10 Signs that a person owns an indoor cat

Åh, jeg har i lengre tid nå kjent litt på hva som er blitt veldig typisk for meg etter at jeg fikk meg katt kontra før. Hvis jeg er sen til en avtale har jeg andre unnskyldninger nå en før. Jeg har og andre prioriteringer en før og en litt annen måte å se ting på.  Så har nøstet sammen en liten liste:

10 kjennetegn på at personen har innekatt:

#1  - De er gode på å multitaske

Det er null problem for meg å stå å lage mat og leke med kattene. Eller å sitte å blogge og leke med en ivrig pus. Eller å se på tv og leke med en pus. Listen går videre. Alt som tillater meg å ha en ledig hånd, om ikke hele tiden men av og til, så kan jeg multitaske med pusene.

#2  - De har småkutt på hender og armer

Det kan være ett uheldig klor i fra ivrig leking til ett litt mer målrettet klor fra en irritert katt etter en børsteseanse. Eller, etter kloklipping. Små kutt på hender er helt vanlig. I enkelte tilfeller har jeg fått kutt på haken, hals eller kjeve. Men det er ganske trygt å si at hvis en person har en del småkutt på hendene så har de katt.

#3  - De klager på hår overalt

Dette punktet er spesielt for oss som har langhårete katter, innekatter. Korthårete katter røyter de og men jeg har på følelsen att langhårete katter er langt værre. For hår er det jammen over alt. På hånduker, borduker, bukser og gensere, sko, ytterklær, sekker og vesker. Overalt. Så om en person sitter på kafé og ser ut til å plukke noe av buksa så er det kanskje kattehår. Det følger etter oss uansett hvor hardt vi prøver.


#4  - De har med seg en lobørste overalt

For som den personen på kaféen i punktet over nå har lært, så nytter det ikke hvor mye du ruller klærne med lobørste hjemme, før du har kommet frem til møtepunkt, skole eller jobb så har jammen kattehårene funnet veien tilbake til klærne på et mystisk vis. Det er bare å ta med seg lobørsten over alt ja. Jeg har enn liggende i skapet på jobb jeg, og tar gjerne med meg en i veska om jeg skal noe.

#5  -  De har lobørster og masse refills i gangen

Om de ikke har det på display så er det bare å spørre, det ligger helt sikkert i en av skuffene/eller kurvene i gangen. Det er den mest logiske plassen å ha det, og jeg garanterer deg att de har. Som regel om de er obs på kattehår selv så vil de tilby deg lån og bruk av lobørste før du spør. 

#6  - De må rekke å støvsuge for ande gang i uken

Hvis du kommer på besøk til noen som har katter skal du ikke se bort i fra at de i forbifarten i en eller annen samtale vil nevne at de nettopp har støvsuget. Eller om du inviterer de med på en tur ut kan det hende de "bare må støvsuge for andre gang først". Det er ikke en dårlig unnskyldning fordi de ikke vil dra med en gang, det er fakta. Her i huset støvsuger vi 2 ganger i uken. Da har det samlet seg nokk kattehårhybelkaniner på gulvet. 

#7  - De beklager til besøket om det lukter vondt i gangen

Dette gjelder oss har innekatt og derfor må ha ett kattetoalett ett eller annet sted i hjemmet. Ofte faller gangen som ett offer om kan ikke har et ekstra rom i hjemmet. Det er rett og slett ikke en annen fornuftig plass å ha det. Og det har en tendens til å lukte vondt, spesielt om en katt nettopp har vært på do. Å tro meg, bekymringen om vond lukt er reel. Vi har ikke lyst til at noen skal sitte hjemme hos oss å tenke "her luktet det fælt ass"

#8  - De hamstrer og brenner ofte duftlys

Om dette gjelder alle katteeiere med innedo skal jeg ikke si for sikkert. Men en ting jeg vet er at jeg både kjøper og brenner mer duftlys etter at kattene kom i hus. Og ja, det er for å kamuflere kattedolukt.

#9   - "Beklager, jeg måtte bare..." unnskyldningene omhandler kattene

"Beklager, jeg måtte bare gi mat til kattene", "Beklager, jeg er sen fordi katten kastet opp på teppet", "Beklager, jeg måtte bare være sikker på at katten ikke kastet opp igjen, "Beklager, katten min er syk, "Beklager, hadde så dårlig samvittighet for de har vært så mye alene idag". Det er flere hvor de kommer fra. 

