I don't want to blog about this

Jeg har slettes ikke lyst å skrive om akkurat dette, men jeg kommer meg inne videre uten. Jeg orker ikke gå rundt å si det til hver enkelt, og jeg orker ikke å svare på "hvordan klarte du det?!" flere ganger. Jeg orker i hvertfall ikke å måtte forklare meg ovenfor kommentaren "klarer du ikke ta vare på tingene dine?!". 

For denne gangen må jeg bare velge å tro at det går ann å være så forbanna uheldig. Jeg har to dager dvelet over hva jeg kunne gjort annerledes. Hva om jeg var enda mer forsinket? Hva om jeg faktisk var i tide og ikke stresset? Hva om det ikke hadde begynt å regne? Hva om ditt og hva om datt. Å analysere etter svar på hva jeg kunne gjort funker ikke. Jeg ble ikke mindre lei meg av det. Så jeg har tatt et valg, jeg var forbanna uheldig. Så enkelt er det. 

For på søndag deiset den nyreparerte telefonen min rett ned i asfalten og fikk to fine sprekker i skjermen. Og det resulterte i at touchen i skjermen ikke fungerer. Så ja. Jeg bare knuste telefonen som ble reparert for 3 uker siden. Tenk dere så kult. Tenk dere følelsen av å kaste bort 2500 spenn. Tenk dere å hvordan det føles. Ja, jeg kunne like så godt bare kjøpt meg ny i stedet for å reparere den. Men da kunne det vært den jeg knuste. Hva er kjipest. Ikke vet jeg. 

Det jeg vet er at den nye telefonen jeg skal ha skal ha et ekstra beskyttelseslag av herdet glass. Den skal og ha ett ganske så greit deksel, om ikke etui. Ja, den skal definitivt ha mobilforsirking. Den skal være fuckings bulletproof ass. Og jeg, jeg skal lære meg å være i tide. Lære meg å slutte å stresse. Lære meg å legge telefonen på ett trygt sted. 

Også lar vi det ligge. Ok. 

Hei, lenge siden jeg har sett deg her!

Lenge siden sist. Til tross for travle dager, trøtte morgener og slitne kvelder så kjenner jeg at jeg savner dette. Og det til tross for at jeg egentlig ikke har tid. Her prøver jeg så godt jeg kan å få skviset inn trening mellom søvn, det sosiale livet og 2 jobber. Nå har jeg faktisk lyst til å skvise inn dette også. Og noe av det viktige her i livet er å gjøre noe av det man selv har kjempe lyst til inn i mellom alt det man må og burde gjøre. Do more of what you love, and love what you do. Det er altså en del av meg som har blitt vandt til at dette skal være en del av hverdagen, så får den resterende delen se om den klarer å henge med. 

Jeg har slukt opp den siste kaffedråpen, og ser på at klokken løper fra meg. Jeg har tenkt til å skvise inn en liten styrkeøkt på armer før klokken når 11:30. Klokken 13 skal jeg være klar til å hoppe på bussen til IKEA, hvor arbeidsdagen er fra kl 14-22 og jeg ikke er hjemme igjen før 22:45. Som sagt, travle dager. Hovedmotivasjonen er lønna. 

Jeg ser forresten etter gode Nike sko til trening i studio og et annet par til jobb. Kom gjerne med tips :)