Viser innlegg med etiketten friendship. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten friendship. Vis alle innlegg

mandag, januar 25, 2016

Sunday skiing

God mandags kveld!

Idag er jeg rett og slett sliten, og hvorfor det? Fordi jeg begynte på jobb kl 8, så jeg var oppe langt tidligere en hva jeg har vært noen av de siste dagene. Også har jeg fått unnagjort en deilig økt med hurtighetstrening. Den var tung skal jeg si dere, tung og god. Så jeg er sliten på en veldig god måte. Jeg ser egentlig frem til å krype til høys om noen få timer.

Også er jeg sliten da gårdagens fantastiske skitur sitter god i kroppen. Kan egentlig ikke fatte at det ikke er mer en enn dag siden jeg og Veronica var på tur. Samtidig ble søndagen så ekstra lang, bare på grunn av 2 herlige timer ute i frisk luft. Jeg ble så trøtt etter middag igår at jeg duppet rett og slett av på sofaen, og måtte senere på kvelden unne meg en liten flaske brus. Chattet med Veronica og fant ut hun og hadde unnet seg brus. Haha, vi var og er begge slitene. Likevel, vi hadde det så gøy sammen!



Det ble jo som vi fryktet, regn og mildvær, men ut på ski skulle vi! Vi tenkte som så at en liten tur skulle vi klare å få til. Og vi gikk nesten helt til Estenstahytta. Vi snudde da vi hadde vært ute over en time, rett og slett fordi vi tenkte på tilbaketuren og det hadde begynt å regne mer. Vi var og relativt våte, men det var ingen sure miner på oss. Vi var godt hyret, og i godt humør.

På vei nedover fikk vi noen dansker bak oss, og fikk oss en meget god latter da det lå en stykk danske med ski og staver i alle rettninger i en av utforbakkene. Det kunne like så godt vært en av oss, jeg gikk ned den bakken for å si det sånn. Jeg ble etter hvert litt modigere på plogingen og veien hjem gikk i en fei. 



Da vi var tilbake på start kunne vi rett og slett ikke fatte at 2 timer hadde gått så fort, og samtidig så var bare klokken snart 3! Vi var begge ganske enige om at dette hadde vært godt både for kropp og for sjela, og vi var fornøyde med at vi kunne krysse av at vi hadde fått utnyttet snøen som hadde kommet.

Det er relativt lenge siden jeg har stått på ski, sist gang jeg virkelig husker det må ha vært i en eller annen gymtime på ungdomsskolen  Så om det stemmer er det over 10 år siden sist! Ikke rart jeg ikke husket hvordan jeg skulle gå i fiskebein med det første. 



Good Monday!

Started this week with a good agility workout, and I still feel yesterday skiing trip in my body so I'm pretty tired right now. We had so much fun yesterday! I think it was the first time in over 10 years that I've been skiing. It was raining so we thought it would be a short trip, but we almost made it to Estenstahytta before we turned and skied home. We spent around 2 hours out in fresh air, and couldn't believe that it went so fast, and at the same time it was just 3 o clock when we where back to start. 

Sunday was great, as you can see on the pictures of us with big happy smiles. 



lørdag, januar 02, 2016

From 2015 to 2016

Hei 2016!

Igår lå jeg nede for telling og maktet rett og slett ingen ting, men idag er jeg i det minste i bedre form.  Ja, litt i bakrus var jeg i går, men aller mest syk. Hele dagen igår ble tilbrakt på sofaen med ibux og brus. Hosten var værre en noen gang og dagsformen var slapp. Det er den jo idag og, og jeg tror seriøst jeg har rukket å snyte meg 15-20 ganger i løpet av den første våkne timen. Starter med andre ord 2016 med en real forkjølelse.

Men, vi avsluttet 2015 med ett brak! For en kveld, og så gøy vi hadde det! Jeg er litt sint på meg selv for at jeg faktisk glemte å ta med meg kameraet mitt, men men... Ble da noen bilder fordeom!;)





Kvelden var fylt av god stemning, og selv om vi syke (gubben og jeg) måtte drikke oss litt friskere, storkoste vi oss! Kan godt tenkes at jeg bare gjorde det værre for meg selv de neste dagene, men ikke farsken om en forkjølelse skulle få sette en stopper for feiringa. Spesielt ikke når jeg skulle feire med venner. 

I fjord valgte jeg å gubben å ga en rolig nyttårsaften hjemme bare oss og pusene, så det var jo litt ekstra stas i år å være med venner. 

