A fine visit

Etter den vellykkede telturen vår, kom vi hjem til mammas hjemmelagde fiskegrategn. Dette var det gubben som hadde ønsket seg før vi dro oppover. Storfornøyd var han! Senere på dagen ble det kaffe og kake for å feire pappas bursdag. Der var det hyggelig å treffe på onkler og tanter man ikke hadde sett på en stund. 

Da onsdag ble til torsdag kom Linn-Eli, Jørgen og lille Elina på besøk. Da ble det restekaker og kaffe.  Lille Elina hadde bursdag dagen før, hun deler dag med pappa, og det synes jeg er litt stas. Fra gu'mor(meg) og gubben fikk hun ett par praktiske støvler i gave. Det blir kjekt å ha når hun skal starte i barnehagen. Mamma hadde og strikket en nydelig kjole som hun også fikk. 

Som planlagt ble jeg og gubben med den lille familien på tre hjem til Reipå. Vi hadde handlet inn til storslått middag vi skulle kose oss med ute i paviljongen deres. For noe fint vær hadde vi ikke. Men men, man må jobbe med det man får ikke sant? Etter en blund kom Elina ut sammen med oss og fikk prøve støvlene ute og jeg fikk sett den flotte sandkassen hun hadde fått.  

Da tiden var inne for en matbit lagde vi oss smørbrød, og Elina fikk spise sammen med oss. Gubbene måtte hele to ganger på butikken før vi kunne lage oss mat. Da de kom tilbake etter første handletur kom Jørgen leende ut til oss og kunne fortelle at joda, de hadde husket å kjøpe glutenfri brød, men brød til alle andre enn meg hadde de glemt. Synes både det er artig og flott at jeg for en gang skyld ikke var den som ble glemt ;)

Elina fikk låne hatten til gu'mor da brødskiven hennes ble for kjedelig. Med den koset hun seg mens hun lekte "borte-bø"med alle oss. Virkelig sjarmerende å se på! Jeg tror denne jenta her blir like glad i hatter som gu'moren sin. Da hun etter hvert skulle legge seg for natten satte vi igang med å stelle istand til mat.

Se så søt!

Jørgen var grillmester mens jeg og marius stelte i stand fløtegratinerte poteter og soppstuing. Og vi som var beskymret for at det var lite kjøtt fikk etterhvert bekreftet at svinebiff, flintstek og biff kan bli litt i meste laget. For med tilbehør med så mye fløte i så blir man fortere mett, men det var så innmari godt! 

Jeg satt selvfølgelig til slutt og trådde i meg biff, nytter ikke hvor mett jeg er - biff skal jeg ha. Kan nesten ikke tro jeg har vært vegeteraner i nesten 8 år hæ? 

Ser det ikke godt ut eller hva?

Må bare le, for hva foregår her?

Ble et bra bilde til slutt ;)

Linn-Eli hadde og spart en flaske hvitvin til jeg kom på besøk, noe som jeg synes er kjempehyggelig. Det ble en utrolig morro og hyggelig kveld hvor praten satt løs og paviljongen fyltes med latter. Jeg og gubben koser oss fælt når vi er sammen med disse to. 

Jeg håper virkelig det ikke blir så lenge til neste gang vi begge er i nord igjen ;)

A night in a tent

Heisann, Jeg er her bedre sent en aldri for å fortelle dere hvordan det egentlig gikk å sove i telt. Rent praktisk så var jeg jo klar over at turen i seg selv kom til å bli grei. Det var selve sovingen i telt som jeg gruet meg til. Samt det å være inneklemt på et så lite område uten de største mulighetene til å komme meg unna om det uheldigvis skulle være en edderkopp som fant veien inn.

Noe av det siste jeg mumlet til gubben var at han ikke måtte skremme meg om det var en edderkopp i teltet når vi våknet, men bare ta den og ti still. For jeg har det innmari fint så lenge jeg slipper å se dem.

