Topp7 - to the finish line

God torsdag!

Det er på tide å dele de siste bildene fra Topp7 turen. Turen fra Storheia og ned til skihytta virket lang, spesielt når vi kunne se distansen til Gråkallen fra toppen. Og når vi kom til skihytta var det tid for å bestemme seg for om vi skulle gå alt eller ikke. Mens noen takket for seg ble resten enige om å dele lag slik at vi kunne gå i hver vårt tempo. 

Det ble færre og færre bilder tatt jo lengre ut i turen vi kom merker jeg. Jeg og gubben gikk egentlig siste delen av turen i ganske grei fart og var mest gira på å endelig bli ferdig enn å stoppe å ta bilder. Dessuten når vi kom til Geitfjellet var det stort sett utsikt og områder vi har ferdet mye i før. Turen fra siste toppen og til mål var lang, slik som jeg husker den var i fjord også. Men det var kjempedeilig å komme i mål!

Ha en fin torsdag! 

Topp7 - Storheia

God Tirsdag!

Endelig er jeg klar med første bildedryss av søndagens Topp7 tur. Kjempe optimistisk av meg å tro at jeg skulle klare å redigere og poste bilder rett etter turen. Og smålig optimistisk av meg å tro at jeg skulle klare det etter jobb i går. Jeg kom hjem, støvsugde leiligheten og kollapset i sofaen og ble værende der resten av kvelden. I dag der i mot, er jeg passe ok form og veldig klar for å dele litt turglede ;)

Ja jeg er sliten, merker det godt i bena nå etterpå. Likevel er jeg ganske herdet etter å ha gått ganske mange lange fjellturer før, og holdt meg helt fri for blemmer og gnagsår hele turen. Gubben var ikke like heldig, og sverger han aldri skal gå denne turen igjen. Så jeg frykter jeg må gjøre den alene neste år. Hvist det blir neste år på meg da, jeg tror nå det. Men, her er bildene da! Fra start og til og med Storheia. Med meg hadde jeg min gode venninne, silje, gubben, svigerfar og svigerbror. Stas!

At turen i år kom til å gå innom Storheia, bymarkas største topp som jeg enda ikke vært på, var skikkelig stas! I fjor ble løypen lagt om på grunn av mye regnvær, men i år har været vært veldig fint i juni. Det var virkelig stas å få komme opp og se en utsikt og deler av Trondheim jeg aldri har sett før. Og ikke minst, vi var utrolig heldig med været! Herlig!

This is not goodbye

Kjære vakre Selstad,

Da er det snart  tid for å si adjø for denne gang. Hjemreisen til Trondheim starter kl. 17 med buss til Bodø lufthavn. Det er litt vemodig men samtidig veldig godt å skulle rette nesen hjemover igjen. Til mitt nåværende hjem. Jeg skulle ønsket jeg kunne være her lengre, ta igjen tid med flere. Dratt på kaffebesøk til alle tanter, onkler og søskenbarn. Spist flere middager laget av mamma. Nytt flere koselige kaffekopper på morgenkvisten med pappa. Tvunget alle til en runde med gin rummy, som gjærne tar et par timer. Gått tur rundt Selstadvannet. Flere ganger.

Men på en liten "helgetur" som dette er det begrenset med hva man rekker. Derfor var det utrolig stas at så mange kom til bursdagskaffe i går. Jeg fikk sett flere en jeg til vanligvis gjør på en ukes ferie. Når jeg ikke har bosatt meg på hjemplassen blir det dessverre så alt for sjeldent at jeg de fleste i familien. Men jeg vet at jeg kommer tilbake hit en gang snart. Og det er en deilig trøst. Så istedet for ha det bra, velger å si: På gjensyn!

Inspired by the nature

Kjære november. Velkommen.

Like praktfull og vakker som Oktober.  Til nå mørkere, men forhåpentligvis så blir du også kaldere. Jeg er fortiden inspirert av naturen, og håper november har mange fine turer og øyeblikk å by på. Jeg håper jeg og gubben snart klarer å skaffe oss en ny termos slik at vi kan nyte kakao ute i skogen. Ikledd vinterjakke, luer og votter. Med røde kinn og nesetipp. 

Jeg ser fram til innkjøp av ved og knittring i peisen. Og til kveldene med te, stearinlys og adventsaktiviteter. Jeg ser frem til å komme inn på kjøpesentre fra kaldt vær og bli møtt med varme og julestemning. Jeg ser fram til å kose meg på sofaen med varm pus på fanget, mens det er regn og slaps utenfor. Jeg ser fram til kalde kvelder med klar luft og himmel.  Jeg håper også at november måned vil by på mange koselige kvelder med jentegjengen. 

Og med det var November i gang. 

Colours in every directions

Akkurat nå, mandags kveld,  sitter jeg kledd i pysjamas og nyter en relativt stor kopp med Pukka te. Smaken er pepperminte og lakris. Pukka er merket te som får meg til å lage te som tørstedrikk. Ingen over ingen ved siden. Merket et helt unikt. Og med god te, rolig musikk og avslappende stemning i heimen er det ekstra koselig å se på bildene fra turen i Bymarka på søndagen. 

Det er jo høst, og fargene har virkelig begynt å komme frem. Det er tiden for fantastiske flotte bilder, og tiden for mye flott skue ute i naturen. Det er bare å komme seg ut å nyte. Jeg kjenner turen på søndagen ga mersmak, så kan hende jeg må dra med meg noen neste søndag også. (Les: gubben jobber).

Til tross for at vi skulle bort på middag bare noen timer senere tok vi oss tiden til å kle oss godt og hoppe på en buss opp til Byåsen butikksenter. Der møtte vi på svigerfar som ble med oss på tur. Det fine med Bymarka er at den gir deg så mange alternativer. Vi tenkte at vi skulle gå til skistua om vi hadde tid til det. Men det ble nesten helt opp til fjellsætra før det var på tide å snu. 

Stiene går på kryss og tværs, og det er uendelige med valg. Her kan man utforske så mye som man bare orker. Selvfølgelig en smule forvirrende om du er relativt ny i marka, men jeg lærer. ;)

Fikk til og med hilse på noen søte ender.

Den turglade fargeklatten :)

Turfølget. :)

Mange fine motiver å finne

Etter turen var det bare å hive seg rundt å få dusjet og ordnet seg før det ble middag hos svigermor og kjærest. Det var en koselig middag ute i vinterhagen påfulgt av desert. Derreter gikk turen videre til svigerfar for å levere en bedre-sent-enn-aldri bursdagsgave og inntak av desert nr 2. Alt i alt en bra avslutning av en deilig frihelg. 

Nå er tiden inne for å komme seg i seng. God natt! :)