Ekstra gøy ble det jo og når det ble rigget i stand til leken "beer pong". Veldig morsom lek og ekstra gøy blir det jo når konkurranseinstinktet til folk kicker inn. Tror jeg var på det tapende laget alle ganger bortsett fra en. 



Og da klokken nærmet seg midnatt kledde vi på oss og trosset vinden så godt vi kunne. Ut skulle vi å se på fyrværkeri og tenne stjerneskudd uansett hvor dårlig vær det måtte være. Vi skøt riktig nokk ikke opp noe selv, men oppe på langdalen var det jo en fantastisk utsikt utover hele byen som vi kunne følge med på. Så ufattelig fint! og litt deilig at jeg ikke har det på bilde, men at det kun er et minne oss i mellom, alle oss som var der.

Hele to stjerneskudd fikk jeg og gubben futt i og et par bilder knipset før alt sloknet og det var bare å karre seg inn igjen og få i seg varme. Må si det ble en litt unik feiring, men vi hadde det gøy likevel. Alle bildene under bærer preg av vind, og jeg tviholder enten på vottene eller på lua. 




Etter at vi kom oss inn igjen ble det jo så klar litt ringing rundt for å ønske folk rundt om kring godt nytt år. Jeg brukte blant annet face-time til å ringe min søster i Frankrike og en god venninne i Romania. De begge ble veldig glade for det. 

Alt i alt må jeg si at overgangen til 2016 ble ganske bra. Tenk 2016!

Oh, how much fun we had at new years eve. Even tho my partner and I had to drink ourselves free from the cold we both had gotten, we had a really great time! I might be less sick now if we didn't, but no chance in hell that I would let a cold put a stopper to this celebration. Last new years eve we choose to spend it alone at our home, due to being away from the cats most of the christmas and that we just wanted to relax. So this year I really wanted to spend it with my friends.

I had a great time and I hope everybody else had to. We played beer pong and I was on the loosing team every time except for one. It is so much fun when the competitiveness kicks in. 

When we reached midnight we dressed up and braved the weather to go out and watch the fireworks. We had the best view of the city and it was magnificent to watch! What a great entrance into 2016!




lørdag, september 19, 2015

A late apology

Har du noen gang kjent det tomme suget? Det type sug som får det til å føle at det er et bunnløst hull ett eller annet sted? Ett hull med en intens stillhet. Smertefull stillhet. Stillhet fordi noen du er glad i ikke snakker til deg. 



Denne type smerte påførte jeg en jente en gang på ungdomskolen. Jeg kuttet henne gradvis ut. En blid og hyggelig jente som hadde tatt meg under armen da jeg kom til ny skole for noen klassetrinn siden. Jeg kuttet ikke henne ut fordi jeg ville vinne plass hos de populære jentene, men det var noe som fikk meg til å gjøre det. Og det var så himla dårlig gjort av meg. Og det syntes karma også. For stadig vekk kommer karma og biter meg i ræva. Og hver gang blir jeg brakt rett tilbake til disse øyeblikkene på ungdomskolen. 

Hver gang jeg møter denne jenta når jeg er hjemme hos mamma og pappa har jeg så lyst til å prate med henne. Si "hei husker du meg? Du, jeg er virkelig lei meg for at jeg sluttet å prate til deg på ungdomskolen. Jeg har virkelig ikke noen god forklaring på hvorfor, og jeg har over årene lært hva slags smerter jeg påførte deg den gang. Jeg beklager virkelig". For jeg var ung og dum, og hadde så innmari liten peiling på at karma hadde begynt å gro sine røtter alle rede da. 

Ett par år senere på videregående skole skulle det bli min tur. Men først rakk "gjengen" som jeg var med i å fryse ut en jente. Enda en jente for min del. Hvorfor? Gruppepress blir ikke riktig ord, men unge jenter som får en mening om noen rotter seg fort sammen og man lar seg drive med. Igjen sto karma der og så at jeg ikke hadde noen grunn til dette. Denne jenta har jeg aldri møtt igjen siden jeg flyttet i fra hjemplassen, jeg har absolutt ikke peiling på hvordan hun har det. Men jeg er ganske sikker på at jeg må ha påført henne smerte også. Denne gangen var vi flere. Enn å være så urettferdig mot en person....

Da midten av videregående kom sa en god god venninne til meg "du vil ikke være venn med meg", og uansett hva jeg prøvde å si til henne hjalp det ikke. Hun hadde besluttet at jeg ønsket å kutte henne ut. I stedet ble det henne som kuttet meg ut, brått og brutalt. Det var en vond tid og jeg hadde det fryktelig vondt. Og det var førte gangen jeg innså hva jeg hadde vært med på å gjøre mot to andre jenter. Den usikkerheten, den tvilen som fulgte etter. Mange lange kvelder hvor jeg bare satt og lurte på hva som er galt med meg?