Selve sovingen gikk da greiere enn forventet. Jeg må si at soveposen jeg kjøpte meg var innmari behagelig. Jeg våknet flere ganger om natten fordi ubevistheten min ikke klarte å roe seg helt ned, men jeg sovnet like fort igjen. Våknet en gang av at jeg frøs til tross for at jeg sov i mitt tekniske undertøy fra Kari Traa. Men rundt om kring halv 7 våknet jeg glovarm, klam og svimlende svett. Da sto solen rett på teltet, og jeg var pissatrengt nokk til å karre meg ut. Og jammen rakk jeg akkurat å unnagjøre meg med morgenskvetten før hurtigbåten kom dundrene forbi.

Hadde jeg vært hjemme hadde jeg gått rett og lagt meg igjen, men her fristet det mer å holde meg ute. Til tross for hurtigbåtens drønn var det idyllisk, og det måtte bare taes ordentlig inn. Blekstille sjø, sol og skyer som et slør over himmelen. Fuglekvittring og bølger som slo mot stranden. Det var bare å sette seg ned på berget å nyte!

Etter hvert ble det tid for frokost, og menyen bestod av godt stekt bacon og speilegg. Vi fyrte også opp bål med de siste restene av ved vi hadde og lagde oss ordentlig bål kaffe. På rangen av hva god kaffe er så er det bålkaffe som topper. Ingen ting slår akkurat det. Og om noen skulle lure så er det kokmalt kaffe som havner på nr 2, foran presskanne og maskinkaffe. Om det er naturen som får bålkaffe til å smake så fantastisk kan man jo bare undre på.

Etter det tilbrakte vi morgentimene på berget ved bålet hvor vi fikk øye på tre seler som svømte rundt noen berg lengre ut i havet. To av dem fant etterhvert noen stener, som akkurat lå under havoverflaten, som de la seg for å hvile på. Dette fikk det til å se ut som om de bare lå å fløt på havet. Vi koset oss med å følge med på dem i kikkerten.

Den tredje av dem var vist mer fornøyd med å svømme rundt å undersøke. Utrolig artig å få følge med på disse den lille tiden vi fikk med dem. Det var jo på vei til å bli full flo og havet steg etterhvert for mye til at de kunne ligge på stenene mer.

Da var det på tide på pakke ned teltet, samle tingene og ordne sekkene. Gubben ville veldig gjerne fiske litt til før vi dro så da bar det utover til de store bergene igjen. Jeg tok livet med ro mens jeg nøt synet av gubben som var i sitt ess. Om sider tikket det inn en melding om at kyssen var på vei, og da var det på tide å rusle tilbake til parkeringsplassen. For hen herlig tur!

Og om noen lurer - ja, det blir definitivt flere fjellturer på meg ;)

That need to organize

Hei og velkommen til mitt lille rotete hjørne. Eller, skrivebord. Hvor mange ganger har jeg ikke skrevet om at jeg må bli flinkere til å organisere og planlegge? At jeg må fylle kalenderen og skrive to do lister. Og følge dem. Hver gang er det akkurat det jeg låser meg fast i. Hvist jeg ikke følger listen eller kalenderen, hva er poenget? Og da detter jeg av. Jeg tror det er på tide å innse at til tross for to-do lister så må det være lov å være litt fleksibel, for det går ikke an å planlegge å være spontan. Det går heller ikke an å planlegge det uventede.

Ikke at jeg er en veldig spontan person, men det hender jeg skal møte en venninne ut av det blå eller blir ringt av jobb. Og da gjelder det å kunne godta at ting på lista blir gjort imorgen i stedet. Forhåpentlig vis. For de vil bli gjort. Jada, du må bare synes jeg er teit som ikke har innsett dette før. Men noen ganger er det alt for lett å se på det ugjorte som et lite nederlag. Og det er lett å bli oppgitt over hvor lite produktiv man er, eller hvor lite selvdisiplin man noen gang klarer å ha. Når jeg prøver å være streng med meg selv og få gjort ting, hender det ofte at jeg er for streng.

