On the shelf

Neida, joda. Altså, jeg er i livet. Noe jeg ble greit påminnet om fredags kveld på vei hjem fra jobb. Denne jenta har altså klart å kræsje med en bil, på sykkel. Ikke noe alvorlig nei, og ikke i noe stor fart. Jeg sitter bare igjen med saftig blåflekk på venstre legg og høyre albue. Og minner om et adrenalinkick som fortsatt gir meg sommerfugler i magen.

Det skjedde selvfølgelig i det ekleste krysset på vei til og fra jobb. Så det kommer ikke som noe overraskelse at det var der det måtte skje. Et ekkelt kryss i ett boligstrøk, der det er ingen lett sak å se all trafikk. Men jeg er inderlig glad for at det gikk som det gikk. Og jeg har det bra. Det er det viktigste. Og jeg har fått en reel påminnelse om hvor myk man er som syklist.

Anyways, på lørdagen gikk jeg til innkjøp av en hylle til å ha over TV'en. Det har liksom alltid manglet noe over der, og den lille klokken ble så pusslete alene. Likevell, det var lørdagens dansekveld med jentene som var hovedgrunnen til at nå måtte det bli en hylle der. Vi måtte ha en ok plass å ha kameraet til xbox kinect slik at vi kunne danse oss ihjel kvelden lang. Noe som vi også gjorde. Sykkelkræsj og blåflekker var glemt. Og vi glemte vist naboene også, for jeg tror vi spilte en smule høyt.

Det var så verdt det, og jeg har noen artige bilder jeg har lyst å poste så snart jeg får klarsignal fra jentene. Også var det jo flott med den hylla da! Små ting kan utgjøre så mye, og en tilførelse av en hylle til 98 kr er jo ingen sak. Billig! Og IKEA selvfølgelig. Jeg kjøpte også en rosa håndduk på tilbud som jeg gleder meg å snurre meg inn i etter trening idag. Liten jente, store rosae gleder. Deretter blir det jobb kl 16-22, før jeg skal stupe i seng.

Imorgen skal jeg til legen og få snakket om MR resultatene mine og hva veien videre blir. SPENT!

- Vi snakkes 

Deadlift & fruits in the sun

God Torsdags morgen!
Jeg sitter her og nyter frokost og kaffe, og kjenner at jeg er ganske tung i kroppen. Etter å ha lest meg opp på alternative øvelser for løpekne så hadde jeg store planer om å komme meg på trening ganske tidlig. Men jeg våknet så innmari mange ganger i natt og kjenner at kroppen ikke helt har fått den hvilen den skulle ønske. Så jeg tror jeg skal ta det med ro i morgentimene og heller gå meg en tur og nyte sola. Etter det skal jeg ta og strekke musklene i bena ekstra godt. Jeg skal tross alt sykle til jobb.

Og jeg tok tross alt 60 kg i markløft i går! Jeg tok ett sett med 55kg og kjente at jeg greide mer. Så økte til 57,5 kg på neste settet, og til 60 kg på de to siste. Det er 10 kg mer en kroppsvekten min, og kan love jeg kjenner det i rygg og på baksiden av lårene idag. Prøvde meg og på trendøvelsen face-pull, og den blir jeg nokk til å ta med meg videre. Avsluttet gårsdagens økt med massasjeruller for å løsne opp surheten i beina.

Det er vel det jeg merker mest etter at jeg begynte å sykle til jobb. Jeg er veldig sur og tung i beina, og det kjenner jeg godt til de siste timene på jobb og opp/ned trappene hjemme. Jeg burde jo være flinkere til å strekke ut beina etter at jeg har syklet, men det er så innmari lett å glemme av. Dermed blir gåtur etterfulgt av strekkøvelser bra idag.

Avslutter innlegget med fruktfatet jeg og gubben nøt i solen tirsdags formiddag. Satt ute i bare shorts og sportsbh, og det var deilig å kjenne sola på kroppen. Vi diskuterte hva vi tenker å gjøre med balkongen vår og ferie til sommeren. Etter det bestilte vi togbilletter nordover, årets ferie blir nemlig en tur hjem til mamma og pappa. Reiser med tog for å få det billigst mulig og for å kunne ta med fiskeutstyr og telt. Jeg gleder meg til å komme meg hjem og feire pappa og min kjære gu´datter som har bursdag på samme dag.