Det var vondt og utilgivelig den gang, men i voksen alder har jeg lært meg å tilgi. Vi var unge og dumme. Ja det høres lett ut som en unnskyldning, men det er ikke sånn ment. Jeg har innesluttet meg med at jeg kan ikke gå å bære nag i all evighet. Skulle jeg gjort det hadde jeg hatt mange mennesker som jeg ville gått rundt å hatet i evig tid. For det skulle skje flere ganger. Det holdt ikke med hun ene. Gang på gang skulle karma minne meg på hva jeg hadde gjort. 

Hver gang begynte tankene å rulle. Er det noe galt med meg? Er jeg unormal? Er jeg rar? Hva er det jeg gjør galt hver gang? Hvordan kan jeg forandre meg? 

Nå i de senere år har jeg akseptert at det er ikke alle mennesketyper man passer sammen med. Og det er ikke alle man er ment å holde kontakten med. Det gjør det uansett ikke mindre vondt, og spørsmålene vil rulle om igjen. For noen gang virker det som om folk har problemfrie vennskap, og at det faktisk er meg det er noe feil med. Er drama mellomnavnet mitt? Er det karma som fortsatt driver på å belærer meg om hva jeg gjorde i tenårene?

For hvorfor har jeg vært uvenn med de nærmeste vennene mine? Jeg har to nære og gode venninner som jeg begge var uvenn med i nesten ett år før vi fant tilbake til hverandre igjen. Det er så rart å tenke på. Jeg mener jo at vennskapet bare har blitt enda sterkere av det, men jeg synes fortsatt at det er fryktelig leit at det har skjedd... Det bare er en ring ett eller annet sted som må brytes.

Og jeg skal iallefall starte å bryte denne ringen med å si noe til disse jentene. Jeg har absolutt ikke peiling på om noen av dem leser denne bloggen, men uansett. Kjære jenter, jeg beklager virkelig for at jeg var ung og usikker og lot det gå utover dere. Ingen av dere fortjente å oppleve det jeg gjorde mot dere. Jeg har fått kjenne på hvordan det var å stå i andre enden. Og jeg håper dere kan tilgi meg, slik som jeg har tilgitt "mine" ditchere. Jeg håper dere har det bra. 



tirsdag, mai 12, 2015

Dancing Queens

Jeg er tydelig vis ikke lagd for tidlige vakter lengre. Jeg stod opp syv idag, og jeg har knapt rukket å være hjemme i 2 timer. Likevel er det tredje gangen jeg holder på å sovne mens jeg spiller xbox og 2 gangen jeg faktisk har duppet på senga sammen med pusene. At det er mulig! Men det er jo enda et godt tegn på at kroppen tilpasser seg en rytme, og blir helt rar når man går utenfor den.


Over til noe mye koseligere, bilder fra lørdagen! Jeg har så spreke og kule venninner som synes det var helt greit at jeg legger ut disse bildene. Jeg gikk hele forrige uke og gledet meg som en aldri så liten dancing queen til denne kvelden. Og det tror jeg de også har gjort.

Denne kvelden har ligget i planene helt siden de en gang i April fant ut at jeg hadde spillet Dance Central Spotlight på xbox one.  Ett spill jeg selv ikke hadde gitt så mye oppmerksomhet før jeg skjønte hvor fantastisk artig det ville være på fest. Dance Central Spotlight er et Kinect spill hvor man må gjøre bevegelsene til danserne for å score poeng. Man samler dancemoves og poeng og låser dermed opp nye danserutiner. Artig!

Det var bare alltid en arbeidshelg i veien for min del, men endelig var det fri helg - nå skulle det danses! Kan du tenke deg hvor mye jeg så frem til det? Frihelg OG en lørdagskveld med disse råe jentene.





Enn at fire jenter kan ha det så gøy!  Vi tenkte jo vi skulle ta med de nye danseskillsene våre ut på byen, men vi hadde det rett og slett så festlig at vi ble bare hjemme hos meg vi. Hvorfor dra herfra når stemningen var så rå som den var her? Vi skrudde opp lyden og danset til vi ikke klarte mer. Og dermed bevegde oss videre til push-ups og andre relaterte ting vi ønsket å lære oss. Om jeg var sliten dagen der på? åh ja!

Kan vel trygt si at dette kommer til å gjentaes. Og jeg kan med hånda på hjerte si at disse jentene er gull verdt :)





<3