Så denne gangen har jeg lovet meg selv en rikelig dose med tålmodighet og fleksibilitet. Det tar tid å bli vandt med å huske å plotte inn jobbvaktene på kalenderen på dataen. Men det er en flott rutine å ha, for da har jeg oversikt her hjemme også. Og da slipper jeg å føle at det er krise når jeg glemmer å sjekke vaktskjemaene på jobb. Og jeg slipper å sitte på søndager å lure på om jeg hadde tidligvakt eller ikke.

Samtidig er kalenderen ett fint verktøy å planlegge trening og blogg. For her gjelder det også å være mer konsekvent men likevell fleksibel. Jeg bruker tross alt en digital kalender nettopp fordi den er redigerbar. Her hjemme har vi også en kalender i papirutførelse slik at jeg vet når gubben er på jobb og han vet når jeg er på jobb.  Her skriver vi også opp middager og avtaler. Greit å ha oversikt over hvor sin bedre halvdel er og om de glemmer en avtale eller trenger påminnelse.

Her pleier jeg og gubben fra tid til annen å planlegge middager ukentlig. Hender at vi faller litt av rutinen og glemmer det, som oftes skjer det når vi har vakter slik at middager utgår. Det er iallfall ikke til å skjule at planleggingen av middager ukentlig gjør at handleturer blir mer effektiv. Ikke minst blir det mindre turer, og mindre spontankjøp.

Kall meg gjerne gal som ALLTID går tilbake til å planlegge igjen, selv om jeg her deler negative erfaringer. Men det er så mye mer negativt med uplanlagte dager, for da klarer jeg hverken være konsekvent eller produktiv. Og fleksibiliteten blir jo helt på trynet for jeg ender alltid opp med å gjøre ting i siste liten. Og det vil jeg ikke ha noe av.

Og nå skal jeg huske å skrive på to-do lista at vi trenger en ny aktivitetskalender for denne er snart ferdig! ;)

Late night fishing requires chocolate

Ah, i går kveld (host:natt) da jeg la meg hadde jeg bestemt meg for at idag skulle jeg være frisk og få ting gjort. Det skulle vise seg å ikke være så innmari lett. Jeg startet så fint med å ordne meg frokost, en kopp kaffe og pretty little liars på Tv skjermen. Jeg fikk til og med satt på enda en maskin med klær! Men..... der stoppet liksom det hele. Denne kroppen min var ikke helt med på å være frisk idag. Det er åpenbart at det sitter noe igjen i kroppen. Noe som jeg synes er så slitsomt når hodet mitt er klart og går for fulle gir igjen.

Så da jeg ble spurt om å bli med på kino av Veronica kunne jeg ikke si nei, trengte noe som kunne hale meg ut av huset. Jeg var nesten begynt å bli sikker på det var alle dagene inne som førte til tett hode. og kanskje mangel på sosialisering? Det var iallfall utrolig koselig, Veronica er jo en ekte minions fan - og jeg digger det! Fantastisk film, som anbefales foresten! Det var utrolig herlig å sitte i en kinosal rungende av latter. Og det var jo et pluss at jeg bare nøs ett par ganger.

Nå har gubben dratt på enda ett nattskift, og jeg har redigert en ny bunke med bilder til dere! 

Da den lille familien på tre forlot oss for å putte lille Elina i seng, var det på tide å slå opp teltet. Vi hadde tidligere på dagen sett oss ut en bra plass å slå det opp på. Og jeg skal love dere jeg var spent på hvordan dette skulle gå.