#10   - De MÅ hjem til kattene etter jobb

Om du inviterer de bort på besøk en kveld kan det hende at de avslår nettopp fordi at kattene har vært alene hele dagen mens de har vært på jobb. Det kan og hende de foreslår å møtes hjemme hos dem istedet. Når katten har vært hjemme alene i over 9 timer så er det ikke så lett å bare dra bort resten av kvelden. En innekatt skal helst være hjemme alene hele dagen, da kan den misstrives. En innekatt trenger selskap og å aktiviseres. Så det kan fort gnege på samvittigheten. Vi mener ikke å være kjedelige "bare sitte hjemme"-mennesker. 

10 signs that a person owns an indoor cat:

#1  - Their good at multi-tasking
#2  - They have tiny cuts on their hands
#3  - They complain about fur getting everywhere
#4  - They almost always have a lint roller with them wherever they go
#5  - They have lint rollers and refills in basket/drawer in the hall
#6  - They vacuum their home at least twice a week
#7  - They apologize to visitors if there's any foul odor due to the cat litter
#8  - They buy and burn a lot of scented candles 
#9  - They'r excuses evolves around their pets
#10 - They have to go home to their cats after work

Thoughts on a Friday

God fredags formiddag!

Jeg har en pelsklump på fanget som ligger og stirrer på meg med de blåeste øynene ever. Det har vært en meget slapp morgen, jeg har liksom ikke hatt så mye energi til å gjøre stort. Morgenen har stort sett gått til å spille på xbox og kose med kattene. Jeg tror ikke de klager stort på det. Det har vært veldig godt å ha en slik morgen, da jeg har arbeidshelg. Senvakt idag, og tidlig imorgen. Ironisk nokk så er det slike rolige morgener som gir meg dårlig samvittighet for alt jeg ikke har gjort. 

Men, det nytter ikke tenke på det en time før jeg må dra på jobb. Kanskje er det til og med denne rolige morgenen som vil gi meg den ekstra piffen jeg trenger de to neste arbeidsvaktene. Hvem vet, jeg vil tro det er nokk å gjøre på jobb. Jeg har tross alt trenet tre dager på rad, og tatt oppvask og vasket en del klær. Så det er da ikke så ille at det ikke ble noe gjort idag. Det kommer også en søndag snart.

Om det er fint vær da må jeg se om jeg ikke får med meg gubben en tur ut. Det er jo nærere påskevær ute nå. Snø, sol, flekker med blå himmel. Fugler som kvittrer, og lyden av snø som smelter, vann som renner. Om det bare kan bli slikt vær i påsken. Det er lov å drømme, det er enda en stund til påske. 

Vel, jeg skal ta denne dårlige samvittigheta og pakke den langt ned og gjøre meg klar til jobb. Og imens jeg gjør det skal jeg tenke på alt jeg har gjort, og se det positive i denne rolige morgenen. Vi snakkes! :)

I had a pretty calm and lazy morning. I haven't had energy to do much today, I've pretty much spent the morning gamin on the xbox and cuddling with the cats. It is good to have such mornings once in a while, specially before a work weekend. Ironically, it makes me feel a bit guilty for everything I haven't done. 

But, there is no use dwelling about that one hour before I have to leave for work. Who knows, maybe this calm morning was exactly what I need before a work weekend. I will remind myself of all the stuff I've done the past three days, and think happy thoughts. Have a nice day!

A furry relief

God kveld!

Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering om hvordan det går med Jax. 

Da jeg kom til vetrinæren fikk jeg tilbud om å være med han til han sovnet av bedøvelsen. Det var litt vemodig å sitte å stryke han til bedøvelsen kikket inn, men fikk snakket litt med vetrinær om pelsen og hva jeg ønsket at de skulle ta idag. Jeg fikk beskjed om at det ville ta en times tid.

Så da kjørte jeg og bestefaren til Marius, som var skyssen min, en tur til City Syd. Der fikk han spist middag og jeg tok en kopp kaffe. Det var en koselig liten time, og etterpå kjørte vi for å hente Jax. 

Det var en kraftig redusert Jax som etter ett par timer kviknet til på det varme badgulvet. Både i dagsform og i mengde pels. Magen er ganske bar, der var det nok så sammentovet at det bare var å barbere vekk det meste. Ellers har de greit igjennom hele pelsen til Jax, og det er faktisk synlig. 

Da jeg var å hentet han fikk jeg vite at han har veldig dårlig pelskvalitet, og at jeg burde skifte til et annet for. Jeg om har brukt RC's ragdoll fôr fordi jeg trodde det var bra nokk. Men jeg lærer stadig vekk, nå vet jeg iallfall hvordan dårlig pelskvalitet er og ser ut. Jeg håper at skifte av fôr vil hjelpe. 

