A beautiful view

God morgen! Jeg sitter her i pysjamas, fleece og noen gode sokker og nyter dagens første kopp med kaffe. Jeg kjenner at til tross for at jeg har vært våken siden 6:30 så har jeg ikke våknet helt. Kroppen min har alltid vært litt treg på den fronten. 

Jeg skal snart hoppe i treningstøy og ordne meg for dagen idag. Treningstøy fordi jeg skal til fysio kl 9. Jeg er litt spent, det er min sjette time og jeg føler for første gang at jeg kan fortelle terapeuten min om at ja, nå er det fremgang. Selv om det er i små mengder så har jeg faktisk både vært på løpetur og trent intervall uten å ende opp med flere dagers smerte etterpå. Og det liker vi!

Jeg har så veldig lyst å dele disse bildene fordi de er så fine! De er fra samme søndag som da vi var i bymarken. Etter å ha kommet ned til Byåsen butikksenter svippet svigerfar oss ned til sykehusbruen, hvor bildene er tatt. Trondheim er virkelig fin på denne tiden av året! 

God morning! I'm currently sitting here in my pyjamas drinking the first cup of coffee of today. I'm not quite awake yet, my body has always been very slow at that. Anyways, soon I'm going to jump into my training gear and get ready for today. Training great cause I have an appointment at my physiotherapist at 9. 

But I really wanted to share these pictures first! Trondheim is really beautiful at this time of the year. 

Colours in every directions

Akkurat nå, mandags kveld,  sitter jeg kledd i pysjamas og nyter en relativt stor kopp med Pukka te. Smaken er pepperminte og lakris. Pukka er merket te som får meg til å lage te som tørstedrikk. Ingen over ingen ved siden. Merket et helt unikt. Og med god te, rolig musikk og avslappende stemning i heimen er det ekstra koselig å se på bildene fra turen i Bymarka på søndagen. 

Det er jo høst, og fargene har virkelig begynt å komme frem. Det er tiden for fantastiske flotte bilder, og tiden for mye flott skue ute i naturen. Det er bare å komme seg ut å nyte. Jeg kjenner turen på søndagen ga mersmak, så kan hende jeg må dra med meg noen neste søndag også. (Les: gubben jobber).

Til tross for at vi skulle bort på middag bare noen timer senere tok vi oss tiden til å kle oss godt og hoppe på en buss opp til Byåsen butikksenter. Der møtte vi på svigerfar som ble med oss på tur. Det fine med Bymarka er at den gir deg så mange alternativer. Vi tenkte at vi skulle gå til skistua om vi hadde tid til det. Men det ble nesten helt opp til fjellsætra før det var på tide å snu. 

Stiene går på kryss og tværs, og det er uendelige med valg. Her kan man utforske så mye som man bare orker. Selvfølgelig en smule forvirrende om du er relativt ny i marka, men jeg lærer. ;)

Fikk til og med hilse på noen søte ender.

Den turglade fargeklatten :)

Turfølget. :)

Mange fine motiver å finne

Etter turen var det bare å hive seg rundt å få dusjet og ordnet seg før det ble middag hos svigermor og kjærest. Det var en koselig middag ute i vinterhagen påfulgt av desert. Derreter gikk turen videre til svigerfar for å levere en bedre-sent-enn-aldri bursdagsgave og inntak av desert nr 2. Alt i alt en bra avslutning av en deilig frihelg. 

Nå er tiden inne for å komme seg i seng. God natt! :)

Dear camera,

Fra og med idag har jeg inngått ett løfte. Ett løfte om at mitt kjære kamera, Nikon D3100, skal få bli med meg hvor enn jeg drar. Til og fra jobb. Små ærend i sentrum. Turer i bymarka. Middag hos svigers. Hvor enn jeg drar skal det være i vesken min. For selv om jeg hverken bruker det på jobb eller under middagen med svigerfamilien så er det så mye til og fra som kan være verdt å få ett bilde av. Jeg har så alt for mange ganger gått glipp av nydelige motiver, fordi mobilkameraet ikke klarer å bilder av små detaljer eller vakker solnedgang. 

Og ja, kameraet mitt begynner virkelig å dra på årene. Eller, det er jo ungt, men ikke så fersk og god som da det ble kjøpt. Over fire år er det siden. Og det har vært med meg igjennom utallige outfit-sessions og turer både ute i regn og snø. Det har kapret noen av de fineste bildene av snøkledde fjell og av personer jeg har kjær. Til tross for det har det i de siste årene stått på hyllen og støvet ned. Og det skal jeg nå love å gjøre noe med. 