- Vi snakkes

Goodbye April of 2015

God tirsdag morgen! :) I dag klarte jeg å knøvle meg opp av sengen før jeg rakk å sovne etter at siste alarmen hadde ringt. Ny rekord. Jeg sliter sånn med å være så innmari trøtt om morgenen, men idag føltes litt bedre en andre morgener pleier å gjøre. Kanskje er trenden på vei til å snu? 

Iallfall så er vi godt på vei inn i Mai måned, og da passer det fint å oppsummere vakre april. Til tross for jobbing i påsken så hadde jeg en utrolig fin påske. Jeg og gubben planla noen luksuriøse påskemiddager, og jeg handlet inn gule tulipaner. Og det gjorde mye med stemningen for oss. Ellers var jo April den måneden jeg bestemte meg for å ta opp bloggingen, og jeg har blogget hele 26 innlegg iløpet av April. Det vil jeg kalle en god start!

I April ble også sykkelen flittig brukt til turer opp byåsen, og jeg fikk min første tur opp til Granåsen og hoppanlegget der. Det ble også etterhvert lyst nokk om kveldene til at jeg turte å begynne å sykkle til jobb. Så dermed har jeg kuttet ut busskortet og sparer rundt 600 kr i mnd. Nå må jeg sykkle til jobb, og det er en fryd å merke at det blir lettere og lettere. Det er jo nesten bare oppoverbakker fra øya og til IKEA på Leangen. Men en ting er sikkert, takket være styrketrening, det er mye lettere i år enn det var i fjord!

Alt i alt ble April en super måned! Nå gleder jeg med til å se hvor bra Mai blir.

- Vi snakkes

1st of May Coffee

God mandag alle sammen! Nei, jeg er vist ikke noe til helgeblogger. Iallfall ikke i arbeidshelgene. Jeg var så utkjørt på lørdagen at det var ikke måte på. Dermed ble søndagen brukt til å daffe og se serie. 

Det hjalp ikke så mye på helgeformen at jeg hadde fri dagen før, men det var en utrolig koselig dag. Veronica og jeg dro og drakk kaffe på Dromedar på Bakklandet på fredagen. Vi tenkte ikke så mye på at det var 1.mai og byen var fulle av folk grunnet toget. Så det ble litt vandring før vi til slutt havnet på fine vakkre Bakklandet. Vi var så heldig med været at vi til og med satt ute og koste oss. Jeg sverger, ingenting er som en kopp god kaffe, sol og godt selskap. 

Dette skal absolutt gjentaes. Det er noe egent med å dra ut og skravle over en kopp kaffe. Og det har bare vært så alt for lenge siden sist. <3

- vi snakkes 

MAI MAI MAI

Da var det mai da dere! Så fort tiden går. Jeg synes ikke det er så lenge siden det var februar, nå er det snart sommer og varme. Jeg satser på at Mai blir en fin måned, med mange turer, fint sykkelvær og mange grunner til å være sosial. Mai er måneden jeg fyller år, så jeg har noe ekstra å se fram til denne måneden.  Men mai måned har vært veldig forskjellig fra år til år.

2010 tilbrakte jeg min første mai i Trondheim, da kom min mor på besøk for å feire bursdag. I 2011 bodde min beste venninne i byen, så jeg fikk feiret med henne. Og det ett utrolig godt minne jeg aldri kommer til å glemme. Jeg elsker å se på bildene fra denne tiden. Det var og året jeg var i mitt siste år på Norges Kreative Fagskole og jeg var hekta på falskvipper. 2012 fikk jeg verdens kuleste kake, og jeg feiret dagen med flotte mennesker! Første gang jeg fikk sett gubben i dress også. Det var også en utrolig varm mai måned, og jeg var mye hos min kjære venninne hvor vi grillet og lå på gresssletta og funderte på hvordan det skulle bli når hun flyttet hjem til Bodø. 

