Å være alene kan til tider være veldig tungt, spesielt når M nesten er borte hele Mandag, Tirdag og Onsdag. Spesielt for meg som har vært hjemmeværende ganske lenge nå. Likevel, etter å ha kommet opp til Stavsett og vært en dag alene her, kjenner jeg at det tunge trykket er borte. Jeg vet jo at jeg trives veldig godt i egent selskap, så var veldig deilig å få det bekreftet på ny.
Ikke at jeg hadde så mye valg da, med den lille og mest sannsynlige muskelstrekken i nakke-skulder partiet. I morges var det nesten helt umulig å bevege hodet, men nå går det mye bedre. Forhåpentligvis er det borte om en dag eller to! Så imorgen kan jeg vel forhåpentlig vis få gjort noe fornuftig. Istedet for å ligge på sofaen dagen lang...
Gjett om jeg forguder dette hjørnet. Sikker på at det er den som har gjort susen! Har jo i bun og grunn vært en fantasisk start på uken, med varmende strikk fra topp til tå. Når vinteren kommer for fult er nokk dette noe folk bare må belage seg på å se meg i ganske så ofte. Og ingenting er så deilig så nøytral grå. Er kansje derfor jeg trives så godt i dette hjørnet?
Vel, forhåpentlig vis blir det litt bedre blogging fremover. Har liksom babla om den deilige tilværelsen i dette hjørnet mange ganger nokk nå~
Just me, rambling on about the very uneventful and relaxing day I've had. My right neck/shoulder area are getting better, and I am sure it is this lovely corner of the couch that's the medicine doing wonder. I have been covered in high knitted stuff and the colour grey today. All this grey is making my mind at ease. Love it.
- xox The Girl on Edge
