Hei, lenge siden jeg har sett deg her!

Lenge siden sist. Til tross for travle dager, trøtte morgener og slitne kvelder så kjenner jeg at jeg savner dette. Og det til tross for at jeg egentlig ikke har tid. Her prøver jeg så godt jeg kan å få skviset inn trening mellom søvn, det sosiale livet og 2 jobber. Nå har jeg faktisk lyst til å skvise inn dette også. Og noe av det viktige her i livet er å gjøre noe av det man selv har kjempe lyst til inn i mellom alt det man må og burde gjøre. Do more of what you love, and love what you do. Det er altså en del av meg som har blitt vandt til at dette skal være en del av hverdagen, så får den resterende delen se om den klarer å henge med. 

Jeg har slukt opp den siste kaffedråpen, og ser på at klokken løper fra meg. Jeg har tenkt til å skvise inn en liten styrkeøkt på armer før klokken når 11:30. Klokken 13 skal jeg være klar til å hoppe på bussen til IKEA, hvor arbeidsdagen er fra kl 14-22 og jeg ikke er hjemme igjen før 22:45. Som sagt, travle dager. Hovedmotivasjonen er lønna. 

Jeg ser forresten etter gode Nike sko til trening i studio og et annet par til jobb. Kom gjerne med tips :)

Believe you can and you're halfway there

Hei... Åh, nå lurer jeg på om jeg gjør noe skikkelig dumt, om jeg skulle være så heldig å ha noen internasjonale lesere. Jeg vil jo ikke skuffe noen... Du som er norsk har nokk skjønt det allerede, jeg vil skrive på norsk. I det siste når jeg har prøvd å blogge føler jeg at jeg har beskrevet ting med de samme ordene, og har enkelte ganger lurt på om jeg bare gjør ting vanskelig for meg selv - jeg er jo veldig flink på det. 

Jeg har i flere år sagt til meg selv at jeg foretrekker å skrive på engelsk, men gjør jeg nå det? Jeg har vel aldri gått inn for å blogge på norsk. Men, noe sier meg at det er så mye lettere å være personlig og litt mer ektefølt på sitt egent morsmål. Og det skader vel ikke å prøve, eller hva?
 

Jeg har i det siste slitt veldig med motivasjon og inspirasjon til å blogge, og har til tider vurdert å stoppe helt. Jeg hadde faktisk for en liten time siden veldig lyst til det. Hvorfor skal jeg drive på med noe som til syvede og sist bare plager og irriterer meg når det ikke blir gjort? Likevel, det føles som å gi opp om jeg stopper. Og jeg er vel ikke akkurat mest kjent for å gi opp bare fordi jeg ikke får det til. For jeg har så lyst til å lykkes som blogger, og jeg slutter vist aldri til å ha lyst til det. 

Jeg har altid vært redd for å bli stemplet som rosablogger, men nå når jeg holdt på å gi opp var det noe som sa meg «fuck it, de får kalle meg og bloggen min hva jeg vil - nå gjør jeg det jeg vil uten å være redd for noe». Og det var vell hele poenget med denne oppdateringen.

Imorgen er en ny dag, og jeg har sagt det før, jeg håper at den skal bli en lykkeligere en. Nå skal jeg jakte på en god kalnder app, en som ikke tar for seg dato, men bare de 7 dagene i uka, hvor jeg kan skrive ned faste ting. Ting som ikke forandrer seg fra uke til uke. Jeg må hente inn litt av den selvdisiplinen jeg hadde. Så om noen har tips til app så gjerne fortell! :)

Grr, a little part of me could not to this without translating a few lines in english. But the thing is, I think I want to write in my own language for å while now. But if there are some international readers that want me to translate a few lines at the bottom, please let me know. In general, I am just lacking inspiration to keep blogging. And if I don't find it soon I might even stop. So I am kind of giving it my last try~

- XOX The Girl on Edge