I 2013 var jeg inne i mine siste måneder i Wolverhampton i England. Jeg husker jeg tilbrakte morgenen på 17. mai i sengen, hvor jeg så på 17-mai sendingen på nrk.no. Det var en merkelig opplevelse. Bloggen selv bestod mest av outfit bilder på den tiden. I fjor var mai den første måneden som katteeier, og jeg har selvfølgelig bare kattebilder fra den perioden.

2 0 1 0

2 0 1 1

2 0 1 2

2 0 1 3

2 0 1 4

Veldig artig å se hvor mye jeg har forandret meg, både utseendemessig og med take på hva det ble blogget om.

Kunsten å ta vare på seg selv

Det er ikke alltid like lett. Noen ganger forteller hode, hjerte og kropp deg tre forskjellige ting. Og kroppen er den dominerende. Selv om hodet eller hjertet vil noe helt annen, er det gjerne kroppsformen og dagsformen som avgjør. Enkelte ganger er det bare uendelig tungt å skulle få kroppen til å ville det hodet vil. For hodet er klokt, det sitter på kunnskap. Men det hjelper så lite når kroppen ikke vil adlyde.

Kroppen og hodet er venner på trening og jobb. Hjertet pumper ut lykke og stemninga er bra. Så kommer lunsjen. Matpausen. Kroppen sier; "mat, fort fort!! samme hva", og hodet sier "nei, det er ikke samme hva. Spis mer grønt, spis mer frukt, spis egg der er det proteiner." Hodet vet så godt hva kroppen trenger og prøver å gi kroppen signaler om det. Kroppen er tung og vil ikke lytte. "Brunost, syltetøy. Samme hva!"

Om morgenen vil kroppen bare ligge å kose seg i dyna. Stå opp sa du? Nei, kroppen er fortsatt trøtt. Hodet gleder seg allerede til kaffe. Morgenkaffe er det beste. Hjertet gleder seg også, men det plages med denne trøttheten. Hodet glemmer å si ifra at frokosten er viktig, men første glasset med vann må huskes. Frokosten? Brødskive med peanøttsmør eller brunost. Noe raskt og enkelt. Helst noe som er søtt i tillegg. Det virker som om alle tre tror at de skal bli mer våkne så lenge de får noe søtt i seg. Men, bak i hodet lurer en tanke, "det hjelper jo ikke".

Hjertet har så mange drømmer, men føler at de andre to hindrer ganske mye. Om hodet bare kunne vært litt sterkere. Det er jo den som er klokest til å ta avgjørelser. Men hjertet føler at det er kroppen som bestemmer mest. I hvertfall om den en trøtt. Men hva med drømmene til hjertet? Hodet må da også ha noen drømmer?

Hjertet drømmer om å løpe maraton. Men det er jo ingen sin feil at kneet ikke har det bra. Hjertet drømmer og om å bli sterkere. Hjertet drømmer om få slutt på alle uvanene som gjør at ting blir så tungt. Hjertet drømmer mer lykke. Hjertet drømmer om at mentaliteten til hodet skal bli sterkere, at det skal ha mer selvdisiplin. Og at kroppen brukte denne selvdisiplinen til å yte. For hjertet vil lykkes i å bli sterkere, men kroppen prøver å ta snarveier.

Hodet vet innerst inne at ingen av dem når målene sine på brødskiver.

A ragdoll story

God morgen! 30. Mai i fjor kom Dexter og Jax hjem til oss. Jeg kan nesten ikke tro at det har gått et helt år siden da, men samtidig føles det ut som om de har vært er så utrolig mye lengre. Jeg klarer ikke å se for meg hvordan hverdagen var før de kom til oss, og jeg kan ikke tenke meg en dag uten heller. De bringer så innmari mye glede, og vi har hatt mange latterkuler av rare ting de finner på. For meg er de lykke på fire ben og med masse pels. Og det varmer meg godt å se hvor glad gubben har blitt i dem.

