Life outside the windows

God morgen!

I dag våknet jeg til at det travet folk på stilasene og rev tak. Og det bråkte. Og det var så innmari irriterende at det bare var en halv time til jeg skulle opp. Hvorfor begynne å rive tak før kl 7 om morgenen? Også på fridagen min.... Jeg skal ikke klage, jeg kom meg opp iallefall. Men den lille halvtimen hadde vært god å ha, og det hadde vært godt å våkne til ro og fred. 

Neida, det var bare å løpe til badet i halvmørke og skjennes på seg selv for at jeg ikke hadde tatt med meg treningstøyet til soverommet kvelden før. Tanken streifet meg går, i dag tidlig angret jeg bittert. Heldigvis hadde jeg sovet i en av gubbens t-skjortert som er mer eller mindre en kjole på meg. Endelig påkledd kunne jeg tusle rundt å senke alle persienner i leiligheten litt over halveis av vinduet slik at jeg slipper å få blikkontakt med de som traver utenfor vinduet mitt.

Kattepusene skjønner mildt sagt ingenting. Hva i all verden gjør fremmede mennesker rett utenfor vinduene våre? I denne høyden skal mennesker som regel være på innsiden. Det er godt å se at de har lagt seg ned for å slappe av og ikke piler rundt som de gjorde imorrest med sjokkerte øyne og ører som snurret alle veier. 

Så jeg sitter er og sipper kaffe og tenker jeg er glad jeg har planer om å være ute av huset ganske straks. Jeg skal komme meg på ukas løpetrening så snart kaffen er drukket opp. Kjenner jeg gleder meg litt mindre til å komme hjem å dusje... jeg må bare så inderlig huske klær og håndduk før jeg hopper i dusjen.



Good morning! I woke up this morning to people walking on the scaffoldings around my house and tearing up the roof. Noisy ass hell and just 30 mins before my alarms where supposed to ring - on my day off! Can't say I'm not a bit annoyed. I hurried to dress up and walked around the apartment and pulled down the blinds 3/4 of the windows. Just to make sure I won't end up having an awkward eye-to-eye moment with any one of the workers. The cats have finally started to calm down, this morning they ran around with shocked eyes and ears going in all directions. And I am sipping coffee, pretty glad that I am going to the gym soon, and won't be bothered by all this. That is until I get home and have to shower.... 

Wake up happy.

God morgen, kjære omverden! Nå er jeg snart tom for kaffe i koppen og jeg har vært våken i 2 timer allerede. Stod frivillig opp kl 6 jeg. Nå tenker du kansje «hvem i all verden står frivillig opp så tidlig?». Vel, hvem i all verden står opp i siste liten for å starte dagen med stress? Ikke jeg. Jeg har altid likt å ha 2 timer på meg, to timer med meg-tid, før jeg starter å gjøre noe viktig. Det gir meg tid til å la kroppen våkne, det gir meg overskudd og det gir meg lyst til å være disiplinert og få unnagjort viktige ting. Hvis jeg bare får mine 2 timer på å vaske ansiktet, putte på dages ansikt, kle på meg ordentlige klær, spise frokost uten beskymring om tid, nyte en kopp kaffe mens jeg sjekker ut nyheter, vær og finner inspirasjon. 

Ja da har jeg ikke noe imot at jeg de neste 8 timene skal jobbe hardt.

 

Sånn har jeg ikke jo altid vært og tenkt, men sånn har det vært siden jeg begynte å jobbe om sommeren og jeg fort fant ut at det var pyton å stå opp en liten time før man skulle av gårde og vaske kontorer. Dette tok jeg fort med meg videre til skole, etter at jeg i et par videregående år hadde stått opp en liten time før. Jeg tilbrakte morgenene med å sluke i meg mat, sminke meg med bankende hjerte, stresse med å finne noe å ha på meg for så å finne ut av at jeg ikke egentlig hadde tid til å ordne håret. De årene kom jeg også altid forsent til timene. 

Plutselig slo det meg at løsningen var å stå opp en time tidligere. Og hva er egentlig så fælt med å stå opp tidlig? Ingenting. Vi alle er mer eller mindre trøtte når vi våkner, uavhenging av når. Og det å stå opp tidligere betyr gjerne og at man legger seg tidligere også. Med en liten histore bak meg med problemer å få sove, står jeg gladelig tidlig opp for å kjenne kl ti på kvelden at det er på tide å spise kvelds å komme meg i seng. 

Så, hvorfor se så negativt på å komme seg opp tidlig? Hvorfor ikke starte dagen med litt meg-tid? Ikke vet jeg, for jeg digger å komme meg opp. 

Until a couple of years ago I didn't care how my morning was spent. I got up one hour before I had to leave, and started my day with stressing though my morning routines. And ever since I've realised that getting up earlier prevents me from starting my day with stress, I have always gotten up 2 hours before I have somewhere to be or to do. Why start the day with stress?

- XOX The Girl on Edge