Almost weekend.

God fredags morgen!

Snart helg for de fleste, og snart helg for meg. Frihelg nemlig. Bare en senvakt igjen ikveld så blir det helg på denne jenta også. Jeg ser fram til det, for det betyr at andre og siste tunge treningsuke for denne gang er over. Tunge treningsuker er tunge å gjennomføre, rett og slett på grunn av at de krever mer tid og energi av deg. Logisk nokk.

Det blir mindre oppvask tatt, mindre klesvasker gjennomført, og det ble dessverre også mindre tid til bloggen denne uka. Jeg kjenner de to førstnevnte irriterer meg langt mer en noe annet jeg ikke har fått tid til, for i går ble jeg rett og slett rot-stressa. Og da er det bare å rydde noe da, så jeg fikk endelig eksen med julepynt som har stått på soverommet inn i boden. Også fikk jeg ryddet litt  smårusk her og der så stressnivået roet seg. 

Men før det hadde jeg tatt på meg broddene og vært ute og løpt hastighetstrening. Det var veldig godt det. Spurtet diverse distanser langs stien ved elven, og fikk nydelig utsikt med på kjøpet. Så mørkt og stille som det var lå gatelysene å speilte seg i den blanke nidelven. Og det er faktisk et vakkert syn. 

Idag er det max styrke som står på planen, jeg skal bare kaste i meg siste skvettene med kaffe før jeg trør av gårde til treningssenteret. Nest siste treningsøkt, det er bare å stå på. 

A furry relief

God kveld!

Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering om hvordan det går med Jax. 

Da jeg kom til vetrinæren fikk jeg tilbud om å være med han til han sovnet av bedøvelsen. Det var litt vemodig å sitte å stryke han til bedøvelsen kikket inn, men fikk snakket litt med vetrinær om pelsen og hva jeg ønsket at de skulle ta idag. Jeg fikk beskjed om at det ville ta en times tid.

Så da kjørte jeg og bestefaren til Marius, som var skyssen min, en tur til City Syd. Der fikk han spist middag og jeg tok en kopp kaffe. Det var en koselig liten time, og etterpå kjørte vi for å hente Jax. 

Det var en kraftig redusert Jax som etter ett par timer kviknet til på det varme badgulvet. Både i dagsform og i mengde pels. Magen er ganske bar, der var det nok så sammentovet at det bare var å barbere vekk det meste. Ellers har de greit igjennom hele pelsen til Jax, og det er faktisk synlig. 

Da jeg var å hentet han fikk jeg vite at han har veldig dårlig pelskvalitet, og at jeg burde skifte til et annet for. Jeg om har brukt RC's ragdoll fôr fordi jeg trodde det var bra nokk. Men jeg lærer stadig vekk, nå vet jeg iallfall hvordan dårlig pelskvalitet er og ser ut. Jeg håper at skifte av fôr vil hjelpe. 

Akkurat nå sitte han ved gubben på gulvet og maler som bare det. Og ruller rundt for å gjøre seg fin og få kos. Det gjør godt i matmorhjertet. 

The furry guilt of a pet owner

God tirsdags morgen!

Jeg må bare beklage for at det ikke ble noen "uken som var" update denne gangen, hodet mitt var på ett helt annet sted igår, og det er det definitivt idag og.  Jax skal til ventriner for å få ordnet pelsen sin idag. Han har en del klumper som mest sannsynlig må barberes bort. Og jeg har så klart dårlig samvittighet. 

Jeg vet jo at jeg har prøvd så godt jeg kan, men likevel. Jeg kunne ikke gitt mer faen i hva folk synes om klesstil eller sminken min, men når det kommer til hva folk tenker om meg som matmor så bryr jeg meg mye. Så jeg er så klart litt bekymret over hva de kommer til å si på dyreklinikken idag. Likevel, tror jeg at de vil se hvor ufattelig mye pels Jax har. Og selv om han kanskje blir "skamklipt" under magen så vet jeg at det er for det bedre for hans del også å få bort de vonde klumpene.

Per dags dato rygger Jax unna når jeg skal løfte han opp, sikkert for at han er redd for at det skal bli en vond børsteseanse men aller mest fordi det er vondt å bli løftet pga klumpene. Så selv om jeg har dårlig samvittighet fordi det har blitt så ille, så er jeg glad det er en løsning på det. For jeg vil ha min kjære kosepus igjen. Han som kunne legge på rygg på fanget mitt mens jeg børstet han forsiktig på magen. Og han som bare kunne ligge på rygg og kose seg. Og ikke minst han som ikke hadde så mye imot å bli børstet. 

