10 things that makes me happy

God tirsdag!

Jeg sitter her så klart med kaffen min jeg. Jeg skulle egentlig opp tidlig og komme meg på trening, men da alarmen ringte kl 7, var kroppens å absolutt ikke med. Jeg snudde meg og fant en katt og omfavne og halvsov litt til jeg. Jeg følte meg helt rar i kroppen, så det var bare å ta det med ro. Istedet for å dra på senteret og trene styrke ble det en rolig mobilitetsøkt her hjemme. Hadde jeg hørt på kroppen min igår hadde jeg ikke prøvd å komme meg opp med bare 6 timer søvn. Jeg angrer liksom litt på at jeg ikke lot meg selv få sove sammenhengende frem til kl 8. Men, jeg lærer. 

Det er uansett på tide med en liten liste igjen. Denne gangen en liste over små hverdagslige ting jeg gleder meg over. 

1. Kaffe

Det var da ikke overraskende at kaffe kommer med på denne lista. Jeg gleder meg til å drikke dagens første kaffe. Det er en kopp med glede. 

2. Snø

De siste dagene har det snødd, og det har vært så koselig å se på! Endelig kom det litt skikkelig vinter til Trondheim, og jeg håper det får ligge en stund. Snøen utgjør så mye, det ble med ett så mye lysere og trivligere ute.

3. Morgenkos

Det å våkne om morgenen til en malende pus på siden av meg er helt fantastisk. Når gubben er borte skjer det så si hver morgen. Enten ligger de der for de har sovet der hele natten, eller så kommer de til meg når de merker jeg begynner å våkne. Det er så innmari koselig.

4. Frisk luft

Jeg har altid syntes at det er godt å komme seg ut å en dose frisk luft. Enten det er på vei til jobb, tur til butikken, en løpeøkt eller rett og slett en rusletur ute. Det beste er jo så klart å komme meg ut i marka og få skikkelig frisk luft, men bylufta slår den tunge innelufta likevel.

5. Musikk

Hva skulle jeg gjort uten? Tar jeg oppvask er musikken på. Støvsuger jeg eller vasker gulv er musikken på. Trener jeg hjemme er den i hvertfall på. Jeg hører på musikk når jeg løper, når jeg går ett sted og på vei til jobb. På vel til og fra jobb pleier jeg å veksle mellom musikk eller å høre på en lydbok, men akkurat nå er det musikk som gjelder. Det er en fantastisk motivasjon. 

6. Jobb

Jeg har opplevd hvor fælt det er å være arbeidsledig, så jeg setter pris på jobben min. Jeg gleder meg faktisk til å dra på jobb, møte folk, snakke med kollegaer og utrette noré. Gjøre en forskjell, forbedre handleopplevelsen. Ikke minst å føle at jeg hører til ett sted, og gå hjem med følelsen at jeg har gjort noe betydelig idag. 

7. Grønne planter

Jeg er så glad jeg kjøpte grønne planter i forrige uke, for jeg blir glad av å se dem hver dag. Plantene i glassvasene har det vist kjempebra, for de har vokst! Jeg er ikke den flinkeste til å ta vare på planter, men jeg lærer så lenge jeg prøver. 

8. Farger

Farger i hverdagen er alfa omega! Jeg må ha det. Nå har jeg heldigvis ett hjem som gir meg det. Det kan og så klart være fargen på negelakken eller leppestiften. Farger er inspirerende, farger gir energi. Farger er en fryd for øyet, iallfall mitt. 

9. Katt på fanget

Ingenting er som å ha en varm purrende pelsdott på fanget mens jeg blogger. Det kalles skikkelig kvalitetstid. Nå idag overrasket Jax meg med å hoppe opp i fanget mitt helt av seg selv. Til vanlig må jeg plukke han opp fra gulvet der han ligger og maser. Så det var skikkelig stas! Han så meg i øynene og mjauet får han la seg ned og grevde nesen i armkroken min. Også begynte han å mele. Hver gang jeg har strøket han har han sett meg i øynene og kommet med et tilfredstillende mjau. Jeg smelter jo helt! 

10. Antrekk og sminke.

Ja det gjør meg faktisk glad å tenke ut et antrekk og ta på sminke for dagen. Og det er jo en av grunnene til at jeg gjør det. Jeg hadde hverken sminket meg eller tatt på meg noe anstendig før jobb om jeg ikke hadde hatt noe glede av det. En av grunnene til at jeg har glede av det er fordi det er en kreativ prosess. Og de liker jeg jo. Jeg er et kreativt menneske og der den kan brukes blir den brukt. Jeg har har et veldig casual relax antrekk idag, men det får meg til å føle meg vell. Jeg er skikkelig fornøyd. Mangler bare sminken. Og der er det jo tusenvis av kreative valg å ta. Love it!

