlier prevents me from starting my day with stress, I have always gotten up 2 hours before I have somewhere to be or to do. Why start the day with stress?

- XOX The Girl on Edge