Hair issues.

Hårkrise. Åh, dere er sikkert lei av at jeg nevner det hele tiden. Men, jeg har aldri vært i en posisjon hvor jeg er så i tvil som nå. Det er i så fall innmari lenge siden. Jeg nølte ikke da jeg farget håret ombre helt selv. Heller ikke da jeg farget det mørkebrunt. Absolutt ikke i tvil da jeg gikk for en vågal oransje farge. Jeg var slettes ikke usikker da jeg ble lei go slengte i blonderingsfarge for å få bort siste rest av rødfargen. Jeg fant min sjelefarge da jeg farget håret grått. Digget det enda mer da jeg fikk en mørkere gråfarge. 

Jeg digger digger digger å prøve ut, gutse på og være i forandring. Jeg har aldri angret. Jeg har aldri følt at noe av det jeg har gjort var så krise at jeg ikke har kunnet gått ut døren før det var fikset. Jeg har heller ei aldri vært i tvil hva neste steg var. Inntil jeg farget håret blått. 

Siden da har jeg virkelig tvilet. Jeg er så fornøyd med å ha dett blått, men herregud for et vedlikehold det er. Ikke bare blir hodebunnen sliten av at jeg nesten konstant bruker blåshampo. Det er tidkrevende å masere inn hårfarge/fargekur, la det virke og skylle ut. Det er mye styr og jeg kjenner på at jeg kunne tenkt meg en litt mer vedlikeholdsfri hårfarge.

Men jeg kjenner også på det at jeg er redd for å føle meg kjedelig uten blått hår. Ikke i den forstand at andre folk ikke legger merke til og kommenterer det. Men kjedelig i den forstand at jeg virkelig har følt at blått hår var min ting. Ingenting kan slå grått, men blått er rett under. Jeg bekymrer meg for at jeg skal føle meg tam om jeg går for en kald brunfarge. Som egentlig er planen. Men jeg har ikke fått meg til å bestille noe frisørtime rett og slett på grunn av denne bekymringen. 

Og mens jeg venter med å bestille vaskes blåfargen bare mer og mer ut. Og etterveksten blir bare lengre og lengre. Noe må gjøres snart. 

I've never been afraid to do anything with my hair. Not when I have dyed it myself or when I have gone to a hairdresser. And I have done pretty much with my hair over the years. But it all changed when I dyed it blue. Now I'm afraid to change it, because blue hair makes me feel amazing. But I need a break from silver/blue shampoo and endless use of haircolour dye & treatments. And as the blue colour is slowly washing out I am reluctant to get a hairdresser appointment. What to do?

Smile to the World, and it might smile back :)

Ble rimelig paff da jeg sto og slet med å ta bilder, og Marius kom og tilbød seg å hjelpe. Jeg har aldri vurdert å spørre han om hjelp siden jeg alltid har trodd at han hatet kameraet... men det er vist bare når linsen er rettet mot han. Jeg må huske på å spørre han fra tid til annen tydeligvis, bildene ble jo ikke så verst. 

On that note, så skal jeg ut og prøve å ta verden med storm. Iallefall hilse på den med et smil. Så kanskje den som skal intervjue meg på IKEA smiler tilbake. Jeg føler nå at jeg har gått på så pass mange intervjuer at jeg vet hva jeg kan forvente, samtidig så har jeg jo brutt ned en god del av mine gamle barrierer på ekstrahjelp jobben min på Lampehuset. Når du ikke er like redd og skeptisk som før, så er det så mye lettere å smile til verden og rekke ut en hjelpende hånd. Og jeg var egentlig ganske sikker på at jeg ikke likte å hjelpe andre, men der tok jeg grundig feil. Det er jo det koseligste som finnes!

Ha en fin torsdag da:)

Smile to the world and it might smile back! That is my plan for today's interview. I have been to enough interviews to know what I can expect and how it usually goes. It makes me feel safe. I have also broken down many of my previous barriers at my current part time job at Lampehuset. I didn't quite think I would like to help people as much as I actually do! And when I'm not that skeptical to people, everything has become much easier. It makes me feel good. Have a nice day!

- xox The Girl on Edge

Believe you can and you're halfway there

Hei... Åh, nå lurer jeg på om jeg gjør noe skikkelig dumt, om jeg skulle være så heldig å ha noen internasjonale lesere. Jeg vil jo ikke skuffe noen... Du som er norsk har nokk skjønt det allerede, jeg vil skrive på norsk. I det siste når jeg har prøvd å blogge føler jeg at jeg har beskrevet ting med de samme ordene, og har enkelte ganger lurt på om jeg bare gjør ting vanskelig for meg selv - jeg er jo veldig flink på det. 

Jeg har i flere år sagt til meg selv at jeg foretrekker å skrive på engelsk, men gjør jeg nå det? Jeg har vel aldri gått inn for å blogge på norsk. Men, noe sier meg at det er så mye lettere å være personlig og litt mer ektefølt på sitt egent morsmål. Og det skader vel ikke å prøve, eller hva?
 

Jeg har i det siste slitt veldig med motivasjon og inspirasjon til å blogge, og har til tider vurdert å stoppe helt. Jeg hadde faktisk for en liten time siden veldig lyst til det. Hvorfor skal jeg drive på med noe som til syvede og sist bare plager og irriterer meg når det ikke blir gjort? Likevel, det føles som å gi opp om jeg stopper. Og jeg er vel ikke akkurat mest kjent for å gi opp bare fordi jeg ikke får det til. For jeg har så lyst til å lykkes som blogger, og jeg slutter vist aldri til å ha lyst til det. 

Jeg har altid vært redd for å bli stemplet som rosablogger, men nå når jeg holdt på å gi opp var det noe som sa meg «fuck it, de får kalle meg og bloggen min hva jeg vil - nå gjør jeg det jeg vil uten å være redd for noe». Og det var vell hele poenget med denne oppdateringen.

Imorgen er en ny dag, og jeg har sagt det før, jeg håper at den skal bli en lykkeligere en. Nå skal jeg jakte på en god kalnder app, en som ikke tar for seg dato, men bare de 7 dagene i uka, hvor jeg kan skrive ned faste ting. Ting som ikke forandrer seg fra uke til uke. Jeg må hente inn litt av den selvdisiplinen jeg hadde. Så om noen har tips til app så gjerne fortell! :)

Grr, a little part of me could not to this without translating a few lines in english. But the thing is, I think I want to write in my own language for å while now. But if there are some international readers that want me to translate a few lines at the bottom, please let me know. In general, I am just lacking inspiration to keep blogging. And if I don't find it soon I might even stop. So I am kind of giving it my last try~

- XOX The Girl on Edge