Men vi må starte historien fra start. Jeg gikk utrolig lenge og ønsket meg en pusekatt. En ragdoll. Jeg forelsket meg totalt i rasen. Det kom til det punktet hvor det første jeg gjorde om morgenen var å sjekke instagram kontoer dedikert til katterasen ragdoll, og det var og det siste jeg gjorde før jeg la meg. Jeg saumfarte sider til norske oppdrettere dag inn og dag ut i håp om å oppdage noen som hadde et kull eller planer om kull. Kan vel si at gubben skjønte fort at her ble det snart en katt i hus.

Jeg kom etterhvert i kontakt med en lokal oppdretter her i Trondheim. Hun hadde nylig fått ett nydelig kull, men alle var dessverre booked. Men hun lurte på om vi ville være fôrvert for en 1 år gammen hankatt som trengte et hjem. Vi tenkte litt på det, og kom frem til at det ikke var så dumt. Før jeg rakk å fortelle om avgjørelsen tikket det inn en ny mail fra oppdretteren om at det var en kjøper som hadde trukket seg og det dermed var en kattunge ledig. Og for meg ble det rett og slett veldig vanskelig å skulle velge enten eller.

Jeg hadde gjort en god del research også, og de aller fleste kildene rådet å skaffe to katter om eier(e) var mye borte. Både jeg og gubben jobbet mye, og kom til å jobbe mye i fremtiden. To katter alene har i det minste selskap i hverandre. Det var en såpass stor fordel for oss at vi besluttet å si ja til begge.

Etter en liten måned med forberedelser og innkjøp av utstyr var dagen kommet. Jeg hadde heldigvis fri den dagen de skulle hentes, og dagen etter var det 1.mai. Så de fikk noen dager på å bli kjente med oss før vi skulle begynne å være borte deler av dagene. Min gode venninne Natalie stilte opp med bil og med tomme reisebagger reiste jeg spent for å hente dem hjem. Etter en kjøretur fylt med mjauing, kunne jeg endelig slippe dem fri i hjemmet vårt og ønske dem hjertelig velkommen med klump i halsen.

Jax, som på det tidspunktet var litt over 3 mnd og bitteliten, var bekymringsfri fra start. Han sprang rundt i leiligheten og kastet seg iherdig over lekene. Vi tilbrakte og første natten på sovesofaen i stuen for å kunne følge med dem ordentlig. Jeg glemmer aldri den morgenen, hvor jeg våknet og hadde en purrende liten kattepus sovende på brystet. Han følte seg hjemme fra dag en av.

Dexter var litt over året og far til Jax sitt kull. Han brukte naturligvis de første dagene på å lete rundt i leiligheten vår etter de kjære kattungene sine. Det var hjerteskjærende å høre på. Han var jo vandt med et annen hjem og trivdes ikke. Vi fikk stryke han og leket litt med han, men ellers ville han være i fred. Jeg var så glad den ettermiddagen han endelig la seg ned for å slappe av. Det var litt tungt å skulle akseptere at omstillingen for han kom til å bli en lang prosess. Børsting var en evig kamp, og han ville ikke være sosial me oss.

Likevell, jeg ble jo glad i denne herremannen. Den pusen han var den gang og den pusen han er nå er totale motpoler. Og selv om jeg har hatt mange tunge stunder, mange kvelder hvor tårene har trillet i fortvilelse, mange tanker om hvor dårlig katteeier jeg var, så er jeg i dag glad jeg aldri ga opp. Og til tross for alle disse tunge stundene er jeg veldig glad for at vi er her vi er nå.

Han er kanskje vanskelig å børste enda, men Dexter overrasker oss stadig vekk med å tillate nye ting. Da jeg en helg var syk overrasket han meg ved å ligge ved siden av meg og passe på. Og jeg fikk små tårer i øynene den morgenen han kom å la seg i armkroken til gubben helt frivillig. Og gjett om jeg følte lykke da han gjorde det til meg også noen uker senere.

Per dags dato er de herlige herremanner å ha i hus. To litt forskjellige personligheter. En pus som legger elsk på pappesker som er alt for små, og en pus som prater hull i hodet på deg om du ikke gir han oppmerksomhet når han vil ha det. Jeg er idag en stolt katteeier og jeg lærer stadig vekk noe nytt.