Jeg kunne nesten hatt et punkt til om positiv tenkning og energi her. For bare med å sitte å tenke ut ting som gjør meg glad har jeg snudd den slitne rare følelsen i kroppen om til positiv energi. Den skal nå brukes på å støvsuge, sminke meg og steke meg lapper til lunsj og mat på jobb! 

10 things that makes me happy:

1. Coffee - of course! It is a cup of happiness!

2. Snow - It is finally winter wonderland in Trondheim.

3. Morning cuddle with my cats - there's nothing like a warm furry ball to hug in the morning.

4. Fresh air - Forrest and mountain air is the best, but any air beats the heavy indoor air.

5. Musik - It boost my energy, motivates me and makes me happy.

6. Work - Because I really do appreciate to belong somewhere.

7. Green plants - They are decorative and it makes me happy to see them thrive and grow.

8. Colours - I surround myself in colours. It boost my mood and energy.

9. Warm sleepy kitty on my lap - that's real quality time with my pets.

10. Outfits and make-up - I love the creative prosess.

I do love coffee

Kaffe. Den mørke fargen, og den kraftige smaken. Den runde varme koppen som varmer hendene. Den flotte presskannen som står og sprer deilig aroma rundt i leiligheten. Kaffen får sansene til å våkne til liv. Nesen forteller meg at jeg vil ha den. De kalde hendene forteller at jeg vil ha den. Øynene som iakttar den mørkebrune vesken som fyller koppen forteller meg at jeg vil ha den. De trøtte øynene som svir forteller at jeg vil ha den. Den sløve kroppen forteller at jeg vil ha den. 

Kaffe. Det handler ikke om at jeg må ha det om morgenen. For å våkne. For å fungere. For å bli kvitt søvnfølelse. Nei. Det handler om at jeg VIL ha den. Jeg vil kjenne det mørkbrente smaken. Jeg vil ha en god varm kopp å varme kalde hender på. Jeg vil nyte lukten av nybrygget kaffe. Jeg vil kjenne at kaffen varmer meg fra innsiden. 

Jeg er fullstending klar over at en kopp te kunne gitt meg mye av det samme. Men det blir feil lukt og feil smak i forhold til hva jeg vil ha. Jeg vet ikke hva det er med smaken av kaffe, men den første slurken er nesten hellig. Tenk at noe du venner deg på sakte men sikkert for å klare å like, kan bli til noe du rett og slett elsker. For det er det jeg gjør, jeg elsker kaffe. 

Jeg elsker lukten som slår i mot meg når jeg åpner kaffeposen for å ha i presskannekjelen. Jeg elsker å kjenne at lukten av kaffe sakte men sikkert brer seg rundt i leiligheten mens kaffen står og trekker. Jeg elsker å kunne lukte og smake forskjell på forskjellige typer kaffe. Jeg elsker å prøve ut nye smaker. Jeg elsker å dra på en kaffé og bli fortalt at dagens kaffe kommer fra Rwanda og har en dyp nøtteaktig smak. 

Coffee. The dark colour, and the heavy taste. The round and warm coffee cup that warms my hands. The gorgeous cafetière that spread delicious aroma around the apartment. The coffee that awakens my senses. My nose tells me I want it. My cold hands tells me I want it. My eyes that observes the dark brown beverage that fills the cup tells me I want it. My tired eyes tells me I want it. My drowsy body tells me I want it. 

Coffee. It's not that I have to have it in the morning. To wake up. To function. To get ridd of sleepiness. No. It is simply about that I WANT it. I want the dark roasted taste. I want that warm cup to warm my cold hands. I want to salvage the smell of newly brewed coffee. I want to feel the beverage warm me from the inside.

I do love coffee. 

Second week of the year

Ukens "hekta på": Banan

Banan. It's the shit. Denne uken har jeg vært flink å ha med meg banan på jobb. For fy flate, det er en redning når jeg blir pangsulten 2 timer før lunsj. For om jeg begynner på jobb kl 9, spiser jeg som regel frokost kl 7. Og lunsjen er ikke før kl 13. Jeg foretrekker jo å jobbe slik at det er kortere tid etter lunsj enn hva det var før. Da blir det jo 6 timer mellom måltidene. Da er banan redningen!

Ukens store irritasjon: Rekke tidligere buss

Jeg har mistet telling på hvor mange ganger jeg har tenkt tanken og hvor mange ganger jeg bare ikke klarer å få gjort noe med det. Hadde jeg bare vært flink å rukket en tidligere buss hadde jeg slipt unna mye stress. 