Akkurat nå sitte han ved gubben på gulvet og maler som bare det. Og ruller rundt for å gjøre seg fin og få kos. Det gjør godt i matmorhjertet. 

The furry guilt of a pet owner

God tirsdags morgen!

Jeg må bare beklage for at det ikke ble noen "uken som var" update denne gangen, hodet mitt var på ett helt annet sted igår, og det er det definitivt idag og.  Jax skal til ventriner for å få ordnet pelsen sin idag. Han har en del klumper som mest sannsynlig må barberes bort. Og jeg har så klart dårlig samvittighet. 

Jeg vet jo at jeg har prøvd så godt jeg kan, men likevel. Jeg kunne ikke gitt mer faen i hva folk synes om klesstil eller sminken min, men når det kommer til hva folk tenker om meg som matmor så bryr jeg meg mye. Så jeg er så klart litt bekymret over hva de kommer til å si på dyreklinikken idag. Likevel, tror jeg at de vil se hvor ufattelig mye pels Jax har. Og selv om han kanskje blir "skamklipt" under magen så vet jeg at det er for det bedre for hans del også å få bort de vonde klumpene.

Per dags dato rygger Jax unna når jeg skal løfte han opp, sikkert for at han er redd for at det skal bli en vond børsteseanse men aller mest fordi det er vondt å bli løftet pga klumpene. Så selv om jeg har dårlig samvittighet fordi det har blitt så ille, så er jeg glad det er en løsning på det. For jeg vil ha min kjære kosepus igjen. Han som kunne legge på rygg på fanget mitt mens jeg børstet han forsiktig på magen. Og han som bare kunne ligge på rygg og kose seg. Og ikke minst han som ikke hadde så mye imot å bli børstet. 

Jax, the youngest of our two cats is going to the vet today. We need some help to get rid of tangles and felted lumps of fur. I can see it in the way that he backs away when I want to pick him up that they are sore and painful. I am feeling pretty bad that it has gotten this far, actually pretty guilty. But I know I've worked hard with his fur, it just got ahead of me every time I started to sort it all out. I dont care much what people think of me and my style, but I care about what people think of me as a pet owner obviously. 

I'm trying to look at this with positive eyes. Even if he needs to get shaved, we will have a clean start. I will be able to give him a bath again and take proper care of his fur. 

Father & Son

God søndags kveld.

Jeg har vært dårlig til å sanke husmorpoeng i helgen så da jeg kom hjem etter brunsj hos svigermor idag var det bare å sette i gang. Jeg har til nå vasket X antall maskiner med klær og tatt oppvasken. Også har jeg leket mitt med pusene. Og innimellom alt dette har jeg sneket inn et par episoder med Sleepy Hollow. Tror dere ikke jeg har funnet enda en serie å se. 

Jeg skulle egentlig ha trenet idag, men mye søtsaker både i går og idag har gjenlatt en tung og trøtt følelse i kroppet at jeg har måttet innse at det var best å ta fri. Fysioterapeuten min sa at det var vitkig å lytte til kroppen, og jeg prøver så godt jeg kan. Synd det går utover overkropps øktene, men jeg får bare sørge for at det blir gjort neste uke. 

Men til det jeg ville vise dere idag. Det var et rolig formiddagsøyeblikk hvor begge pusene lå side om side oppå expedithyllen vår. Det er sjeldent de to ligger såpass lenge i ro side om side at jeg rekker å få tatt så mange bilder av dem. Gubben sprang og fant en leke og viftet med bak meg så jeg fikk noen bilder hvor de så i kameraets retning. 

Åh så fine bilder det ble. Gjør matmorhjertet ganske lykkelig. 

Got some beautiful photos of our two lovely furballs, just wanted to share them with you. It is not often that they lay besides each other long enough for me to take pictures, but today they did. Father and son, side by side. I'm so happy. 

A furry second birthday!

God torsdag!

Til påske er bildet over ett år gammelt. Og i påsken i fjor satt jeg og tenkte på at vi hadde hatt disse to loddne herlige dottene hos oss i snart ett helt år. Jeg syntes det var veldig rart å tenke på. Men, nå har vi snart hatt dem i to! Det er jo enda noen måneder til da, men likevel.

