Hello April!

Hei kjære April!

Jeg er litt sen med å ønske deg velkommen, det må jeg bare beklage for jammen er du flott. Til tross for at du brakte oss snø på fredagen, og vi lukket øynene og håpte det bare var en spøk, så bringer du oss sol og blå himmel i dag! Selv om bildene er tatt på denne dag i fjord og knoppene ikke er kommet like langt i år, så vet jeg at det e dette du bringer. Du er den herlige måneden hvor ting skal bli grønt igjen. Det er iallfall det jeg håper på. For selv om Mars sviktet litt på å gi oss vårtegn, så er jeg sikker på at du vil levere.

Kjære April, jeg er klar for varmere dager. Jeg er klar for deilig vårlukt. Spesielt den som du lokker frem når bakken tørker etter et regnskur. Jeg er klar for knopper på trærne og hestehov i veigrøften. Jeg er klar får å se at du bringer bakken til livet og nyte alt som spirer og gror. 

Jeg er fullstendig klar over at du har et potensiale til å bli en kald måned, ingen år er like. Men jeg velger å tro på at du er vårens månede i år. 

Sunday sunny bicycle ride

God Mandags morgen! Jeg håper alle har hatt en fantastisk helg og at batteriene er fult oppladet. På lørdagen var jeg med jentegjengen, og det var en utrolig koselig kveld. Og søndagen ble tilbrakt med å se mange episoder av Criminal Minds, og gubben fikk tvunget meg ut på sykkeltur. Så alt skulle tilsi at mine batteri var fult oppladet for jeg har hatt en skikkelig helg, og det er en stund siden jeg har følt det. Jeg har likevel ikke nådd fulle hundre prosent enda, og det håper jeg kaffekoppen kan hjelpe med.

Hodet er klar for mandag, men kroppen er ikke helt med. Derfor tror jeg at jeg utsetter ukas første styrketrening til imorgen. Jeg er så stiv og støl at det er ikke måte på. Hvist jeg skal overleve å være på jobb i kveld så må jeg dra frem matta her hjemme og bøye og tøye litt. Man skal ikke undervurdere kroppens smidighet eller bevegelighet.

Når det er sagt var sykkelturen opp Byåsen fantastisk fin. Det var sol og det må jo ha vært den varmeste dagen så langt i April. Første etappe gikk her hjemme fra og opp Selsbakk til svigerfar. Vi hadde en liten pause der fordi gubben måtte få festet rattet som var litt løst. Etter det fortsatte vi opp mot Stavset og til svigermor. Etter litt frukt og sjokolade suste vi hjem igjen. Nydelig tur!

Jeg var ikke noe særlig optimistisk til å sykle i oppoverbakker etter som jeg hadde trent bein lørdagen før. Fikk melkesyre på null komma nikks, og noen ganger måtte jeg bare gi opp å gå. Kondisen fikk kjørt seg skikkelig og den må det virkelig gjøres noe med! Til sist så var jeg nå glad jeg ga etter og ble med! :)

- Vi snakkes!