Mitt kjære trofaste kamera har allerede rukket å fått være med meg på jobb to ganger. Og jeg er så gla jeg bare av ren tilfeldighet og lyst tok med meg kameraet på vei til jobb mandagen denne uken. For da jeg gikk av på leangen kom jeg til frostkledde plener, duggdråper og flotte farger. Denne gangen gikk jeg ikke glipp av det! Jeg gikk ikke med en gangende tanke i bakhode om at "dette burde jeg virkelig hatt et ordentlig bilde av". Jeg har det, digitalt, og jeg elsker det.

Dear October

Kjære Oktober! Du har vært her en liten uke nå, og jammen er du ikke fin. Med deg har du brakt kaldere luft, morgenrfrost, blå himmel, solskinn og flotte farger. Jeg elsker deg, du er en nydelig måned og en måned som gir så mange kreative inntrykk. Jeg blir så glad når du kommer. Du rekker langt inn til den lille kreative Synnøve, og det liker jeg. Det er vel kanskje derfor jeg er så glad i høsten. Både du og høsten bringer med dere noe helt egent og poetisk. Mai og Vår er fine de også, men de rører ikke ved meg slik som dere gjør. Jeg skulle bare ønske flere viste å sette pris på dere, Oktober og Høst. For jeg gjør det, og så innmari mye.

Dear October! You've been here a little week now, and damn you're nice. You have brought with you colder air, frost, blue sky, sunshine and beautiful colors. I love you, you are a lovely month and a month that gives me so many creative impression. I get so happy when you're here. You reach far into the small creative me, and I like that. That's probably why I'm so fond of autumn. Both you and autumn brings something absolutely unique and poetic. May and Spring is fine as well, but they do not touch at me like you do. I just wish more people appreciate you,  October and Autumn. Because I do, and so incredibly much.

Fall in colours

God morgen! Jeg sitter her med treningstøy, fleece og dagens første kaffekopp. Det er tre kvarter til jeg må rusle bortover til årets fjerde fysio time. Jeg orker ikke sminke meg til time, det får jeg gjøre etterpå. Dermed har jeg veldig god tid. Og i morgen dere, i morgen trer vi inn i Oktober måned!

Jeg vil ikke være en av de personene som sier det typiske i et månedsskifte: "tiden går så fort!" For tiden går nå slik den alltid har gjort, og jeg synes at det har skjedd mye siden vi stod i Juli og klagde på dårlig sommervær. Og hvist man bare tenker over alt det man har gjort i september så har plutselig ikke tiden gått så rasende fort. 

Og vi er endelig snart i Oktober, og det er nå det endelig begynner å bikke mot høst. Jeg gleder meg som et barn til å sparke i dunger med løv. Til å finne illgule og illrøde blader å ta med hjem. Til å se frostrim og dugg på planter om morgenen. Men alt det jeg gleder meg til skal komme i ett innlegg når det først er blitt Oktober. Akkurat nå vil jeg bare dele noen bilder jeg tok i Oktober 2013.

Dette er de fineste høstbildene jeg har, og jeg elsker å se tilbake på dem. Jeg vet ikke hva som skjedde høsten i fjor, men av en eller annen grunn var jeg ikke ute og tok slike bilder. Det satser jeg virkelig på at jeg skal få til iår! Det blir så fine fargerike minner. 

Ha en fin dag alle sammen! :)

September then

Heisann! Hvordan går det med dere? Jeg har virkelig fått sovet ut i natt og har nytt en rolig morgen. Samboeren disket opp med frokost og kaffe, må si det er virkelig herlig når han kommer hjem i helgene og er så god med meg.

Tenkte jeg skulle gjøre et innlegg jeg ikke har gjort på en listen stund, nemlig tilbakeblikk på september måned de siste årene. Jeg har merkelig nokk ingen bilder fra september i 2014. Jeg nekter å tro at jeg ikke tok noen bilder what so ever, men det er tydelig vis sant. Så ett lite svart hull der ass, og vi får hoppe rett på 2013.

 2013

I september 2013 var jeg mørkhåret. Husker jeg skulle ordne håret til ett jobb intervju og det ble mye mørkere enn hva jeg tenkte det skulle bli. Jeg var og hundepasser for søteste Vinni. Verdens skjønneste puddel. Jeg var og arbeidsledig og tilbrakte mye tid på vår knallrøde sofa. Men, jeg satte likevel pris på sene mørke høstkvelder.

2012

I 2012 reiste jeg nedover til Wolverhampton i starten av september. Nytt sted og mange nye impulser. Det ble utforskning av byggene jeg skulle komme til å tilbringe mye tid i, og byen som skulle være mitt hjem i 10 måneder. Jeg måtte lære meg å tenke på engelsk, og gikk ofte rundt med hodepine av all energi jeg brukte på å "leve" på engelsk. Det ble mye lesing og skolearbeid, og jeg nøt billig vin og røkelser i alle lukter og former. Jeg ble og en hyppig bruker av badekaret, mitt lille fristed.