Uken opptur: Joggetur

Fredagens joggetur med gubber var fantastisk. Det var en skikkelig opptur å gjennomføre den sammen med min bedre halvdel. Han er så flink og fokusert på trening. 

Ukens tanke: Kritikk

Har vi egentlig noe grunnlag å kritisere noen når vi ikke har noe erfaring med det som blir gjort? Vi er så raske med å dømme og kritisere. Men har vi egentlig noe vi skulle ha sagt om vi ikke har opplev det eller prøvd å gjøre noe med en sak selv? Jeg selv prøver å være flinkere å ikke dømme/kritisere når jeg merker jeg ikke har noe grunnlag. 

Ukens motivasjon: Effektiv

Jeg er veldig fornøyd med min egen effektivitet denne uken. Bare se på antall blogginnlegg, jeg tror ikke det er en eneste uke i 2015 som kan slå denne blogguken. Og så har jeg vært like flink å få gjort ting hjemme, og flink til å finne tid til både trening og katter. Og det har vært veldig deilig. Effektivitet funker!

Ukens små glede: NITTIO

Ja, å få den flotte dekorpæren i hus var en stor små glede. Og ikke bare en, men hele 3 slike pærer pryder stuevinduene mine. Når mørket senker på så lager de flott varm og lun stemning i stua. Også er de jo jammen fin å se på selv om det er lyst ute og de er avslått. Jeg er forelsket.
Ukens nedtur: Friends.

Det var ikke noe lett å komme på en merkbar nedtur denne uken. Så jeg må kanskje si at når det nå gikk opp for meg at jeg ikke har truffet noen andre en kolleger og samboer denne uken så føles det litt rart. Jeg er jo ikke skuffet eller nedenfor pga det, men vi alle er opptatt med vårt og tiden går. plutselig har det gått over en uke siden sist man så hverandre.

Dilemma: What to do?

Har du noen gang bare sittet i sofaen og lurt på hva du skal gjøre nå da? Du har gjort alt du tenkte du skulle idag av gjøremål hjemme og du står fritt til å gjøre hva du vil. Se serie, se en film kanskje, spille spill. Men du klarer rett og slett ikke å velge, å sløser bort litt tid på å ta ett valg. Etter dette innlegget har ikke jeg mer på agendaen min og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal velge å gjøre. Det er et rart dilemma å ha. 

Neste ukes mål: Bake

Tenkte jeg skulle begynne å sette meg små ukentlige mål jeg. Første målet må rett og slett bli å ta fram den fantastiske glutenfrie bakeboken jeg fikk til jul og prøve ut en oppskrift. 

Hvordan har deres uke vært?

Summary of last week:

Hooked on - Banana.

Annoyance - Must try to catch an earlier bus.

Upwsing - Fridays run with my partner.

Thought - Why do people judge people without reason? 

Motivation - being more efficient works.

Small delight - NITTIO light bulb.
Downswing - Its been a while since I met up with my friends.
Dilemma - When you can do whatever you want for the rest of the day but can't choose.
Next week's Goal: Bake something.

To be around the unknown.

God ettermiddag!

Jeg sitter her i sofaen med en kopp kaffe. Driver på å baker knekkebrød, og det skal bli så digg og ha noen grove knekkebrød fremover. De er så hjemmelaged som det kan bli med Toro knekkebrød mix, men de er glutenfrie og helt sikkert langt mer fiberrik enn hva de glutenfrie knekkebrødene jeg til vanlig spiser er. Uansett skal de stå i ovnen ganske lenge så jeg sitter her å ser på "Sykt Perfekt".

Det er ett enormt bra program, som tar for seg viktige poenger. Det handler om jenter som strever etter ett perfekt utseende, og om jenter som sliter med angst. Og det er akkurat det med angst som gjør at jeg faktisk sitter og ser på det nå. Jeg kjenner meg igjen i Thea som sliter med sosial angst. Nå skal det sies at jeg har aldri slitt så kraftig med det som Thea, men jeg kjenner likevel at jeg selv har følt mye av det hun beskriver. 

Det å dra til en ny plass og være så redd for å ikke vite hvor jeg skal gå, hvor ting er hen. Jeg har gruet meg til å ta bussen til ungdomskolen og gruet meg til hvert friminutt fordi jeg ikke ville være blandt folk. Soverommet/hybelen var mitt fristed. Jeg var hun stille jenta i hjørnet i klasserommet, og i sosiale sammenhenger. Jeg turte aldri snakke rundt ukjente folk. Jeg hatet at butikkpersonale spurte om jeg trengte hjelp. Jeg sa aldri nei/ja takk til kvittering eller pose i butikken, jeg møtte iallfall aldri blikket til de som satt i kassa. Jeg klarte heller ikke si takk og se personen som kom med et kompliment i øynene. 