Grunnen til at jeg sitter å tenker på det nå? Det er fordi Dexter ble 3 år for noen dager siden og Jax blir hele 2 år idag! Tenk at den lille 3 måneder gamle pusen jeg fikk hjem til 30.Mai 2014 idag er hele 2 år. Og som han har vokst! På bildet under var han så liten og søt, så lys i ansiktet og pelsen. Det er så lett å se på Jax at det faktisk har gått 2 år. 

Det er ikke like lett å se disse to årene på Dexter, men vi merker at han har vokst på en måte som ikke kan vises på bilder. Og det er igjennom personligheten hans. Fra å være den innesluttede enstøingen har Dexter's kosete personlighet sakte men sikkert vokst seg frem. 

De er kanskje noen pelsmonstre idag, og selv om  børsting og bekjempelse av floker er ett strev - så ville jeg ikke vært dem foruten <3 

Good day!

A Easter last year I thought a lot about the fact that we had had these two lovely furry dots with us for almost a whole year. I thought it was very strange to think back then. But, in a few months it will be 2 years! Two hole years. That's even stranger. 

The reason that I'm sitting thinking about it now? That's because Dexter became 3 years a few days ago and Jax are celebrating his second birthday today! It is strange to think about that little 3 month old kitty who came to me 30 May 2014, is 2 years old now. And as he has grown a lot! 

It's not as easy to see these two years on Dexter, but we notice that he has grown in a way that can't be shown in images. And it is through his personality. From being the introverted loner, Dexter has grown to become a cuddly cat. 

They maybe some fur monsters today and although brushing and combating tangles is one big struggle - I would not have been without them ever. <3

A ragdoll story

God morgen! 30. Mai i fjor kom Dexter og Jax hjem til oss. Jeg kan nesten ikke tro at det har gått et helt år siden da, men samtidig føles det ut som om de har vært er så utrolig mye lengre. Jeg klarer ikke å se for meg hvordan hverdagen var før de kom til oss, og jeg kan ikke tenke meg en dag uten heller. De bringer så innmari mye glede, og vi har hatt mange latterkuler av rare ting de finner på. For meg er de lykke på fire ben og med masse pels. Og det varmer meg godt å se hvor glad gubben har blitt i dem.

Men vi må starte historien fra start. Jeg gikk utrolig lenge og ønsket meg en pusekatt. En ragdoll. Jeg forelsket meg totalt i rasen. Det kom til det punktet hvor det første jeg gjorde om morgenen var å sjekke instagram kontoer dedikert til katterasen ragdoll, og det var og det siste jeg gjorde før jeg la meg. Jeg saumfarte sider til norske oppdrettere dag inn og dag ut i håp om å oppdage noen som hadde et kull eller planer om kull. Kan vel si at gubben skjønte fort at her ble det snart en katt i hus.

Jeg kom etterhvert i kontakt med en lokal oppdretter her i Trondheim. Hun hadde nylig fått ett nydelig kull, men alle var dessverre booked. Men hun lurte på om vi ville være fôrvert for en 1 år gammen hankatt som trengte et hjem. Vi tenkte litt på det, og kom frem til at det ikke var så dumt. Før jeg rakk å fortelle om avgjørelsen tikket det inn en ny mail fra oppdretteren om at det var en kjøper som hadde trukket seg og det dermed var en kattunge ledig. Og for meg ble det rett og slett veldig vanskelig å skulle velge enten eller.

Jeg hadde gjort en god del research også, og de aller fleste kildene rådet å skaffe to katter om eier(e) var mye borte. Både jeg og gubben jobbet mye, og kom til å jobbe mye i fremtiden. To katter alene har i det minste selskap i hverandre. Det var en såpass stor fordel for oss at vi besluttet å si ja til begge.

Etter en liten måned med forberedelser og innkjøp av utstyr var dagen kommet. Jeg hadde heldigvis fri den dagen de skulle hentes, og dagen etter var det 1.mai. Så de fikk noen dager på å bli kjente med oss før vi skulle begynne å være borte deler av dagene. Min gode venninne Natalie stilte opp med bil og med tomme reisebagger reiste jeg spent for å hente dem hjem. Etter en kjøretur fylt med mjauing, kunne jeg endelig slippe dem fri i hjemmet vårt og ønske dem hjertelig velkommen med klump i halsen.

Jax, som på det tidspunktet var litt over 3 mnd og bitteliten, var bekymringsfri fra start. Han sprang rundt i leiligheten og kastet seg iherdig over lekene. Vi tilbrakte og første natten på sovesofaen i stuen for å kunne følge med dem ordentlig. Jeg glemmer aldri den morgenen, hvor jeg våknet og hadde en purrende liten kattepus sovende på brystet. Han følte seg hjemme fra dag en av.

