That feeling

Turglede. Sol på kinnet. Blå himmel. Vakker natur. Solnedgang. Turkamerater. Sykling rundt om Trondheim. Naturopplevelser. Farger. Utsikt. Frisk luft. Kaffe på verandaen. Gåturer. Glede. 

Jeg savner følelsene disse bildene representerer. Jeg kan ikke helt tro at jeg sier dette, vi er bare i slutten av februar. Vinteren er neppe helt over enda. Men likevel, på en dag som denne med sol og blå himmel klarer jeg ikke la vær å ønske at det kunne vært litt varmere. At bymarka kunne vært snøfritt. Eller at det kunne vært en perfekt sommerdag å gå på fjellet på. Eller en perfekt dag til å ta seg en sykkeltur opp byåsen eller til en annen utkant av Trondheim. 

Da jeg så igjennom instagramkontoen min kjente og kjenner jeg at jeg faktisk ser fram til disse dagene igjen. 

Og det kommer fra meg som er en skikkelig vinterperson. Det er bare det at jeg savner å tilbringe tid ute, og av en eller annen merkelig grunn er jeg ikke like flink å komme meg ut på tur når det er snø, is, sørpe osv. Kanskje må jeg bare ta ett tak i meg og gubben og få til en tur når det passer. Skjerpings liksom. 

Joy. Sun on the cheek. Blue sky. Beautiful nature. Sunset. Companions. Cycling around Trondheim. Outdoor Adventures. Colors. Landscape. Fresh air. Coffee on the balcony. Walking. Happiness.

I kind of miss all the feelings these pictures represent. I looked though my instagram account and realized that I missed these days. I am looking forward to have them again. On a sunny day like this I can't help but wish that it was a little warmer. That there was no snow on the hiking paths. Or that it was a perfect day to bike around the city. 

And all this comes from me, a winter-loving person. It's just that during winter it seems so much harder to get out and spend some time outdoors.

Sunday sunny bicycle ride

God Mandags morgen! Jeg håper alle har hatt en fantastisk helg og at batteriene er fult oppladet. På lørdagen var jeg med jentegjengen, og det var en utrolig koselig kveld. Og søndagen ble tilbrakt med å se mange episoder av Criminal Minds, og gubben fikk tvunget meg ut på sykkeltur. Så alt skulle tilsi at mine batteri var fult oppladet for jeg har hatt en skikkelig helg, og det er en stund siden jeg har følt det. Jeg har likevel ikke nådd fulle hundre prosent enda, og det håper jeg kaffekoppen kan hjelpe med.

Hodet er klar for mandag, men kroppen er ikke helt med. Derfor tror jeg at jeg utsetter ukas første styrketrening til imorgen. Jeg er så stiv og støl at det er ikke måte på. Hvist jeg skal overleve å være på jobb i kveld så må jeg dra frem matta her hjemme og bøye og tøye litt. Man skal ikke undervurdere kroppens smidighet eller bevegelighet.

Når det er sagt var sykkelturen opp Byåsen fantastisk fin. Det var sol og det må jo ha vært den varmeste dagen så langt i April. Første etappe gikk her hjemme fra og opp Selsbakk til svigerfar. Vi hadde en liten pause der fordi gubben måtte få festet rattet som var litt løst. Etter det fortsatte vi opp mot Stavset og til svigermor. Etter litt frukt og sjokolade suste vi hjem igjen. Nydelig tur!

Jeg var ikke noe særlig optimistisk til å sykle i oppoverbakker etter som jeg hadde trent bein lørdagen før. Fikk melkesyre på null komma nikks, og noen ganger måtte jeg bare gi opp å gå. Kondisen fikk kjørt seg skikkelig og den må det virkelig gjøres noe med! Til sist så var jeg nå glad jeg ga etter og ble med! :)

- Vi snakkes!