Og det var så grusomt å ha det slikt. Og jeg bestemte meg bare til slutt at det måtte jeg bare prøve å jobbe med. Jeg utfordret meg selv rett og slett. Jeg jobbet frivillig på parkenfestivalen, jeg flyttet alene til Trondheim og begynte på Norges Kreative Fagskole. Og her måtte jeg bare lære meg til å presentere prosjektene mine. Det var fælt. Jeg svettet og skalv like mye hver gang, men jeg kom meg igjennom det. jeg gikk videre til Bybroen videregående skole for å ta allmen påbygging. Nye folk. Ny plass. Utrolig fælt i starten, men det gikk bedre og som et pluss ble jeg kjent med fantastiske folk. 

Jeg må si jeg utfordret meg selv på det ypperste da jeg bestemte meg for å ta siste året på bacheloren i utlandet. Og jeg skulle bo med 3 ukjente jenter, og første gangen jeg møtte dem var på flyplassen i København. Jeg måtte lære meg å snakke engelsk uten bekymring, lille meg som gruet meg til hver eneste høytlesning i engelsk på skolen i alle år. Og det gikk faen meg det også. 

Jeg fikk meg jobb på kjøkkenavdelingen på IKEA og måtte bare finne meg i å snakke med alt fra 10 til 20 ukjente i løpet av en dag. Jeg fikk meg et par trøkk, og jeg har hatt kunder som har fått meg til å gråte, men jeg ga meg ikke. Jeg lærte meg å behandle forskjellige mennesketyper. Det var krevende, og det har til tider vært tungt å motivere seg til å fra på jobb. Men jeg kom meg igjennom det også. 

Jeg vil påstå jeg har vokst utrolig mye, og jeg har fått ristet av meg mye av den angsten jeg slet med. Nå legger jeg merke til at det fortsatt er litt bekymring der når jeg skal gå inn i en butikk hvor det ikke er noen andre kunder enn meg. Og jeg er ikke den som snakker høyest når vi er flere en bare vennnekjærnen. Men jeg sier hei til bussjåføren, jeg snakker med de bak kassen, jeg er ikke redd for å si noe feil, eller måtte rette på meg selv. Jeg er på ingen måte kurert, men jeg jobber med det.  

Nå var det å utfordre meg selv riktig vei for meg å gå. Jeg prøver på ingen måte på påstå at dette er hva folk som Thea som sliter veldig skal gjøre. Men programmet ga meg lyst til å skrive om dette. For angst kommer i mange former og grader. Og for meg som kjenner meg veldig igjen i det, har jeg stor respekt for folk som tørr å stå fram med det. For det er personer som aldri har følt på dette, og kanskje ikke klarer å forstå det. Jeg forstår, og jeg føler veldig med mennesker som Thea. 

Hair issues.

Hårkrise. Åh, dere er sikkert lei av at jeg nevner det hele tiden. Men, jeg har aldri vært i en posisjon hvor jeg er så i tvil som nå. Det er i så fall innmari lenge siden. Jeg nølte ikke da jeg farget håret ombre helt selv. Heller ikke da jeg farget det mørkebrunt. Absolutt ikke i tvil da jeg gikk for en vågal oransje farge. Jeg var slettes ikke usikker da jeg ble lei go slengte i blonderingsfarge for å få bort siste rest av rødfargen. Jeg fant min sjelefarge da jeg farget håret grått. Digget det enda mer da jeg fikk en mørkere gråfarge. 

Jeg digger digger digger å prøve ut, gutse på og være i forandring. Jeg har aldri angret. Jeg har aldri følt at noe av det jeg har gjort var så krise at jeg ikke har kunnet gått ut døren før det var fikset. Jeg har heller ei aldri vært i tvil hva neste steg var. Inntil jeg farget håret blått. 

Siden da har jeg virkelig tvilet. Jeg er så fornøyd med å ha dett blått, men herregud for et vedlikehold det er. Ikke bare blir hodebunnen sliten av at jeg nesten konstant bruker blåshampo. Det er tidkrevende å masere inn hårfarge/fargekur, la det virke og skylle ut. Det er mye styr og jeg kjenner på at jeg kunne tenkt meg en litt mer vedlikeholdsfri hårfarge.