Dexter var litt over året og far til Jax sitt kull. Han brukte naturligvis de første dagene på å lete rundt i leiligheten vår etter de kjære kattungene sine. Det var hjerteskjærende å høre på. Han var jo vandt med et annen hjem og trivdes ikke. Vi fikk stryke han og leket litt med han, men ellers ville han være i fred. Jeg var så glad den ettermiddagen han endelig la seg ned for å slappe av. Det var litt tungt å skulle akseptere at omstillingen for han kom til å bli en lang prosess. Børsting var en evig kamp, og han ville ikke være sosial me oss.

Likevell, jeg ble jo glad i denne herremannen. Den pusen han var den gang og den pusen han er nå er totale motpoler. Og selv om jeg har hatt mange tunge stunder, mange kvelder hvor tårene har trillet i fortvilelse, mange tanker om hvor dårlig katteeier jeg var, så er jeg i dag glad jeg aldri ga opp. Og til tross for alle disse tunge stundene er jeg veldig glad for at vi er her vi er nå.

Han er kanskje vanskelig å børste enda, men Dexter overrasker oss stadig vekk med å tillate nye ting. Da jeg en helg var syk overrasket han meg ved å ligge ved siden av meg og passe på. Og jeg fikk små tårer i øynene den morgenen han kom å la seg i armkroken til gubben helt frivillig. Og gjett om jeg følte lykke da han gjorde det til meg også noen uker senere.

Per dags dato er de herlige herremanner å ha i hus. To litt forskjellige personligheter. En pus som legger elsk på pappesker som er alt for små, og en pus som prater hull i hodet på deg om du ikke gir han oppmerksomhet når han vil ha det. Jeg er idag en stolt katteeier og jeg lærer stadig vekk noe nytt.

Coffee in the morning

God tirsdags morgen! Jeg har nettopp sortert klesvasken og satt på dagens første maskin. Så mens den ruller og går skal jeg kose meg med en kopp kaffe å se om fjeset kvikner litt til. Det er nydelig vær i dag også og jeg må se til å få vært litt mer ute idag. Jeg sitter fortsatt igjen med følelsen av at jeg var alt for mye inne i går. Du vet, den typen dårlig samvittighet du får om sommeren for å være inne i sola.

I går gikk store deler av dagen til å vaske alle kriker og kroker, men det er deilig å vite at det er en stund til jeg trenger å ta en slik storvask igjen. Idag skal jeg vaske vinduene. Både innvending og utvendig. Jeg må nesten gjøre det før ytterveggene kryr av ekle kryp, hah. Vinduene ut mot gata ser jo ikke ut, og sola legger ikke noe skjul på det heller. Men, det er jo ikke noe problem når man har Jiff vindusvask settet. Det er bare å slurpe i seg kaffen og sette igang.

Etter på det tenker jeg at jeg skal gå meg en tur i sola, og avslutte den på 3T med litt styrke ;)

- vi snakkes 

Weekend is at the doorstep

God fredag! Da er det snart helg folkens, og så godt er det. Det gjenstår bare en 14-22 arbeidsvakt for min del, så har jeg helg. Planene mine for helgen er å trene og møte jentegjengen igjen. Nå er det en stund siden vi var samlet sist så det blir stas. På agendaen vår står blant annet å planlegge 17.mai lunsj. Jeg fyller jo tross lat 25 år om en mnd, og det skal feires. Kan nesten ikke huske sist jeg feiret dagen min med venner og champagne. Og i den anledning har jeg fått mamma til å sende ned bunaden min som jeg ikke har brukt på årevis. Håper den fortsatt passer!

For øvrig så må jeg bare nevne at jeg var på 3T og trente bryst helt alene i går. Det er en milepæl i mitt liv og relativt stort for meg. Det er nettopp bryst og triceps dagene som har vært lettest å skippe når gubben ikke er med, rett og slett fordi jeg ikke har behersket øvelsene godt nokk. Det blir riktig nokk litt mindre vekt på stanga når jeg er alene. Men, da får jeg trent på teknikk og stabilitet i det minste. Og det kommer jo godt med. Jeg sliter litt med benkpress øvelsene for de er ganske uvante for meg. Og det har tatt lang tid å føle meg behagelig med å gjøre det. Men hei hurra, mestring!