2011

I september i 2011 hadde jeg enda ikke møtt min samboer, det er litt rart å tenke på. Dette var året jeg begynte på allmenn påbygging og skulle være flink elev. Ikke alltid det var like lett, og jeg tror jeg duppet av flere ganger på den sofaen. Jeg bodde midt i sentrum av Trondheim by og hadde en slaskete bakgård og hybel full av betong og lite vinduer. Og jeg var rimelig hekta på baseball jakker. Fin tid.

2010

September i 2010 var virkelig en herlig tid, jeg var overlykkelig over at endelig skulle vennene mine komme til Trondheim by, og jeg skulle slippe å føle meg så alene. Herregud, se på bildene da, vi hadde det så gøy. Sene sommerdager på plenen med frisbee og saft. Sushispising, og skolefester. Jeg hadde tidenes mest herpa og blinga telefon. Og jeg hadde jenta som betydde aller mest for meg ved min side. Vi var så innmari like på den tiden. Det var så gøy at hun jeg bodde med ble flau over hvor like jeg og Linn-Eli kunne kle oss - uten å ha planlagt det.

Så utrolig forskjellige collager av bilder. Artig å se hvordan livet forandret seg med tiden. September i 2015 er fulle av forandringer. Det kommer til å bli en måned med mye jobb, mange helger der gubben kommer hjem, og forhåpentligvis en måned med mye gøy.

Instagram Moments:

October II

Sitter for øyeblikket og hører på P3 Mixteip og nyter en kopp kaffe. Pyjamasen er fortsatt på, men til gjengjeld har jeg allerede fått et brød i ovnen. Når man har herlig gultenfri mel fra Sverige så baker man brød. Og mens man ser på at brødet godgjør seg i ovnen, så blogger man. Med andre ord, en rolig og koselig onsdags morgen!

Currently listening to the morning radio and am enjoying a cup of coffee. Still in my pyjamas but I already baked a bread. Quite satisfied with this calm Wednesday morning. 

- xox The Girl on Edge

Instagram Moments:

October I 

FOLLOW:

@THEGIRLONEDGE

- XOX The girl on edge

I'm ready, I'm ready to love.

I <3 Fall.

Og nei, det er ikke noe jeg bare sier - jeg virkelig gjør det. Det er årstiden når vakre fargerike ting daler ned og lander på bakken, lykke innen rekkevidde. Det er en herlig forandring, en fryd for øyet. Jeg blir så overrasket over andre som blir sjokkert når jeg sier jeg gjelder meg til høsten og har ingenting imot at det blir mørkere. At jeg ikke liker sommeren noe særlig jeg. Det er mer eller mindre bare en årstid jeg må igjennom. Og etter høst og vinter, er det en forandring jeg ønsker velkommen.

Men, når høsten kommer. Da gleder jeg meg som en unge. Det er når naturen er på sitt mest kreative ( ikke helt sikker på om høst slår vinter - det får vi finne ut når den kommer)

Hvorfor skal jeg være trist for at det blir mørkere og kaldere, hvorfor skal jeg grue meg? Fordi det er deprimerende at ting dør og det blir iskaldt å være ute? Nei, høst er når naturen gjør det som er best for seg selv - være klar for å overleve vinteren. Når det blir mørkt kan jeg kose meg med å brenne strearinlys. Når det blir kaldt kan jeg endelig dra frem de fantastiske strikka genserne og tykke vinterjakker. Jeg liker ikke å ha det kaldt, men jeg digger å gå ute i kulde, føle meg varm og god over alt untatt i kinn og på nesetippen. 

Jeg velger rett og slett å se de små gledene. Jeg velger å være lykkelig. Nå valgte jeg å unngå ordet "bare" med vilje, for jeg er fullstendig klar over at det er ikke bare bare for folk som sliter med mørketiden. Og jeg har full respekt for dere, selv om jeg alltid har elsket mørketiden. Jeg selv sliter når det er lyst ute når jeg skal sove. Men det jeg prøver å si til de som kan er; hvorfor ikke prøve å se de små og enkle gledene, og gi høsten en sjanse? For den er virkelig vakker. 

Alle disse bildene er fra søndagen som var, da jeg tok turen oppover til min gode venninne for å ta herlige høstbilder og steke glutenfrie vaffler. Og etter at jeg bablet om varm saft, ble solbærsirup kjøpt og vi lagde oss flere kopper hvær. Ingenting er som å komme inn fra tur en kald ettermiddag, med røde kinn og varme kalde hender på en varm kopp med solbærtoddy. Og ikke minst; spise deilige varme vaffler! Perfekt søndag spør du meg.

Im just genuinely trying to express why I love fall, and why I don't mind it getting darker and colder. I have never been a summer person, I have always loved fall and winter more. It is not that I like being cold, but I prefer when I can dress up in layers and warm fabrics and be warm all-over except for on my chins and nose tip. Why not see the small joys and give fall a chance?

- XOX The Girl on Edge