Jax, the youngest of our two cats is going to the vet today. We need some help to get rid of tangles and felted lumps of fur. I can see it in the way that he backs away when I want to pick him up that they are sore and painful. I am feeling pretty bad that it has gotten this far, actually pretty guilty. But I know I've worked hard with his fur, it just got ahead of me every time I started to sort it all out. I dont care much what people think of me and my style, but I care about what people think of me as a pet owner obviously. 

I'm trying to look at this with positive eyes. Even if he needs to get shaved, we will have a clean start. I will be able to give him a bath again and take proper care of his fur. 

Father & Son

God søndags kveld.

Jeg har vært dårlig til å sanke husmorpoeng i helgen så da jeg kom hjem etter brunsj hos svigermor idag var det bare å sette i gang. Jeg har til nå vasket X antall maskiner med klær og tatt oppvasken. Også har jeg leket mitt med pusene. Og innimellom alt dette har jeg sneket inn et par episoder med Sleepy Hollow. Tror dere ikke jeg har funnet enda en serie å se. 

Jeg skulle egentlig ha trenet idag, men mye søtsaker både i går og idag har gjenlatt en tung og trøtt følelse i kroppet at jeg har måttet innse at det var best å ta fri. Fysioterapeuten min sa at det var vitkig å lytte til kroppen, og jeg prøver så godt jeg kan. Synd det går utover overkropps øktene, men jeg får bare sørge for at det blir gjort neste uke. 

Men til det jeg ville vise dere idag. Det var et rolig formiddagsøyeblikk hvor begge pusene lå side om side oppå expedithyllen vår. Det er sjeldent de to ligger såpass lenge i ro side om side at jeg rekker å få tatt så mange bilder av dem. Gubben sprang og fant en leke og viftet med bak meg så jeg fikk noen bilder hvor de så i kameraets retning. 

Åh så fine bilder det ble. Gjør matmorhjertet ganske lykkelig. 

Got some beautiful photos of our two lovely furballs, just wanted to share them with you. It is not often that they lay besides each other long enough for me to take pictures, but today they did. Father and son, side by side. I'm so happy. 

Training to become a better runner; Update.

God lørdag!

Jeg sitter her og kjenner hvordan en tung treningsuke føles i kroppen. Så da tenkte jeg like så godt jeg kunne fortelle litt om hvordan det har gått så langt med treningsopplegget. 

Jeg startet med 5 uker med normal treningsmengde, det vil si 4 treninger totalt i uken inkludert overkroppsøkten. Det er en treningsmengde jeg er veldig vandt meg, og noe jeg som regel får til uansett hvordan uken ser ut. Det har gått veldig greit og kroppen har vært med hele veien. Det å ha en plan som forteller meg hva jeg skal trene har fått meg til å gjennomføre alle økter jeg har satt opp. Foruten overkroppsøktene som har en tendens til å falle ut etter som den kommer utenom treningsplanen for å bli en bedre løper. 

Jeg har lært en del om hva forskjellige treningstyper innebærer, og kjenner endelig at jeg har skjønt hva eksplosiv trening vil si kontra max styrke. Jeg har og lagt merke til at det er mye gøyere å løpe og kjøre løpeøkter når det blir variert og ikke bare den samme joggerunden hele tiden. Jeg løper intervall, kjører hastighetstrening og langkjør økter. Jeg varierer med å løpe på mølle, ute, og hva jeg velger å fokusere på. Og det er så gøy! Jeg var veldig glad i å løpe før, men nå er det en lidenskap. Jeg merker det spesielt på hvor entusiastisk jeg blir når temaet løping kommer frem i samtaler. 

Etter 5 uker med normal treningsmengde skal jeg i følge planen å ha 2 tunge uker. Det vil si at jeg kjører på med enten en ekstra løpekøkt eller en ekstra styrkeøkt i uken. Jeg er snart ferdig med min første tunge uke og må si jeg har taklet denne tunge uken mye bedre en hva jeg så for meg at jeg skulle. Jeg er riktig nokk sliten og trøtt i kroppen, og den har nokk fått seg en liten overraskelse. Jeg legger merke til at jeg  får ikke gjort like mye hjemme, men det er bare for 2 uker så det går fint. Det er viktig å slappe av når jeg kan merker jeg.

