A godmother's pride

God kveld!

Da er jeg 25 år i et lite kvarter til, og jeg tenkte jeg skulle bruke det til å skrive litt om det herlige besøket jeg var på tidligere idag. For etter joggeturen og at jeg hadde fikset meg svippet mamma meg utover til Storvika hvor mine kjære venninne Linn-Eli og min venn Jørgen har bosatt seg. De er foreldrene til lille søte Elina som jeg er Gu'mor til. 

Jeg tar alltid turen innom dem når jeg er hjemme. De er så godt som familie, kanskje ikke i blodet, men jeg har vært så tett med dem at jeg regner dem som det. Og da er det ekstra stas å få være gu'mor til deres første fødte. Det begynner også å bli ekstra gøy å være gu'mor til denne jenta nå som hun har blitt så stor. 

Det fascinerer meg hver gang jeg her hjemme her i nord, for jeg som ser henne så sjelden ser virkelig hvor mye hun har vokst siden sist. Jeg kikket litt tilbake på innlegget jeg skrev da jeg var her i første helgen i desember i fjord. Og da fikk jeg se henne gå for første gang. Altså, hun hadde lært seg å gå for lenge siden, men jeg fikk ikke se det med mine øyne før da. Og det var stort. 

Denne gangen var det virkelig artig å få oppleve hvor mye hun har utviklet språket. Du kan snakke til henne og hun forstår det, selv om du ikke alltid forstår henne. Det er så utrolig gøy å høre på henne. Jeg storkoste meg med alle samtalene vi hadde. 

Vi lekte alt fra titten-tei til å blåse på en liten trå bit fra et ullgarn. Vi hoppet på hoppekua, vi koste oss med vannmelon, og vi satt i bilen og sang. Men det å blåse på den ulltråbiten tror jeg var det morsomste gu'mor kunne funnet på å gjøre. For hun storkoste seg, skrattlo, og hermet. Vi hadde det så gøy!

Det ble og noen rolige stunder der hun satt å så på barnetv, så jeg kunne få skravlet litt med både Linn-Eli og Jørgen. Det ble snakk om alt fra jobb, klær, familie og turen de gjorde til syden tidligere i vår. Også ble det trukket x antall kaffekopper. Det må liksom alltid til. 

Og der var jeg plutselig blitt 26 år. Etter en god natt søvn skal det feires, og jeg gleder meg til å se familie på bursdagskaffe på ettermiddagen. Selvfølgelig er Jørgen, Linn-Eli og Elina bedt, så jeg får sett dem en gang til før jeg reiser hjem igjen. Jeg gleder meg. 

To see you run for the first time

Bildene har jeg fått lov av foreldrene å vise. 

God lørdags kveld!

For akkurat en uke siden satt jeg i stuen til kjære Linn-Eli og Jørgen og koste meg. Og det er nettopp denne koselige kvelden jeg har lyst å mimre om akkurat nå. 

For da jeg kom til dem forrige lørdag kom jeg til et koselig hjem. Ett hjem som bar preg av å være under oppussing og som viste tydelige tegn på at her bodde det ei lita pie. 

Ei lita pie som det første kvarteret var ørlite sjenert og reservert, men så snart det var over stolt eksklamerte stolt "boka!" og så fornøyd satte seg i sofaen for å lese i den. En flott liten bok med masse bilder av forskjellige dyr. Men det som var mest stas og fikk gu'mor hjertet til å svulme var å se denne lille pia løpe rundt i stuen. Selv om det er en stund siden hun har lært seg å gå, så var det første gangen jeg så det selv med mine egne øyne. 

Den lille pia prøvde flere ganger å komme seg ut av ytterdøren. I ett tilfelle hadde hun til og med tatt støvlene på. Da det ikke ble noe tur ut den spennende døren, fant hun seg fint i å vandre rundt i stuen med støvlene på. Like glad i sko som sin mor! 

Noen av de koseligste øyeblikkene var da hun ville løpe fra kjøkkenet og inn til stuen og i armene til mor. Jeg har mange artige bilder fra det øyeblikket. Det var kjempestas å se hvordan noe så enkelt kunne glede en liten pie så mye. Hun sprang hver gang med det største smilet om munnen. 

Det andre øyeblikket var da vi satt å trillet en angrybird bamse til hverandre - jeg og henne. Gu'mor og gu'datter. Det startet med at vi kastet til hverandre, jeg fra gulvet opp til henne på sofaen. Med litt assistanse fra sin pappa fanget hun den og kastet den tilbake. Ikke alltid like treffsikkert, men for en latter som runget da jeg måtte kaste meg til siden med utstrakte armer i et forsøk på å få tak i den. Eller når jeg måtte krabbe på alle fire for å hente bamsen når den havnet på en helt annen side av rommet en hvor jeg satt. Vi havnet til slutt på gulvet begge to og trillet den til hverandre.