Men jeg kjenner også på det at jeg er redd for å føle meg kjedelig uten blått hår. Ikke i den forstand at andre folk ikke legger merke til og kommenterer det. Men kjedelig i den forstand at jeg virkelig har følt at blått hår var min ting. Ingenting kan slå grått, men blått er rett under. Jeg bekymrer meg for at jeg skal føle meg tam om jeg går for en kald brunfarge. Som egentlig er planen. Men jeg har ikke fått meg til å bestille noe frisørtime rett og slett på grunn av denne bekymringen. 

Og mens jeg venter med å bestille vaskes blåfargen bare mer og mer ut. Og etterveksten blir bare lengre og lengre. Noe må gjøres snart. 

I've never been afraid to do anything with my hair. Not when I have dyed it myself or when I have gone to a hairdresser. And I have done pretty much with my hair over the years. But it all changed when I dyed it blue. Now I'm afraid to change it, because blue hair makes me feel amazing. But I need a break from silver/blue shampoo and endless use of haircolour dye & treatments. And as the blue colour is slowly washing out I am reluctant to get a hairdresser appointment. What to do?

Running uphill and down again

God lørdag, folkens!

Det er ett lite kvarter til jeg skal gå til bussen for å komme meg på jobb, og jeg sitter her med kaffekoppen og tenkte jeg skulle rekke å oppdatere dere på gårsdagens løpetur. For det første var det et helt utrolig nydelig vær igår, blå himmel og sol i sikte. Men kaldt var det, så jeg løper med superundertøy under treningsklærne og en buff trekt godt over munn og kinn. 

Kjempestas var det også at gubben slang seg med. Han er en flink driver, han vet når han skal la meg løpe i front og styre tempo og han vet når jeg trenger en ekstra push. Vi løp oppover Iladalen opp til Theisendammen, planen var å løpe rundt, men det var rett og slett for mye is til det. Neste gang skal jeg huske å ta med brodder. 

Dermed snudde vi og jogget samme løypa ned igjen, og jammen ble det ikke nesten en mil! Så nå vet jeg at når jeg skal komme meg over mila, kan jeg jogge opp til Theisedammen og en runde rundt. Deretter kan jeg øke med flere runder. Det er jo så utrolig fint å jogge der!

Jeg er veldig fornøyd med å klare å jogge så langt på litt over timen. Det ble jo en del motbakker så tiden per kilometer er heller ikke så verst. Jeg tenker jo som så at jeg må variere hvor og hvordan jeg løper på disse langkjørene. Jeg kan ikke bare løpe i byen på nesten flat bakke hele tiden. Jeg må lære beina å takkle litt ups and downs. Og jeg elsker jo å løpe i motbakker og var for noen år siden veldig god til det. Så det skal ikke bli noe problem!

I went for a run with my partner yesterday. It was pretty cold, but there was clear blue sky and sunny. We ran up Iladalen and continued to Theisendammen. The plan was to run around it but there was to much ice, so we turned around and ran back home. I am pretty satisfied with the time and length of the run. And the average pace isn't bad for running uphill!

Prep, zipper details and a hint of sportiness.

God ettermiddag!

Det har vært veldig deilig med fri idag, og ikke minst å få tilbringe dagen med gubben. Det er egentlig litt greit at vi kan få fredagen sammen når han er hjemme for helgen, og jeg jobber i morgen. Jobber 12-20 så da går mesteparten av den lørdagen. Vi har hatt en veldig fin dag sammen!

Ellers så har jeg tenkt litt på klesstil i de siste dagene. Jeg kjenner at jeg savner skjorter og genser stilen veldig, og synes synd på alle skjortene som henger i skapet. Jeg var jo helt hekta på å kjøpe skjorter en gang, og jeg er fortsatt veldig glad i preppy stilen. Uten at den blir alt for American preppy. Skjorter under gensere er bare utrolig stilfullt. 

Samtidig er det andre elementer jeg også kunne tenkt å dra med mer inn i klesskapet i 2016. Jeg elsker jo hullete bukser, strikkede gensere, glidelås detaljer. Jeg synes det er innmari kult å kombinere det formelle og hverdagslige. Og jeg liker innslag av litt sportslig stil. Går alt dette ann å kombinere? Vel, ut i fra de bildene jeg har funnet som inspirasjon idag så er svaret et rungende JA. 

I've been thinking about my style a lot lately, and I have some thoughts of what I want to bring into my wardrobe during 2016. I've always loved the preppy look with shirts underneath sweaters, and I feel sorry for all the shirts that just collecting dust in my wardrobe. They need to come out in the light again. I also want to bring in more zipper details, ripped jeans and elements of the sporty trend. Can all these be matched into one style? From the inspirational pictures I've collected the answer is a big YES.