Likevel kjenner jeg på en helt spesiell mestringsfølelse. Jeg klarer mer langt mer enn jeg tror og jeg er positivt overrasket over meg selv. Det føles innmari godt å ha en kropp som fungerer så bra. Også er det veldig deilig når trening er gøy å gjennomføre!

Willpower

God torsdags formiddag!

For en slapp formiddag det har vært. Jeg har sløset bort flere timer med å se de siste episodene av The 100. Helt hekta. Og jeg klarer ikke å la være å binge watch. Jeg bare må vite hva som skjer eller så kreperer jeg. Meeen, siden de neste to sesongene skuffende nokk ikke er på Netflix så er jeg jo bare nøgd til å ta meg en pause. 

Til tross for serie-avhengighet har jeg klart å få unnagjort en økt med mobilitetstrening. Ja jeg gjorde det mens jeg så på. Funket veldig greit! Jeg har nå hatt tre dager med trening på rad, så det var godt med en rolig økt. Selv om det noen ganger kan være vanskelig å se på rolig økter som trening. Men, det må jeg bare lære meg. 

Å ha en tung treningsuke har ikke vært lett. Denne uken har jeg vært ekstra tung og sliten i kroppen. Det har vært tungt å komme seg opp om morgenen, og tungt å få kroppen i gang. En typisk ting som skjer etter en periode med gode treningsuker. Så til tross for tung treningsuke har jeg prøvd å holde øktene kort og effektiv. Med null motivasjon så er det viljestyrken som er drivkraften. 

Og med ett par helger på rad med festligheter, ser jeg veldig frem til en helg uten en dråpe alkohol. Det kommer til å bli godt for kroppen. Denne helgen skal den få en sjanse til å hente seg ordentlig inn igjen. Med det satser jeg på å klare å komme meg igjennom enda en tung treningsuke. For det går jo faktisk veldig bra, selv om hodet ikke er helt med. Det er det som er verst med å føle seg tung, hodet låser seg fast på det. Jeg blir gående rundt å tenke på det, og da føler jeg meg bare enda tyngre. Så en ting er veldig sikkert, jeg får testet viljestyrken! 

Og så langt så duger den bra;)

The ring

God onsdags formiddag!

Mh, idag er det fridag og det er herlig. Så snart gubben hopper på toget til Levanger skal jeg slenge på meg noe treningstøy og få unnagjort dagens økt med eksplosiv styrke. Deretter skal jeg hjem og sanke husmor og matmor poeng. Jeg har nå sanket litt allerede, har hatt skikkelig kosestund med begge pusene i morrest og fått leket litt med minstemann. 

Siden det har jeg sitter her litt halvslapp i sofaen, slurpet kaffe og fått med meg nyheter. Plutselig følte jeg at det var noe som manglet, og ubevist tok jeg meg rundt høyre ringefinger. Helt tomt, bare en helt vanlig finger. "Hvor er ringen?!". Et bitte lite øyeblikk av panikk før jeg kom på at jeg tok den av før jeg gikk i dusjen i går kveld. Joda, pent og pyntelig oppå vaskemaskinen lå den.

Det er rart at på såpass kort tid, har jeg blitt så vandt med å ha ringen på høyre ringefinger. Det hender seg jeg må forsikre meg om at den er der da jeg nesten ikke kjenner at den er på. Andre ganger da jeg har glemt å ta den på igjen, etter oppvask, dusjing ect., så kan jeg likevel "føle" at den er der. 

Jeg er jo så distre, at jeg kjenner jeg er litt engstelig for å miste den uten å legge merke til det. Den betyr så ufattelig mye, og er der hver dag for å minne meg på at min bedre halvdel faktisk ønsker å tilbringe livet sitt med meg. Og jeg med han. 

Ja, klisje innlegg, men sånn er det ;)

Sometimes I forget that I'm wearing the ring, and sometimes I forget to put it back on and "believe" its there. And there is always a moment of panic before I realize I know where I safely put it. Strange, that after such a short time of wearing it, it feels like this. It might have something to do with the fact that I am an incredible distre person, and I am a tad afraid of losing it without noticing.