Men en aktiv pie blir til slutt en sliten pie. Det er jo heller ikke helt enkelt å være liten med snørrete nese og litt sjanglete form. Så til slutt var det tid for at den lille pien å sove. Og for oss vokse å lage oss mat, se tv og snakke om alt mulig! 

Er det en ting som for sikkert bekrefter at jeg har blitt eldre så er det temaene vi prater om når jeg og Linn-Eli treffes. Fra å handle mest om mote, sminke, stil og neste hårfarge, handler det nå mer om hus, interiør, familie og fremtid. Ikke at det gjør noe, det er like koselig å treffes  uansett. Det viser bare at vi får andre prioriteringer etterhvert som livet utvikler seg. 

Men ting er fortsatt ganske sikkert - vi er ganske like! Både jeg og Linn-Eli har samme frisyre blant annet. Jeg kort og blått, hun kort og mørkt. Det er noe som jeg alltid har satt stor pris på i vårt vennskap. Vi er ikke redd for å være for like. Vi har aldri vært redd for å møte opp på skolen i nesten helt like anntrekk. Vi har aldri kranglet om hvem som skulle få kjøpe en genser om vi begge falt pladask for den. Vi har akseptert likheten vår, og det gjør vennskapet vårt så sterkt! 

Jeg kan ikke annet en å avslutte dette innlegget med å si takk til Linn-Eli, Jørgen og Elina for at jeg fikk komme hjem til dere en koselig lørdags kveld. Gleder meg til neste gang! :)

Memories of Saturday a week ago: I was visiting my dear friends Linn-Eli and Jørgen, and got to spend some time with my dear goddaughter. She was a bit shy at first, but it didn't take long until she was running around. My godmother heart grew big with joy when I saw her run around for the first time. It's a while since she learned to walk, but I hadn't seen it with my own eyes yet. We also played and had fun, just me and her. It was so precious! 

After she went to bed it was time for us grown-ups to have some catching-up on each other lives. The things we talked about have changed over the years and it is fun to see how our lives evolves. It was a great saturday and I am already looking forward til next time. 

Proud godmother

God morgen! 

Idag sitter jeg her med kaffekoppen min og gleder meg til neste helg! For torsdag i neste uke hopper jeg på et nordgående fly i to tiden for å besøke bekjente og familie i nord. Og det gir meg samme sommerfuglene i magen å tenke på, som om jeg skulle dratt hjem til jul. Nesten iallfall, men ja jeg gleder meg utrolig mye. Jeg gleder meg til å se og få førjulsstemning, til julekonsert og kanskje noe julebakstbaking? Jeg gleder meg til å gi mamma og pappa en real god klem og jeg gleder meg til å spise mammas mat. Alltid godt det. 

Men, det er ei lita pia helt spesiell for meg jeg gleder meg veldig til å se igjen. Nemlig den søte tuppa jeg er gudmor til. Det begynner å nærme seg et halvt år siden sist jeg så henne, og på den tiden har hun blant annet lært seg å gå og løpe. 

Hun har lært seg å si "batman", og det digger jeg henne for. Og jeg er så spent på hva annet hun har lært seg. Og jeg er spent på hvor utslitt Lillabror, bamsen jeg ga henne i dåpsgave, har blitt. 

Jeg er en stolt gudmor, og har absolutt ikke tenkt å legge skjul på det. Det er første gang en så nær venninne av meg har fått barn, og første gang jeg er gudmor til noen. Jeg tror nokk jeg hadde følt meg ekstra nær denne jenta uansett, gudmor eller ei, men jeg er veldig stolt av å få lov til å være det for henne. 

Bildene er fra da jeg og gubben reiste hjem til jul i fjor, og fikk komme på et ekstra koselig julebesøk. Og selv om det ikke er like nært jul denne gangen, vet jeg at det kommer til å bli et like koselig førjulsbesøk. Jeg gleder meg!

Today I'm sitting here with my cup of joe and thinking about the fact that next thursday I'll be jumping on a 2'o clock airplane to visit my hometown and the people I hold dear there. I can't wait to see their faces again, to hug my mum and dad, and to eat mums cooking again. But, I am a proud first-time godmother, and there is a special little girl I am a bit extra excited to see. It's been about 6 months since last time, and she have learned to walk!

This girl is special to me. Both because she's a dear friends daughter, and because I get the honored chance to be her godmother. The pictures is from last christmas when my partner and I went home for christmas. This time it will be a pre-christmas visit, but it will be just as fun I'm sure!