Som vanlig når jeg og gubben skal gjøre slike ting sammen, ender det opp med ett par gloser og noen minutter hvor vi er irritable på hverandre. Og å slå opp telt sammen var ingen unntak. Men, etter at jeg bestemt påpekte at skal dette bli noe vi skulle gjøre sammen måtte han ha tålmodighet til å lære meg å slå opp telt ordentlig. For jeg synes ikke det er greit at vi skal på tur sammen også skal jeg stå å se på at han gjør jobben. Så det gikk seg til, og jeg kan nå med sikkerhet slå opp ett telt. Joda, jeg har gjort det før, men ikke kunnet det på ordentlig. Følte meg med ett litt nærmere å være det friluftsmennesket jeg ønsker å være.

Med ferdig oppslått telt, liggeunderlag og sovepose utrullet var det tid for å flekke frem fiskestengene, ta med sjokoladen og gå oss en tur ut til bergene for å fiske. Det endte med to kast og to tap av sluker for min del, for jammen ta var det grunt! Ikke er jeg noe erfaren fisker heller, så å fylle fjorden med pappas sluker så jeg ikke likt.

Jeg nøyde meg heller med fantastisk natur og å følge med på gubben. Det er noe helt egnet å følge med på din bedre halvdel gjøre noe han digger. Også fikk jeg noen fantastisk fine bilder av han, sjøen og solas kveldstråler.

Etter en stund var det på tide å rusle tilbake til teltplassen og lage seg kveldsmat. Vi hadde jo før turen kjøpt oss Real turmat, som skulle være middagen/kveldsmaten på turen. Tenk at enkelte av disse posene er glutenfrie, råbra!

Vi så oss nøgd til å bruke litt av bålkaffe veden våres, etter som knott og mygg ble forferdelig innpåslitne. Satt til slutt midt i røyken og spiste! Etter at vi hadde fått i oss mat ble det etterhvert så kjølig at det var på tide å russle inn i teltet for å sove.

Er dere spent på hvordan det gikk? Da får dere følge med på når neste bildedryss kommer ;)

Natta!

Bonfire & Camping

Da er jeg tilbake i bloggenes verden etter ett utrolig koselig opphold på selstad, hos mine foreldre. Tanken min var jo å oppdatere bloggen underveis, men slik gikk det bare ikke. Da batteriet på mac'en døde, ble den glemt og hver minutt ble brukt til hygge med familie og kjente. Og det synes jeg var helt greit. Jeg sitter nå på en haug av bilder fra en flott uke i nordland jeg har lyst å dele med dere. Etter som det er en haug av bilder, bokstavelig talt, blir jeg nøgd til å dele den opp i flere innlegg. Men det går da vel greit? :)

Formen er litt skrall, da jeg kom hjem til Trondheim med betente bihuler og slapphet som sitter godt i kroppen. Til tross for det har jeg idag fått pakket ut og begynt å vaske turklær og diverse. 

Med en så herlig gubbe som jeg har, som har handlet suppe og appelsinjuice, satser jeg på å komme meg rimelig fort. Jeg vil jo aller helst få utnyttet den siste ferie uka, ikke ligge på sofaen...!

Uansett, vi får starte på'an igjen der jeg forlot dere forrige gang - på vei til Hornesset. Som er et idyllisk feriested litt avsideliggende fra bygd og trafikk. Det finnes en del hytter der, og er ellers ett populært turområde. 

Her har man solen lenge utpå kvelden, fine sandstrender mellom bergene og en utrolig vakker utsikt. Jeg angrer absolutt ikke at vi valgte å legge turen hit. Heldig med været var vi også! Den skumle "første" teltturen endte opp med å bli et minne for livet!

Jeg måtte jo selvfølgelig tipse Linn-Eli og Jørgen om at vi skulle dit, og at de bare måtte komme å grille pølse med oss om de ville. Noe de selvfølgelig sa ja til, og lille søte Elina fikk være med. 

Det ble bålkos og grilling av pølser for oss voksne, mens lille Elina var opptatt med å teste ut smaken på sand og skjell. Rett og slett en utrolig koselig måte å hygge seg på når man ikke har treftes på en stund. 

Bilder forteller mer enn ord her, se som vi koser oss da!