Som dere ser på bildene så prøvde jeg å få til et par blinkskudd med Dexter. Han er ikke like medgjørlig som Jax, og det blir fort nokk. Men nå nettopp overrasket han meg stort med å ligge i fanget mitt å mæle. <3

Jeg må nesten hive meg rundt å gjøre meg klar til jobb jeg!

- Vi snakkes 

Hverdagskjærlighet

God tirsdag alle sammen! Flere som så første episode av sesong 5 av Games of Thrones igår? Råbra start synes nå jeg. Jeg er kjempespent på hvordan sesongen blir å utvikle seg. Gubben og jeg startet dagen idag med egg og bacon til frokost. Litt luksus i hverdagen må man ha. Deretter fikk jeg endelig gjort ukas første treningsøkt. 

Gubben trente bein og jeg trente rygg. Det må være en av de få gangene vi ikke har trent det samme. Det er jo fordi jeg begynner å bli veldig trygg på meg selv i mange av øvelsene. Idag fikk jeg perset meg ordentlig, ikke lenge igjen til jeg klarer 52,5 kg på markløft. Fremskritt, fremskritt! Hang-upsen sitter så mye bedre nå også. Merker det på holdning, antall rep jeg klarer og hvor øvelsen får kontakt. Jeg har lenge strevd med at jeg får mer kontakt i armene en i rygg, men nå er det slik det skal. Alt i alt en bra start på treningsuken! 

Da jeg dro fram kamerastativet i går var det noen som ble grusomt nysgjerrig, og det var minstemannen i huset. Jax kommer altså løpende tvert det går noen inn på soverommet, eller om noen holder på med noe. Igår skulle han så absolutt leke med beinene på stativet så da fikk han likså godt være med på noen bilder. Haha, vet ikke om staffen ble så godt mottatt!

Men så er vi jo sykt dårlige på å ta bilder av oss og kattene. Det blir som regel bilder med bare dem på. Så det var jo trivelig å få noen blinkskudd med Jax <3

I kveld er planen middag og få hentet en pakke fra Tine. Jeg har vist vunnet på en av delkonkurransene til YT's Nyttårsutfordring.  Det er en utfordring som går ut på å trenge 25 økter innen 1. mai. Jeg startet litt sent så jeg må bare henge i skal jeg klare de 9 siste før april er over. Synes likevel det er gøy å ha vunnet en av delkonkurransene!

- Vi snakkes

Her first day away from them.

Åh, idag er den første dagen jeg skal være på jobb i 8 timer og jeg kommer til å tenke på Jax og Dexter konstant! Jeg gruer meg. For det blir unektelig en lang dag. Heldigvis er Marius hjemme med dem, det hadde blitt litt værre om ikke!  Meeen, der er enda er par timer til. Akkurat nå sitter jeg og koser meg med en kopp kaffe mens jeg følger med på kattene. Ha en fin fredags morgen! 

Today's is going to be my first day where I'll be at work for 8 hours and away from the cats. I am going to think of Jax and Dexter every seconds. It is going to be a long day. Luckily Marius will be home with them, I would feel a lot worse if not. But it is still a few hours to. Right now I am enjoying a cup of black coffee and watching the cats. Have a nice Friday morning!

She brought them home

Happy Happiness!

Så begynte jeg ikke å grine som jeg forventet da jeg endelig fikk kattene hjem, men det var ikke langt unna! Det er helt utrolig deilig å ha de her hjemme hos oss. Jax, den aller minste sjarmøren, tok overgangen til et nytt hjem med stor ro. Han utforsket leiligheten, spiste mat, leket og koset seg. Dexter der i mot har brukt hele første døgnet til å lete etter alle de andre pusene fra sitt forrige hjem. Det er først nå at han endelig har lagt seg end for å sove. Og det er et deilig syn å se. Jeg har vært litt beskymmret for han. Han har jo tross alt bodd hos oppdretter i over ett år, så overgangen er nokk extra stor for han. Jeg håper så inderlig at han vil finne roen de neste dagene.

Starten på mai måned kan beskrives med ett fint ord: Lykke!

I didn't cry my eyes out as expected when I finally brought the cats home yesterday, but it the tears weren't far away. It is an incredible feeling to finally have them here. Jax, the little charmer, took the transition into a new home with ease. He explored the apartment, ate, played and had a great time. But Dexter where restless and spent his first night looking for the all the other cats from his previous home. It was hard to watch. He finally settled down to sleep some, and it eases my heart to know he is calming down. I've been worried for him. I really want and wishes that he will find peace here the next couple of days.

Best word to describe the start of May month: Happiness!